kjønn | antropologi.info

Ny bok løfter fram homoliv på bygda

Published on June 27, 2008 by lorenz Posted in bøker, eldre mennesker, historie, kjønn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning – også på bygda. “Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet som gjetere, forteller antropolog Hans W. Kristiansen, som nylig lanserte boka Masker og motstand – Diskré homoliv i Norge 1920-1970, skriver Kilden.

Boka er basert på intervjuer med godt voksne og eldre homofile kvinner og menn, men mest menn. Til Kilden sier antropologen:

˗ Det er viktig å ikke underkjenne den prestasjonen som homofilt samliv i denne perioden representerer. En konservativ nostalgi har lagt lokk på disse fortellingene, når den rene bygda blir satt som motpol til den syndige byen. Eller også har urbanister satt bygdas trangsynthet opp mot byens frihet.

>> les hele kilden på Kilden

Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger. I Samtiden skrev han sammen med sosiologen Willy Pedersen artikkelen Når skeiv teori blir levd liv.

SE OGSÅ:

Antropolog Hans W. Kristiansen vil ha homoforskningen med på pensumlistene og inn i forelesningssalene

– Det må utvikles en antropologi om homofobi

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

A subculture of hefty, hirsute gay men is attracting the attention of academics

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning - også på bygda. "Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet…

Kvinner slår tilbake

Published on June 11, 2008 by lorenz Posted in individ og samfunn, islam, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Muslimske feministister omskriver den konvensjonelle fortellingen om islam og utfordrer legitimiteten til patriarkalske tolkninger av Sharia, skriver antropolog Ziba Mir-Hosseini i en kronikk i Dagbladet. Men feministenes virksomhet blir undergravd av den såkalte «krigen mot terror»:

Dette plasserer progressive krefter i Europa i samme båt som dem i den muslimske verden, kanskje for første gang. De deler den samme byrden: Et påtvunget valg mellom den djevelske ekstremismen i islams navn, og det dypblå havet av imperialisme i demokratiets og frihetens navn.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig skriver Unni Wikan i Aftenposten om “tyve heltemodige kvinner som bryter et sosialt og kulturelt tabu” for å bekjempe æresdrap og tvangsekteskap:

Den viser nok en gang at kvinner går foran når det gjelder å varsle om æresdrap. Den viser at taushetskodeksen kan brytes.

>> les saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle”

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Dette plasserer progressive krefter…

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

Published on June 8, 2008 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, kjønn, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Omskjæring er et populært tema, spesielt nå: Norge er i ferd med å få sin første straffesak der et gambisk foreldrepar kan bli straffet for å ha omskåret sine døtre. Nå maner antropolog Sara Johnsdotter til edruelighet, melder Dagbladet. Vi må ikke finne omskårne jenter for enhver pris, mener hun:

– Det er en hårfin balansegang; på den ene side er det ønskelig og bra at kjønnslemlestelse avdekkes, på den annen side må det ikke utarte til en heksejakt der vi skal finne omskårne jenter for enhver pris.

– I iveren etter å avdekke omskjæringstilfeller må vi huske på at tvangsundersøkelser av små jenter, uten foreldrenes samtykke, kan være svært traumatisk. Det beste vil være å samarbeide med foreldrene slik at tvang kan unngås.

– Man kan jo bare omskjæres én gang; en vedvarende mishandling eller omsorgssvikt vil være en mer tungtveiende grunn til å frata foreldrene omsorgsretten.

Hun advarer også mot å bruke hjemlige skandinaviske briller på problemstillingen:

– Fra et skandinavisk ståsted er far tilsynelatende hovedansvarlig, ut fra sin rolle som familieoverhode. Men omskjæring av jenter er nærmest et rent kvinneanliggende. I Somalia får ikke far overhodet delta under seremonien, og det er mor som tar beslutningen.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig har antropolog Heidi Skramstad påpekt at det er vanskelig å bevise hvem som har ansvaret for omskjæringen. “Vi skal huske på at dette styres i lukkede kvinnemiljøer”, sier hun til Aftenposten:

– Det kan se ut som om foreldrene i dette tilfellet har overlatt flere barn til slektninger i Gambia. Da har disse fosterforeldrene i tråd med tradisjonen i landet ansvaret for oppdragelsen av barna.

– Slik skikken er, skal foreldrene ikke bry seg med oppdragelsen, og fosterforeldre er veldig vanlig i Gambia. Ved dette systemet gir foreldrene også fra seg kontroll med for eksempel omskjæring og giftemål.

12. juni skal Skramstad forsvare sin doktorgradavhandling om fertilitet i Gambia. I avhandlingen tar hun også for seg skikken med omskjæring og systemet med fosteransvar for barn.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Sara Johnsdotter: Domstolene har ikke peiling på omskjæring

Sara Johnsdotter: – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Antropolog for legalisering av flerkoneri

Published on June 3, 2008 by lorenz Posted in bøker, Danmark, familie, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Når to voksne av samme kjønn kan gifte seg og få barn, burde vi kanskje også tillate flerkoneri som et individuelt livsstilsvalg, mener antropolog Miriam Koktvedgaard Zeitzen som er bokaktuell med Polygamy: A Cross-cultural Analysis.

Miriam Koktvedgaard Zeitzen er ekstern lektor på Center for Komparative Kulturstudier ved Københavns Universitet.

Til avisa Information sier hun:

Ved at tillade homoseksuelle ægteskaber har vi allerede taget skridtet ud over den konventionelle, vestlige familie. Når man har accepteret det på linje med det tagselvbord af samlivsformer, vi har i Danmark – papirløse ægteskaber, åbne forhold, seriel monogami og så videre – hvor langt er skridtet så til den polygame familie? Er det rimeligt, at staten skal begrænse voksne menneskers mulighed for at vælge polygami eller flermanderi som et individuelt livsstilsvalg, såfremt de ikke gifter sig med mindreårige eller under tvang?

I flere land, bl-a. USA, er polygami blitt del av en moderne kamp for rettigheter, forteller antropologen. Fundamentalistiske mormoner har i USA inngått et samarbeide med homoseksuelle aktivister og lobbyister. De kjemper for retten til å leve annerledes ut fra argumentet om at ekteskaper med flere menn og koner er noe som et moderne samfunn burde ha plass til.

Polygami forekommer i mange deler av verden. Variasjonen blant polygame forhold er like stor som blant monogame forhold. Derfor er det ikke mulig å si noe generelt om polygami er kvinneundertrykkende eller ikke, sier hun.

>> les hele saken i Information

For noen uker siden skrev Miriam Koktvedgaard Zeitzen kronikken i Politikken Flerkoneri på dagsordenen

I Norge gikk Unge Venstre inn for å legalisere polygami

SE OGSÅ:

– Flerkoneri handler om solidaritet

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

(Lenker oppdatert 9.11.15)

Miriam Koktvedgaard Zeitzen er ekstern lektor…

Forsker på “intersexbarna”

Published on April 27, 2008 by lorenz Posted in kjønn, kropp, medisin og helse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvert år fødes 10-12 norske barn med ubestemmelig kjønn. De fleste blir ved hjelp av kirurgiske inngrep «gjort til» jenter, fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Antropolog Marit Vaula Rasmussen forsker på slike “intersexbarn”, melder Kilden.

Rasmussen er blant annet opptatt av hvordan disse møtes i medisinen og av behandlingsapparatet:

– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne.

“Intersex” er en god illustrasjon på at kjønn ikke gir opplagte kategorier, sier antropologen:

– Medisinens og statens håndtering av intersex viser at kjønn ikke er noe naturgitt som bare kan administreres, det må også formes. Når kjønnet er uklart, går staten inn og gjør en avgrensning ved hjelp av medisinen.

(…)

– Det har forbauset meg hvor lite denne praksisen blir diskutert, tatt i betraktning de vanskelige etiske utfordringene den tross alt fører med seg. Inngrepene kan få enorme konsekvenser for intersexbarnas psykiske helse og framtidige seksualliv.

>> les hele saken i Kilden

Jeg har tidligere skrevet om lignende forskning i Sverige. Cattis Grant skrev en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm om slike intersexbarn. Han skriver at grensen mellom kjønnskorrigering og omskjæring er flytende, se Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene.

Marit Vaula Rasmussen har tidligere skrevet en oppgave om transkjønn og andre kjønn