islam | antropologi.info

«Når kristne kvinner snakker om sex»

Published on November 3, 2005 by lorenz Posted in islam, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt “muslimsex”. I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg samlet ti forknytte, frigide middelklassekvinner som fortalte om sine problemer med orgasme, om stress for å tilfredsstille skjønnhetsidealer, om frustrasjoner og skam. Alt for å fylle seeren med fordommer, og kjenne hvor deilig de selv lever.

Innvandrerkvinners underliv har fått absurd oppmerksomhet fra mange grupper i Norge. Det er kanskje på tide å ta en tur til psykologen og finne ut hvorfor.

>> les hele innlegget

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt "muslimsex". I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg…

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

Published on October 21, 2005 by lorenz Posted in islam, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(LENKER OPPDATERT 30.11.2023) Har æresdrap noe med islam å gjøre? Det er et spørsmål som kommer opp med jevne mellomrom. “Flere hundre drap. Mangelfull statistikk og underrapportering gjør det umulig å fastslå omfanget av æresdrap i Midtøsten, men de anslås til flere hundre i året”, skriver Morgenbladet.

– Det er ingen sammenheng mellom islam og æresdrap, og islamsk lov forbyr denne praksisen, sier Sayyid Muhammad Hussein Fadlallah, en av verdens fremste shiamuslimske skriftlærde til Morgenbladet.

Avisa spør også Diane E. King, professor i antropologi ved American University of Beirut. Hun sier:

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektssystemer. Det vil si samfunn hvor slektsidentitet, arv og bosted bestemmes av slektens menn alene. I motsetning til i Vesten defineres familien her gjennom mannen. I patrilineære samfunn danner de mannlige etterkommerne av en stamfar en identitetsgruppe. Denne gruppen deler ære, og i flere tusen år har det vært kvinnens rolle å beskytte slektens ære.

Hun forteller at hun aldri har hørt om tilfeller av æresdrap i Indonesia, det mest folkerike muslimske landet i verden, og som har tradisjon for bilineære slektsystem:

– I patrilineære samfunn tar ære form av en gruppebevissthet gjennom tidligere, nåværende og fremtidige generasjoner. Æren blir viktigere enn selve livet. Selv om det er en forferdelig pris å betale, må en jente som vanærer familien sin, elimineres.

>> les hele saken

Kommentar: Dette er en interessant sammenligning. Men det er ingen forklaring på hvorfor jenta må drepes.

SE OGSÅ:

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn (Axess.se)

Et spørsmål om ære – om Unni Wikans bok, “For ærens skyld. Fadime til ettertanke”

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

(LENKER OPPDATERT 30.11.2023) Har æresdrap noe med islam å gjøre? Det er et spørsmål som kommer opp med jevne mellomrom. "Flere hundre drap. Mangelfull statistikk og underrapportering gjør det umulig å fastslå omfanget av æresdrap i Midtøsten, men de anslås…

Bekymret over “muslimenes avsondring” – Paranoid antropolog kritiserer mangfoldsideologien

Published on October 7, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, Europa, innvandring migrasjon, islam, kristendom, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at “flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker”. Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en “etnifieringsprosess”:

Vissa entreprenörer bortser från alla skillnader (till exempel kulturella, nationella, religiösa, språkliga, utbildningsmässiga och klassmässiga) mellan muslimer och försöker konstruera en homogen etnisk minoritet med en viss särpräge.

Å opprette egne enklaver i byer må også ses i denne sammenhengen, mener han:

Att muslimer drar sig undan i egna enklaver är ett europeiskt fenomen som inte helt och hållet kan reduceras till majoritetsbefolkningars islamofobiska eller rasistiska tänkande. Det handlar också om att många muslimer har andra uppfattningar om vad som är bra/dåligt och rätt/fel än infödda européer.

(…)

Många muslimska föräldrar, islamister och andra, är i regel djupt skeptiska till västvärlden; den uppfattas som moraliskt förvildad. I vardagslivet kommer detta till uttryck i olika åtgärder för att skydda barnen: man placerar dem i konfessionella skolor, i Koranskolor, man flyttar till segregerade områden och så vidare.

(…)

Islamiska skolor och moskéer ingår i ett större urbant sammanhang där det har etablerats olika typer av ”etniska” inrättningar för service och tjänster.

>> les hele saken i Axess 5/2005 (link oppdatert)

Det er blitt politisk korrekt å kritisere mangfoldsideologien. – Imamer forsøker å utnytte den, mener Carlbom og skaper frykt.

Det som kan kritiseres ved slike artikler er at de er altfor ensidige fordi de kun fokuserer på muslimene. Artikkelen hadde vært mye mer interessant hvis forfatteren hadde satt saken i et større perspektiv: Hvorfor nevner han ikke de konservative kristne i samme slengen? De har også sine egne skoler, aviser, kleskode etc? Hvorfor nevner han ikke de velstående som også bor avsondret i egne enklaver, sender barna på privatskoler etc? Hvor mye kontakt har en millionær med en uteligger? Hvor godt integrert er konsernsjefer? Carlbom tar utgangspunkt i et idealisert homogent svensk samfunn som kanskje aldri har eksistert.

Det Store Spørsmålet som trenger seg på er: Hvor mye samhold trenger egentlig et samfunn? Er avsondring nødvendigvis noe negativt?

En annen innvending: Det er ikke umulig å være både ghetto-beboer og integrert i majoritetssamfunnet samtidig. Ghettoen kan faktisk være en viktig ressurs for integreringen som antropologen Halleh Ghorashi har vist.

SE OGSÅ:

Snart bor alla i enklaver – anmeldelse av Carlboms bok “The Imagined Versus the Real Other” (Dagens Nyheter)

Ghetto som ressurs: Derfor lykkes iranerne bedre i USA

Hadia Tajik: Ghettoen i Bygde-Norge

Hvor mye samhold trenger et samfunn? Tyskland etter drapet på Van Gogh

Thomas Hylland Eriksen: De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk

Thomas Hylland Eriksen: Nyliberalismen og minoritetene

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at "flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker". Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en "etnifieringsprosess":

Vissa…

– Slør har ikke mye med religion å gjøre

Published on October 5, 2005 by lorenz Posted in islam, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Etter diverse oppslag om at muslismske jenter går på skolen med «burka» opplyser sosialantropolog Anh Nga Longva om at bruken av slør har ikke mye med religion å gjøre – ihvertfall ikke opprinnelig. Ser man nøye etter, har mange tradisjoner en funksjonell, praktisk bakgrunn. Ansiktssløret er en praktisk beskyttelse mot sol og ikke minst sandstormer, sier Longva som har bodd og forsket i Den persiske gulf:

“Hvis du har bodd i ørkenen, forstår du godt at både menn og kvinner vil dekke seg til for å beskytte seg mot sol og ikke minst sandstormer. Men ansiktssløret har også flere funksjoner. I et samfunn der kvinner ikke har lov til å vise ansiktet til menn de ikke er i slekt med, gjør sløret det mulig å bevege seg relativt fritt i det offentlige rom. Det er også en måte å beskytte seg mot berøring og slibrigheter på: Jo mer tildekket du er, dess mer respektert blir du. Det er lett å forstå at fattige som ikke har egen bil, men må ta en overfylt buss, velger å dekke seg til.”

>> les hele saken i Vårt Land

Unni Wikan sier til Dagsavisen at det ikke står noe sted i Koranen at kvinnen skal dekke til ansiktet og støtter et forbud i skolen.

I Somalisk kvinneforening tror medlemmene at flere nå vil bruke slør for å protestere mot forbudet. Men det somaliske miljøet er splittet i synet på bruk av ansiktsslør i skolen, skriver Dagsavisen.

“Det er noe som lukter litt rart her. To (2) jenter på en (1) skole går i telt (niqab). Vips, så fødes en ny lov”, skriver Tonje Brustuen på spaltet.net

PS: Ramadan i Norge begynner idag

Etter diverse oppslag om at muslismske jenter går på skolen med «burka» opplyser sosialantropolog Anh Nga Longva om at bruken av slør har ikke mye med religion å gjøre - ihvertfall ikke opprinnelig. Ser man nøye etter, har mange tradisjoner…

Muslimer i Göteborg berättar i ny rapport

Published on September 14, 2005 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, islam, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Socialantropolog Katarina Högfeldt har intervjuat elva muslimska göteborgare på uppdrag av Enheten för mångkulturell utveckling i Göteborgs stad, leser vi på Göteborgs stad sin hjemmeside. Resultatene er ikke særlig oppsiktsvekkende og ser ut til å gjenta mye av det som ble sagt og skrevet før:

– Tyvärr är det problembilden som dominerar, även om det finns positiva delar, säger Katarina Högfeldt.

Men hon är inte förvånad över bilden som träder fram i rapporten, där mycket av svårigheterna och problemen är kopplade till hur muslimer uppfattar att de blir bemötta i samhället.

– De vittnar om att de är ovälkomna och känner sig som andra klassens medborgare, säger Katarina Högfeldt.

Ofta är det kvinnor med slöja som drabbas. Slöjan blir en symbol för islam.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
>> nyhetsarkiv islam