search expand

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

Unni Wikan, Apollon (UiO)

Muslimer er langt mer differensierte og mangfoldige enn boken kan gi inntrykk av. Dette mangfold, denne kompleksitet understrekes riktignok av flere av forfatterne, men det blir borte på veien når spørsmålet gjelder hijab eller ikke hijab. Slik sett bidrar boken, slik jeg leser den, til en stereotypisering av nettopp mennesker man vil skape forståelse for.

Den blir også merkverdig kontekstløs. Konteksten for den norske debatten blir hovedsakelig Frankrike, og til dels Tyskland, mens de transnasjonale føringene på hva som skjer i Norge, påaktes i mindre grad. Dermed ufarliggjøres hijab. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE:
Et barneperspektiv på hijab

Unni Wikan, Apollon (UiO)

Muslimer er langt mer differensierte og mangfoldige enn boken kan gi inntrykk av. Dette mangfold, denne kompleksitet understrekes riktignok av flere av forfatterne, men det blir borte på veien når spørsmålet gjelder hijab eller ikke hijab. Slik…

Read more

Bokanmeldelse: Unni Wikan: «Medmennesker. 35 år i Kairos bakgater»

VG

Det slår varme opp fra sidene i Unni Wikans siste bok. En kjærlighet til menneskene i Kairos bakgater. Gjennom 35 år har den norske sosialantropologen Unni Wikan reist til Egypt og hatt lange opphold i Kairos fattigkvarter.

Det er perspektivet til de alminnelige, fattige menneskene og især kvinnene som kommer fram i denne boken – som kan sies å være et punktum for denne selvstendige og frittalende professorens lange forskning i Kairo.

Kvinnenes liv har ikke gått fremover disse tiårene. Her er krasse formuleringer, rå beskrivelser og skarpe observasjoner av fundamentalismen. >> les mer

VG

Det slår varme opp fra sidene i Unni Wikans siste bok. En kjærlighet til menneskene i Kairos bakgater. Gjennom 35 år har den norske sosialantropologen Unni Wikan reist til Egypt og hatt lange opphold i Kairos fattigkvarter.

Det er perspektivet til…

Read more

Aust og vest og tolkens dilemma

Klassekampen

I heile Europa har det i vinter gått ein debatt om det kulturelle møtet mellom aust og vest, mellom islam og kristendom. I slike debattar har vi lett for å gløyme det mediet mange av desse kulturmøta er nøydde til å gå gjennom: tolken. Og overser vi tolken, overser vi noko viktig ved det å gripe dette kulturmøtet, meiner dansk-irakaren Omar Dhahir, som i november forsvarte avhandlinga «Tolkens dilemma» til doktorgraden ved Syddansk Universitet. >> les mer

SE OGSÅ:

Mange problemer mellem arabiske bistandsklienter og socialrådgivere kunne forhindres (Info fra Syddansk Universitet)

Omar Dhahir: Kulturmøde eller genfødsel – forestillingen om kulturmødet som kontakt mellem to fysiske størrelser, er misvisende

Fra Bagdads helvede til dejlige Odense – Omar Dhahirs indvandrersaga (Helsingør bibliotek)

Klassekampen

I heile Europa har det i vinter gått ein debatt om det kulturelle møtet mellom aust og vest, mellom islam og kristendom. I slike debattar har vi lett for å gløyme det mediet mange av desse kulturmøta er nøydde til…

Read more

Vulgær islamdebatt

Klassekampen

Det politisk korrekte er å seie at no må det sanneleg vere lov å kritisere muslimane, men vi har jo aldri gjort anna, meiner sosialantropolog Berit Thorbjørnsrud.

– Vi må bruke dei tinga vi er stolte av i den europeiske kulturarven til å nyansere debatten, seier Thorbjørnsrud, som meiner vi heile tida synder mot våre eigne ideal.

– For å bevare demokratiet har vi ikkje noko anna val enn å halde fram med å utvikle det multikulturelle samfunnet. Problemet er ikkje at samfunnet har for mykje multikulturalisme, men for lite, seier Thorbjørnsrud, som meiner vi burde lære av vår eiga politiske historie og måten vi handterte samane >> les mer

Klassekampen

Det politisk korrekte er å seie at no må det sanneleg vere lov å kritisere muslimane, men vi har jo aldri gjort anna, meiner sosialantropolog Berit Thorbjørnsrud.

- Vi må bruke dei tinga vi er stolte av i den europeiske kulturarven…

Read more

Hvordan kunne “bønneledere” bli talsmenn for muslimske innvandrere i Norge?

NRK Migrapolis

Hvordan fikk imamer sin autoritet og ble lansert i Norge som ledere i det hele tatt? Man må tilbake til slutten av 70-tallet for å finne ut det. Innvandrere i Norge ble da organisert som nasjonale “arbeiderforeninger”, under paraplyorganisasjonen Fremmedarbeiderforeningen, FAF.

Demokratiske prosesser ble satt i gang, mennesker som aldri hadde sjansen til å bidra med noe i sitt hjemland fikk tilgang til å bli hørt og bruke sin stemme til å velge sine ledere. I løpet av tre-fire år ble det lille tyrkiske samfunnet i Oslo delt opp i tre forskjellig trossamfunn, de fulgte sine “ansatte” imamer og glemte alt som het integrering og demokratisk samfunnsorganisering.

Norske medier og lokale politiske ledere har også gjort sitt til å heve “norske imamer” til samfunnsledere ved å vise overdreven respekt og honnør. >> les mer

NRK Migrapolis

Hvordan fikk imamer sin autoritet og ble lansert i Norge som ledere i det hele tatt? Man må tilbake til slutten av 70-tallet for å finne ut det. Innvandrere i Norge ble da organisert som nasjonale "arbeiderforeninger", under paraplyorganisasjonen…

Read more