search expand

Unni Wikan: Ved å støtte koranskolene støtter man fundamentalistisme

Bistandsaktuelt fortsetter debatten om norsk støtte til koranskoler i Pakistan. I den ferske utgaven 8/2007 får vi vite at antropolog Unni Wikan, er sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler (madrasaer) i Nord-Vest-provinsen:

– Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er stokk fundamentalistisk. Ved å støtte disse koranskolene bygger man opp under fundamentalistiske lærere, og gir dem en sterkere posisjon.

Wikan mener at norske myndigheter burde lytte til den pakistanske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Asma Jahangir som fikk UiOs menneskerettspris i 2002:

– Da jeg traff henne på en konferanse for noen år siden, var hun sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler. Hun sa da at ledelsen ved madrasaene etter hennes mening gir inntrykk av å være mer moderate for å få pengestøtte, mens de fleste i virkeligheten er fundamentalister. Jeg regner Jahangir som svært kunnskapsrik, og mener Norge burde se seg om etter alternative miljøer å støtte.

Men meningene er delte her og Kees van den Bosch, en forsker som “kjenner godt det norskstøttede utdanningsprosjektet i Nord-Vest-provinsen”, mener mye av den informasjonen som er kommet fram i media omkring koranskolene som potensielle utklekkingsanstalter for jihad-soldater, er helt feil:

– Det er som å si at norske, religiøse skoler utdanner korsfarere. Madrasaene er normale skoler som pakistanske foreldre mer enn gjerne sender ungene sine til fordi de mener at disse skolene kan gi barna en bedre utdanning enn det offentlige skolesystemet.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

Debatten begynte i forrige nummer av Bistandsaktuelt, se Bør Norge gi støtte til koranskoler?. Saken ble så tatt opp av Dagsavisen, se Norge støtter omstridte koranskoler i Pakistan

Bistandsaktuelt fortsetter debatten om norsk støtte til koranskoler i Pakistan. I den ferske utgaven 8/2007 får vi vite at antropolog Unni Wikan, er sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler (madrasaer) i Nord-Vest-provinsen:

– Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er…

Read more

Trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin

Politi og vektere var på plass da sosialantropolog Åsa Aretun forsvarte sin avhandling om muslimske friskoler, melder Östgöta Correspondenten. Forskningen hadde vakt oppsikt på nettet og en del innslag var ubehagelige, leser vi. Jeg antar dette gjelder anti-islam nettsteder (vil ikke spekulere mer her, det er bare å google). Men alt gikk bra da.

Aretun fant ut at barna ikke blir påvirket av skolens religiøse profil i noen større grad.

Jeg har tidligere omtalt oppgaven, se Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet og den kan også lastes ned i fulltekst

Politi og vektere var på plass da sosialantropolog Åsa Aretun forsvarte sin avhandling om muslimske friskoler, melder Östgöta Correspondenten. Forskningen hadde vakt oppsikt på nettet og en del innslag var ubehagelige, leser vi. Jeg antar dette gjelder anti-islam nettsteder (vil…

Read more

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle”

Publikasjonene til den iranske sosialantropologen Ziba Mir-Hosseini er nærmest obligatorisk for alle som er interessert islam og kvinners rettigheter. På et seminar Universitet i Bergen gikk hun inn for en “kvinnekamp med Koranen”, melder På Høyden:

“Mange sekulære feminister ser på islam som en trussel mot menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene. Jeg vil imidlertid hevde at Koranen slett ikke er kjønnsdiskriminerende. Islamske feminister må gå i dialog med islamistene og kjempe for kvinners rettigheter med religionen som rammeverk. Den sekulære feminismen har her utspilt sin rolle.”

Det som er viktig er å skille mellom tekst og tolkningstradisjoner, sier hun. Mens sharia står fast, er forståelsen av den åpen for endringer. Det er her en må begynne hvis en skal øke likestillingen i Iran, mener hun.

Mir-Hosseini er kontroversiell ikke bare blant islamister, men også blant feminister. Med merkelappen ”islamsk feminist”, var det tidligere så å si umulig å bli anerkjent i akademia, ifølge antropologen. Hun har bodd i Storbritannia siden 1974, men har gjort feltarbeid i Iran og Marokko. I begynnelsen av sin akademiske karriere følte hun seg ekskludert og fratatt troverdighet.

Hun er også kjent for sine filmer. Dokumentaren ”Divorce Iranian Style”, som viser innsiden av en iransk familiedomstol, fikk over 30 priser på ulike filmfestivaler.

>> les hele saken i På Høyden

>> Intervju med henne i Bergens Tidende

>> Sint strateg – Intervju med Mir-Hosseini om islamsk feminisme i Fett (15.6.06)

SE OGSÅ:

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim – Monica Five Aarsets hovedoppgave om unge muslimske kvinner

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

Publikasjonene til den iranske sosialantropologen Ziba Mir-Hosseini er nærmest obligatorisk for alle som er interessert islam og kvinners rettigheter. På et seminar Universitet i Bergen gikk hun inn for en "kvinnekamp med Koranen", melder På Høyden:

"Mange sekulære feminister ser på…

Read more

Hijab: – Angrip selve undertrykkelsen, ikke symbolene!

Nettstedet Kilden intervjuer antropologen Kristin Engh Førde som har skrevet en masteroppgave om unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener at man i den offentlige debatten om hijab ofte tillegger selve sløret for stor betydning:

Hijab berører maktspørsmål, men ofte på andre måter enn vi tror. Det viktige er jentenes rett til å gjøre egne valg, og bestemme over eget liv. Hvis hijaben gjør det enklere å forfølge en egen karriere enn det ville vært uten, så er det et argument for å tillate bruk av hijab på skoler og arbeidsplasser. Det kan gjøre jobb og karriere til en mulighet for flere. Hvis målet er å utvide kvinners handlingsrom, tror jeg egne penger er veldig mye viktigere enn klær og symboler.

Men det er ikke dermed sagt at ikke tvang og overgrep forekommer blant jentene som bruker hijab, understreker antropologen. “Men for disse er hijaben gjerne ett av de mindre problemene. Mitt råd er å angripe selve undertrykkelsen, ikke symbolene”, sier hun.

Kristin Engh Førde fant ut at motivene for å bruke hijab er mangfoldige. Men de er alle knyttet til femininitet, og som regel til respektabilitet – til det å være ei skikkelig jente.

>> les hele saken i KILDEN

>> last ned hele oppgaven

OPPDATERING: Oppgaven fikk plutselig omtale i flere aviser:

Muslimske kvinder trætte af medlidenhed: Medlidenhed er lige så uvelkommen som kritik, viser norsk undersøgelse om muslimske kvinders brug af tørklæder (Kristeligt Dagblad, 28.8.07)

Lei av medlidenhet: Jenter med hijab føler at folk ser på dem som objekter (Vårt Land, 3.9.07)

SE OGSÅ:

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Å leve med hijab – to nye studier

Kristne om hijab, sex og homofili


“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam – antropologi.info-intervju med Christine M. Jacobsen

Unge muslimske kvinner – Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim

Nettstedet Kilden intervjuer antropologen Kristin Engh Førde som har skrevet en masteroppgave om unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener at man i den offentlige debatten om hijab ofte tillegger selve sløret for stor betydning:

Hijab berører maktspørsmål, men ofte på…

Read more

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

“Muslimske friskoler sender flest i gymnasiet”, skriver Jyllands-Posten. 41 prosent av eleverne fortsetter på videregående – mot landsgjennomsnittet ligger på 26 prosent. “Elever og forældre føler sig ofte bedre tilpas i privatskolerne end i folkeskoler, fordi de ikke skal kæmpe for deres identitet, hvilket skaber større fokus på det faglige”, sier antropolog Annette Haaber Ihle fra Københavns Universitet som har vært på feltarbeid på flere muslimske friskoler.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

Men antropologen oppdaget også etter hennes oppfatning kritikkverdige forhold i undervisningen ved Danmarks muslimske friskoler, spesielt når det gjelder kreative fag og “innholdet og de autoritære metodene i religion og morsmål”. Dessuten får ikke barna såkalte “medborger-færdigheder”, sa Annette Haaber Ihle til Danmarks ifjor:

– Forældrene er meget bogligt orienterede og autoritære i deres forståelse af dannelsesidealet. Folkeskolen opererer med et andet dannelsesideal, der betyder, at læreren ikke kan nøjes med envejs-kommunikation. Udenadslære giver ikke pote, når man skal ud på arbejdsmarkedet.

>> les hele saken i Danmarks Radio

SEE ALSO:

“Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

-Innvandrere mer ambisiøse studenter

Minoritetsungdom er høyt motiverte for å ta utdanning

"Muslimske friskoler sender flest i gymnasiet", skriver Jyllands-Posten. 41 prosent av eleverne fortsetter på videregående - mot landsgjennomsnittet ligger på 26 prosent. "Elever og forældre føler sig ofte bedre tilpas i privatskolerne end i folkeskoler, fordi de ikke skal…

Read more