search expand

“Svarte menn rammes av nykolonial rasisme”

20.000 tilfeller av rasistisk kriminalitet ble rapportert i Tyskland i fjor. Det er først og fremst svarte menn som er utsatt. Svarte menn i Europa opplever mer rasisme fordi svart maskulinitet oppfattes som en trussel mot hvite menns hegemoni, sier Uli Linke i et intervju med Kilden. Antropologen ser at mange likheter mellom 1800- og 1900-tallets koloniale bilder og dagens framstillinger av svarte menn.

Forskeren var en av hovedinnlederne på Den 14. nordiske migrasjonsforskerkonferansen (IMER) i Bergen.

I løpet av halvannet år har Linke gjennomgått store mengder av historiske og samtidige framstillinger av “svarthet”. Hun sier at dagens stereotyper om svarte menn er de samme som i kolonitida for over 100 år siden:

– Det som har overrasket meg mest er hvor tydelige likhetene er mellom 1800- og 1900-tallets koloniale bilder og dagens framstillinger. De samme stereotypiene regjerer: Svarte menn forstås gjennomgående som mer primitive, voldelige og kriminelle enn hvite. Ikke minst framstilles de som hyperseksuelle, med store peniser og et umettelig begjær etter hvite kvinner, og følgelig potensielle voldtektsmenn.

Men hun fant også mange eksempler på en motsatt tendens, det hun kaller infantilisering. Svarte framstilles som barnlige, aseksuelle og enkle i forhold til hvite.

>> les hele saken i Kilden

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

20.000 tilfeller av rasistisk kriminalitet ble rapportert i Tyskland i fjor. Det er først og fremst svarte menn som er utsatt. Svarte menn i Europa opplever mer rasisme fordi svart maskulinitet oppfattes som en trussel mot hvite menns hegemoni, sier…

Read more

Årets beste artikkel i i Tidsskrift for kjønnsforskning kåret

Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? “I slekt med far”, skrevet av antropolog Kristin Spilker er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang, melder Kilden.

Kristin Spilker er antropolog og stipendiat ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU Trondheim og diskuterer i teksten “forestillinger og forhandlinger om farskap i genets tidsalder”. Vi leser:

I artikkelen møter vi to personer med hver sin spesielle historie om farskap og gener. «Per» har tidligere vært sæddonor, har ett barn fra et tidligere forhold som han har lite kontakt med, og venter et nytt barn med sin nåværende kjæreste. Han er altså «far» på flere forskjellige måter, og vi får innblikk i hans tanker og refleksjoner rundt dette. Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? Er det viktig å være i slekt med sine egne barn?

«Tanja» er enslig og gravid, og vurderer å oppgi «far ukjent» når barnet blir født, ettersom mannen hun ble gravid med, ikke har planer om å være delaktig i barnets liv. Hun ser for seg at hun vil knytte flere forskjellige personer til barnet, uavhengig av genetisk slektskap, og at dette vil kunne utgjøre et godt nettverk for barnet. Men valget er likevel omgitt av dilemmaer for «Tanja». For er det ikke slik at genetisk opphav er riktig? Har hun rett til å frata barnet sitt muligheten for å ha kontakt med sin biologiske far?

Forskeren sier:

Begge informantene problematiserer sin egen situasjon og sine egne ståsteder på en måte som gjør det tydelig hvor komplekst begrepet «far» er og hvor mange forskjellige ting vi egentlig kan mene når vi sier at «gener er viktige».

>> les hele saken i Kilden

>> les vinner-teksten “I slekt med far?”

>> Omtale av Kristin Spilkers doktoravhandling i Under Dusken

SE OGSÅ:

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Bjarna Vandeskog: Hva er en far?

Adopsjon: – Vi må slutte å snakke om røtter

Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? "I slekt med far", skrevet av antropolog Kristin Spilker er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang, melder Kilden.

Kristin Spilker er antropolog og stipendiat ved Senter for…

Read more

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

Igår ble saken om flermanneri i Tibet publisert i forskningsmagasinet Apollon, via nyhetsbyrået NTB har den allerede funnet veien til NRK og Aftenposten.

Heidi Fjeld har nettopp tatt doktorgraden om flermanneri (polyandri) i Tibet. Over halvparten av alle ekteskapene i Panamdalen i Tibet er mellom én kvinne og flere menn. Oppblomstringen av flermanneri er blitt langt vanligere de siste årene, leser vi. I India, Sri Lanka, Kamerun og blant indianerne i Nord-Amerika er denne ekteskapsformen derimot blitt sjeldnere.

Heidi Fjeld er ifølge Apollon den første utenlandske forskeren som har bodd hos en tibetansk familie på landsbygda i Tibet (er det sant?). Hun studerte polyandri ut fra kvinnenes synspunkt og forteller:

– Mange kvinner mener de har en sterkere posisjon i polyandriske enn i monogame ekteskap. Det er helt logisk. Når en kvinne gifter seg, flytter hun inn til mannens eller mennenes familie. I monogame ekteskap er mannen hennes eneste forankring i et nytt liv. I det polyandriske ekteskapet kan hun alliere seg med flere, slik at overgangen til det nye husholdet blir enklere.

– Med polyandriske ekteskap kan man derfor samle den mannlige arbeidskraften og få mer ut av jorda. Det ideelle er tre ektemenn. Én jordbruksarbeider, én gjeter og én som driver med handel eller jobber i bygningsbransjen utenfor landsbyen. Sistnevnte er blitt viktigere de siste årene etter at bøndene i Panam i større grad er innlemmet i den nasjonale pengeøkonomien.

Både menn og kvinner foretrekker polyandri. Men det er bred enighet om at denne formen for ekteskap krever mye av kvinnen. Kvinnen må ha gode samarbeidsevner og sette felles mål foran seg selv. De kvinnene som kan håndtere fem til seks menn, har høy status og blir sett på som gode og sjenerøse mennesker, forteller Heidi Fjeld til Apollon.

Det virker som om det vanlig at en kvinne er gift med en brødreflokk. Ifølge Fjeld er det lite sjalusi mellom fedrene. Og biologisk farskap blir ikke ansett som viktig. “Alle er fedre.”

Ekteskapet ser ut til å være en fleksibel institusjon. Ekteskapsformene kan endres underveis. De yngre brødrene kan melde seg inn og ut av ekteskapet etter hvert. Selv om ekteskapet vanligvis er arrangert av familien, så kan kvinnen velge ekteskapsformen.

– En kvinne fikk først tilbudet om å gifte seg med en velstående byråkrat i nærmeste by, men valgte et polyandrisk ekteskap med tre brødre i en landsby fordi hun foretrakk å bo på bygda, forteller antropologen.

Heidi Fjeld stiller i doktoravhandlingen kritiske spørsmål til de klassiske sosialantropologiske teoriene om polyandri.

– De gamle teoriene er fundert i den vestlige ideen om at den mannlige seksualiteten i bunn og grunn handler om at menn vil spre genene sine og at menn bare vil dele kone når de må. Polygyni (betegnelsen på et ekteskap mellom én mann og flere kvinner) blir derfor sett på som forståelig og kanskje som foretrukket. Derimot blir polyandri fremstilt som uforståelig og til og med umoralsk.

– Det er påfallende at studier i monogami og polygyni knytter ekteskapsformen til slektskap og lokal organisering, mens studier i polyandri har vært opptatt av økonomiske og økologiske sammenhenger. Polyandri er derfor blitt knyttet til fattigdom.

Heidi Fjeld har ikke funnet noen sammenheng mellom polyandri og fattigdom i Panamdalen. Tvert imot forekommer polyandri hos den mer velstående delen av befolkningen og særlig blant dem med arvelig tilgang til jord.

>> les hele saken i Apollon

Jeg fant ikke mye om og av Heidi Fjeld på nett bortsatt fra en kronikk om Tibet i Dagbladet og paperet Representing the Past: Some Perspectives on Change and Continuity in the Former Tibetan Nobility in Lhasa (pdf, link oppdatert).

Men det fins en del om flermanneri i Tibet på nett blant annet i Wikipedia. Flere artikler om ekteskap og polyandri i Tibet finner vi på hjemmesiden til The Center for Research on Tibet. Ifjor har “Sexy Sadie” slått et slag for polyandrien.

SE OGSÅ:

– Flerkoneri handler om solidaritet

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Where women rule the world and don’t marry

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

Anthropologists: U.S. Marriage Model Is Not Universal Norm

Igår ble saken om flermanneri i Tibet publisert i forskningsmagasinet Apollon, via nyhetsbyrået NTB har den allerede funnet veien til NRK og Aftenposten.

Heidi Fjeld har nettopp tatt doktorgraden om flermanneri (polyandri) i Tibet. Over halvparten av alle ekteskapene i…

Read more

Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”

NRKs reportasje om det store antallet norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet slo ned som en bombe. Ny forskning avslører at NRKs tall er høyst tvilsomme, skriver sosialantropolog Aud Talle i Dagbladet:

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og spurte seg selv: Kan dette virkelig stemme? I så fall, hvor er disse familiene? Andre stilte seg også tvilende til nyhetene. Jeg var en av dem som tvilte, og min tvil baserte seg på langvarig forskning i Somalia under 1980-tallet, og senere i eksilmiljøer i London og Norge.

Som en del av forskningsprosjektet «Kvinnelig omskjæring i eksil» ved Universitetet i Oslo gjennomførte Aud Talle sommeren 2007 gjennomførte en survey:

Resultatet fra vår survey skiller seg dramatisk fra funnene i NRK-reportasjen. Av de 38 omskjærerne vi intervjuet er det 21, dvs flere enn halvparten, som aldri har omskåret en jente fra eksil. Av de 17 som har erfaring med å omskjære jenter fra eksil, er det to som ikke har omskåret noen eksiljenter de siste tre årene, og de resterende 15 har til sammen omskåret 125 jenter i hele sin yrkeskarriere, som i gjennomsnitt strekker seg over mer enn 20 år.

(…)

Ingen av omskjærerne i vårt utvalg oppgir at de har omskåret jenter fra Norge. Norske jenter kan skjule seg i kategorien «Europa» og det finnes som sagt flere omskjærere enn dem vi har intervjuet. Uansett har jeg veldig vanskelig for å tro at det kan dreie seg om et stort antall norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet.

>> les hele kronikken i Dagbladet

OPPDATERING: Aud Talles artikkel utløste en debatt. Hun svarer idag i Dagbladet i artikkelen Kunnskap om omskjæring: Kan det være at NRK glemmer sin egen profesjonalitet når de står overfor et så spektakulært og godt konfliktstoff?

OPPDATERING 2: Per Anders Johansen (Nyhetsredaktør NRK Nyheter) svarer: “Professor Aud Talle må gjerne mene at kjønnslemlesting av norsk-somaliske jenter ikke er et så alvorlig problem som NRKs reportasjer viser. Men det er merkverdig at hun ikke forstår at ulike metoder gir ulike tall.” >> les hele innlegget i Dagbladet

OPPDATERING 3: Aud Talle svarer: “Problemet er imidlertid hvilke metoder som er best egnet til å fange inn dette problematiske og sammensatte feltet.” >> les saken i Dagbladet (19.10.07)

For mer info om denne saken se bl.a. Falsk alarm om omskjæring (Nettavisen 2.10.07), Ferske sjokktall: 185 norske jenter omskåret (NRK 22.6.07), De rundjuler og mishandler (Aftenposten 10.7.07) og Tull med tall? (oppsummering av debatten på utrop.no)

SE OGSÅ:

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring: Somaliske kvinner får sjelden hjelp

Omskjæres i Jesu navn

Kritiserer norsk paternalisme overfor muslimer

NRKs reportasje om det store antallet norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet slo ned som en bombe. Ny forskning avslører at NRKs tall er høyst tvilsomme, skriver sosialantropolog Aud Talle i Dagbladet:

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og…

Read more

Kjønnsroller eller religion: “Biologien styrer alt”

Biologismen er på frammarsj. Den gir nemlig enkle svar. En slipper å bry seg om komplekse forklaringer som kanskje også har med historie, politikk, økonomi og annet å gjøre. Et av de nyeste eksemplene er boka Det virkelige menneske. Sjælens og kulturens naturhistori, skrevet av sosialantropologen (!) Dennis Nørmark og idehistorikeren Lars Andreassen. Boka har fått terningkast fem i Jyllands-Posten:

Titlen hidrører fra det erklærede mål at vise, at det er muligt at finde naturlige forklaringer på alt, hvad der har med mennesket at gøre. At menneskets fantastiske egenskaber er opstået ud fra de samme regler og love, som gælder for alt andet i universet – vi stammer fra samme ursuppe – og at f.eks. også religion har et neurologisk grundlag og en rent kognitiv funktion.

(…)
Helten i naturhistorien er Charles Darwin (1809-1882) og hans evolutionsteori: Alle arter opstår ved naturlig selektion, hvor de heldigst stillede livsformer sejrer over andre i kampen for tilværelsen. (…)

Bogen myldrer med tankevækkende udsagn: Religionen er et biprodukt af den måde, vores hjerner orienterer sig på i verden. Hjernen er mænds påfuglefjer på linje med god økonomi og fast arbejde – derfor opfattes innovative og kunstneriske mænd som attraktive.

Biologien giver en del af forklaringen på en væsentlig forskel i mænds og kvinders kreative produktion. Kønsrollerne er ikke først og fremmest dannet af vores kultur, men af biologi. Naturhistorien har gjort mænd til blærerøve. Generøsitet, samarbejde og kreativitet er ikke i sig selv godt, men set fra et evolutionært synspunkt er færdighederne gode, fordi de øger overlevelseschancerne.

Om modstand over for indvandrergrupper: Kulturgrupper har de bedste chancer for at overleve, hvis de udvikler en vis grad af intolerance over for afvigende adfærd, og sproglig forskellighed er et temmelig sikkert tegn på afvigelse også på andre områder.

>> les anmeldelsen i Jyllands-Posten

Høres ganske hårreisende ut. Det er ikke vanskelig å være enig i forfatternes kritikk av motstanden blant samfunnsviterne å ta innover seg biologiens betydning, men hvorfor må en erstatte kulturalisme (kun vekt på kultur) med biologisme (kun vekt på biologi)? Hvorfor ikke Ja takk, begge deler?

Dennis Nørmark har tidligere vakt oppsikt med at det ikke finnes motkultur og at aktivister på venstresiden er psykopater.

SE OGSÅ:

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Thomas Hylland Eriksen: Darwinismen – er debatten slutt?

Hanno Sandvik: Hvor sosial er darwinismen?

Biologismen er på frammarsj. Den gir nemlig enkle svar. En slipper å bry seg om komplekse forklaringer som kanskje også har med historie, politikk, økonomi og annet å gjøre. Et av de nyeste eksemplene er boka Det virkelige menneske. Sjælens…

Read more