search expand

Islam og kvinner: Kultur overstyrer likhet

På Høyden, UiB

– Islam er ikke nødvendigvis kvinneundertrykkende i seg selv. Det er den patriarkalske tolkningen av tekstene som har ført til og som fører til kvinnediskriminering, sier førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Henriette Sinding Aasen. Hun mener islam er blitt et instrument for å rettferdiggjøre kvinnediskriminering.

Sinding Aasen arbeider med et forskningsprosjekt som tar for seg kvinners rettsstilling i Den islamske republikk (Iran) i lys av historie, religion og rettsutvikling. Utgangspunktet for prosjektet er boka ”Democracy, Human rights and Islam in modern Iran: Psychological, social and cultural perpectives”, som hun har skrevet sammen med blant andre fredsprisvinner Shirin Ebadi.

Hennes nye prosjekt bærer den tentative tittelen ”Women, equality and rationality in Islam: The influence of religion, law and cultural traditions in Iran”.Og formålet med forskningen er å utfordre legitimiteten til kvinnediskriminerende lovgivning i Iran. >> les mer

På Høyden, UiB

– Islam er ikke nødvendigvis kvinneundertrykkende i seg selv. Det er den patriarkalske tolkningen av tekstene som har ført til og som fører til kvinnediskriminering, sier førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Henriette Sinding Aasen. Hun mener islam er…

Read more

Hvor mye samhold trenger et samfunn? Tyskland etter drapet på Van Gogh

En artikkel jeg skrev for avisa Utrop

Nylig fikk jeg en telefon fra Tyskland. – Nå er det slutt med det flerkulturelle samfunn, sa hun. – Drømmen om det fargerike fellesskapet er brast. Jeg måpte og skjønte ingenting. Så startet jeg nettleseren og klikket meg inn på tyske aviser. Etterhvert skjønte jeg mer. Drapet på filmmakeren i Holland har utløst en hysterisk debatt der politikere og lederskribenter gikk ut og sa at nå er slutt på toleransen. Og alle har begynt å bruke to nye ord: “ledende kultur” og “parallelsamfunn”.

At ordet Leitkultur (ledende kultur)- dette allerede tidligere mye utskjelte ord ble hentet fram igjen, sier litt om forholdene i Tyskland der tysk nasjonalisme og patriotisme er blitt stuerene.

Årsakene til segregeringen blir ikke diskutert. Heller ikke blir det debattert om det i det hele tatt er skadelig for samfunnet at det eksisterer parallelsamfunn. Eller under hvilke omstendigheter de kan være skadelige.

Problemet er ikke islam selv, men den økende fundamentalismen – både i kristendommen og islam og ellers i politikken.

>> les mer

En artikkel jeg skrev for avisa Utrop

Nylig fikk jeg en telefon fra Tyskland. - Nå er det slutt med det flerkulturelle samfunn, sa hun. - Drømmen om det fargerike fellesskapet er brast. Jeg måpte og skjønte ingenting. Så startet jeg…

Read more

Blant muslimer finnes et mangfold

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag, i likhet med oss selv.

For meg har noe av det mest oppsiktsvekkende og urovekkende ved hele debatten vært hvordan norske politikere slår om seg med begrepet fundamentalist. Muslimske fundamentalister innbefatter også mennesker som tar skarpt avstand fra bruk av vold og terror. Hvis politikere har på berget henfaller til å gjøre “fundamentalist” til en samlebetegnelse for muslimer de ikke liker, og å bake “aksept av vold” inn i begrepet, fører det helt galt av sted.

Jeg øyner en farlig mangel på kunnskap her, en mangel som må føre til at folk går i skyttergravene og utsiktene for det flerkulturelle fellesskapet – et forslitt uttrykk – svekkes ytterligere. >> les mer

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag,…

Read more

Unni Wikan er aktuell med bok om venene sine i Kairos bakgater

Klassekampen

«Medmennesker» er tittelen på boka, og fleirtalsforma mennesker er viktig her. Det handlar ikkje om islam, fundamentalisme eller det arabiske Mennesket, med stor M. Men om einskildindivid, om over 100 menneske som professor i sosialantropologi Unni Wikan har følgd meir eller mindre samanhengande gjennom 35 år i fattigstroka i Kairos bakgater. Og ved å fortelje om dei, om deira liv, deira problem og deira gleder, fortel ho samstundes noko om oss.

– Utgangspunktet mitt er det partikulære, eg må alltid ta utgangspunkt i menneskeliv og menneskelagnader. Alle liv er unike og fyrst ved innsikt i eit menneskeliv kan eg forstå samanhengane som gjer at eg kan kome vidare som forskar, seier Wikan.

Men når dei partikulære historiene er fortalde, er generaliseringar uunngåelege og ynskjelege. Og ei av dei historiske utviklingslinene ho på denne måten får demonstrert, er utviklinga frå eit ope, moderne og liberalt samfunn på 70-talet til eit meir lukka, strengt og fundamentalistisk samfunn i dag. >> les mer (link oppdatert 5.1.06)

Klassekampen

«Medmennesker» er tittelen på boka, og fleirtalsforma mennesker er viktig her. Det handlar ikkje om islam, fundamentalisme eller det arabiske Mennesket, med stor M. Men om einskildindivid, om over 100 menneske som professor i sosialantropologi Unni Wikan har følgd meir…

Read more

Religionsdialogen si framtid

Oddbjørn Leirvik, Morgenbladet / Skjervheimseminaret

Kyrkjeleiarane synest å ha kome på god talefot med muslimske leiarar. At majoriteten av kristenleiarar tar avstand frå Fremskrittspartiets islamhets, er såleis i ferd med å bli ein tradisjon. Men for mange er dette likevel nokså usynleg.

Medan Hagen sin karismatiske tale mot islam i sommar fekk enorm merksemd, har kyrkjeleiarane sine stadige åtvaringar mot Fremskrittspartiet ikkje fått tilsvarande oppslag i media. Heller ikkje det tillitsskapande dialogarbeidet mellom kristne og muslimske leiarar gjennom det siste tiåret har media vist noko særleg interesse for.

Media er vel for det meste styrt av den opplyste næringsinteressa, og journalistar veit betre enn andre at dei aspekta ved religion som vekkjer mest interesse hos folk flest er det som har med konflikt, misbruk og helseskade å gjere. >> les mer

Oddbjørn Leirvik, Morgenbladet / Skjervheimseminaret

Kyrkjeleiarane synest å ha kome på god talefot med muslimske leiarar. At majoriteten av kristenleiarar tar avstand frå Fremskrittspartiets islamhets, er såleis i ferd med å bli ein tradisjon. Men for mange er dette likevel nokså…

Read more