Forholdet mellom samfunnsforskningen og biologien er ikke akkurat det beste. – Enkelte kjønnsforskere som uttaler seg offentlig om biologiske kjønnsforskjeller framstår som de rene analfabeter, sa nylig antropolog Tone Bleie på et seminar. Hun mener kjønnsforskerne bør ha det travelt med å kaste seg på fremadstormende biologisk influerte tverrfaglige forskningsfelt, leser vi i Kilden:
– Menneskelig atferd er styrt av et komplisert samspill mellom celler, hormoner, nervesystemer og økologiske og sosiokulturelle forhold. For å studere dette samspillet trengs det sofistikerte modeller, og det er her de virkelig interessante sosiobiologene og hjerneforskerne jobber. Jeg skulle gjerne sett langt flere kjønnsforskere også på disse feltene.
Hun er svært kritisk til den postmoderne retningen hun mener feminismen tok på 1990-tallet:
– Postmoderne feminisme sitter fast i en hyperabstrakt, motsetningsfylt og delvis avleggs teoretisk posisjon. Flere av utgangspremissene, som alle tegns vilkårlighet, all menings historiske avhengighet og alle begrepers sterkt relativistiske karakter, er jo blitt motbevist i empirisk forskning de siste 10-15 årene. Postmodernistenes skille mellom biologisk og sosial kjønn er lite fruktbart og mangler støtte i nyere biologisk forskning som opererer med en rekke genetiske og biologiske kjønn.
Kanskje gjør kunnskapen om at det finnes noen biologiske kjønnsforskjeller det nødvendig å omforme det feministiske prosjektet noe, mener hun.
SE OGSÅ:
Kjønnsroller og religion: “Biologien styrer alt”
Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn
Forholdet mellom samfunnsforskningen og biologien er ikke akkurat det beste. – Enkelte kjønnsforskere som uttaler seg offentlig om biologiske kjønnsforskjeller framstår som de rene analfabeter, sa nylig antropolog Tone Bleie på et seminar. Hun mener kjønnsforskerne bør ha det travelt…
