Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av trebindsverket Norsk Innvandringshistorie) har i CULCOMS forrige mandagsseminar (se tidligere omtale her) presentert sin tilnærming for et mulig forskningsprosjekt: Han vil samle livshistorier av innvandrere (supplert med statistiske data, avisartikler etc).
Livsfortellinger er en kilde til selvforståelse, og gir opplysning “om hvordan det var”, sa han. Å bevare denne typen historisk kunnskap er også viktig. “Historien handler er ikke bare om og for majoriteten”. Denne biografisk orienterte metoden “Life Stories” er blitt populær i antropologi på 80-tallet.
Mange spørsmål ble debattert: Hvor representative er enkelte livshistorier for en innvandringsgruppe? Er det hensiktmessig å studere enkelte grupper? Hvilke intervjuteknikker skal brukes? For Knut Kjeldstadli er det viktig å unngå “metodologisk nasjonalisme”, å unnå å se nasjonalstaten som overordnet tolkningsramme.
LES MER
Samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent. Intervju med Knut Kjeldstadli (UiO)
Hayri Kilincs liv blir norsk historie (Aftenposten)
Innvandrerne former det norske – om Kjeldstadlis forskning (Apollon, 1.4.02)
Key Concepts and Debates in Linguistic Anthropology: The Life History in Anthropology (Emory University, Atlanta)
Aili Aarelaid-Tart: The Estonians’ Adaptation to New Cultural Realities – en antropologisk studie om migrasjon ved hjelp med “Life History approach” (anthrobase.com)
State-centered Methodological Nationalism: Discourses and the Construction of Society
Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av…