search expand

– Vi vet for lite om voldelige menn

Både i Sverige og Danmark fortier en vold og seksuelle overgrep innenfor majoritetssamfunnet. Vi vet for lite om voldelige hvite menn, sier sosiolog Keith Pringle i et intervju med Webmagasinet Forum for kjøn og kultur. Pringle har kartlagt kunnskapen som fins om menn i Europa. Han fant ut at de skandinaviske landene henger etter i forskningen om menn og vold.

Han mener at vi trenger kunnskap om hvorfor menn begår vold mot kvinner, barn og mot andre menn. Denne volden er nemlig et utbredt problem – også i landene som ser seg selv som likestilte som de nordiske landene:

– De nordiske lande bliver ofte fremstillet i et særligt positivt lys, når det gælder politik ifht. klasse, køn, etnicitet, alder, handicap og seksualitet. Men i de senere år har kritikere påpeget, at ryet som et entydigt godt ”forbillede” er falsk. For det store fokus på demokrati og velfærd sker på bekostning af smallere områder som fx køn og magt, kønsidentitet og etnicitet.

– Både i Sverige og Danmark ønsker man ikke at se, hvad der sker inden for ens egen etniske gruppe, når det gælder vold og seksuelle overgreb mod børn. Man lukker øjnene. I Storbritannien er det derimod mere accepteret blandt forskere og professionelle socialarbejdere, at seksuelle overgreb mod børn primært bliver begået af mænd og drenge generelt uden særligt fokus på etniske mindretal.

– I Danmark og Sverige er der blinde pletter, når det gælder vold udøvet af den etniske majoritet, nemlig ”hvide” svenskere og danskere. Der er indgået en form for ubevidst overenskomst om, at man som etnisk majoritet er mindre voldelige end ”de andre”. Jeg har mødt tilsvarende holdning hos danske studerende på det sociale område i øvrigt.

Hvorfor er det slik? Pringler peker på nordiske særtrekk:

– De nordiske lande har en historie, som bygger på homogene værdier og konsensus-politik, og de har en rodfæstet tro på egen velfærdsstruktur, sammenlignet med de langt mere individuelle og konfliktorienterede tilgange i Storbritannien. Men det er den samme britiske individualisme, der giver plads til forskelligheder og større opmærksomhed over for manglende ligestilling, når det gælder køn, race, alder, handicap og seksualitet.

Den dynamik, som gør den nordiske velfærdsmodel så stærk, begrænser altså samtidig systemerne, når det drejer sig om håndtering og anerkendelse af social ulighed på en række minoritetsområder.

– Jeg tror, at den kulturelle arv i Danmark skaber modstand mod sociale analyser ud fra et magtperspektiv. For styrken i den liberale individualisme og den dominerende gruppes trang til at påberåbe sig frihed, kan nemlig kun opretholdes gennem fravær af magtanalyser, analyser som netop vil kaste lys på de centrale kløfter i det danske samfund. Efter min mening tænker vi alt for lidt i de borgerrettigheder, som især mindretal bør have i samfund som de skandinaviske.

>> les hele saken i Webmagasinet Forum for køn og kultur

SE OGSÅ:

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Vår tause aksept av drap: Kan de norske “familietragediene” skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 23.12.05)

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter

Både i Sverige og Danmark fortier en vold og seksuelle overgrep innenfor majoritetssamfunnet. Vi vet for lite om voldelige hvite menn, sier sosiolog Keith Pringle i et intervju med Webmagasinet Forum for kjøn og kultur. Pringle har kartlagt kunnskapen som…

Read more

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk, for eksempel for å legitimere krigføring i muslimske land eller strengere innvandringspolitikk, blir det svært vanskelig for unge norske muslimer å identifisere seg med en feministisk posisjon. For feminister må det være en viktig utfordring å motsette seg at feministisk retorikk brukes til å undertrykke.

I sin doktoravhandling “Staying on the Straight Path. Religious identities and practices among young muslims in Norway” som hun leverte ifjor vinter, tok hun også opp kjønnsrollene. Til Kilden sier hun:

– Ungdommene har en sterk vilje til å videreføre religionen, men stiller samtidig spørsmål ved det de har lært hjemme. Hvilke deler av tradisjonen kan de forkaste eller gi avkall på og fremdeles være gode muslimer? Hva er kjernen i religionen? En viktig del av jakten på en ny muslimskhet er å utfordre kjønnsurettferdighet og enkelte kjønnede praksiser.

(….)

– Ungdommene baserer for en stor del sin kritikk av kjønnsurettferdighet i den islamske tradisjonen. Ikke minst i spørsmål angående ekteskapsinngåelse refererer de unge til at tvangsekteskap er forbudt i islam og at religionen gir både kvinner og menn rett til å bestemme hvem de vil gifte seg med.

(…)

– Norges Muslimske Ungdom og Muslimsk Studentsamfunn ser på seg selv som framskredne når det gjelder kvinners deltakelse sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i andre europeiske land. De tilskriver gjerne dette at de er norske og at likestillingen står sterkere i Norge enn andre steder i Europa.

– Samtidig er aktive kvinner og diskusjoner om kjønn utbredt innenfor islamske revitaliseringsbevegelser både i Europa og i muslimske land. Så dette er ikke noe unikt norsk.

>> les hele saken i Kilden

Jeg intervjuet henne tidligere, se Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam – Intervju med Christine M. Jacobsen og skrev om oppgaven Doctoral thesis: Towards a transnational Islam. Hele avhandlingen er lagt ut på nettet.

SE OGSÅ:

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk,…

Read more

Unni Wikan: “Æreskulturer” må ikke demoniseres

“Det nya folkehemmet” heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema – æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere æreskulturer, men de må omvandles slik at de lar seg forene med grunnleggende menneskelig rettigheter.

Unni Wikan skriver ofter mye klokt men ofte generaliserer hun på en uforsvarlig måte. I begynnelsen for eksempel forklarer hun æresbegrepet:

I dagens Sverige eller i resten av Europa är heder för de flesta ett ganska löst begrepp som inte ger några tydliga moraliska fingervisningar. Om man frågar vad som krävs för att ”ha” eller ”få” heder får man många olika svar. ”Heder” är diffust, mångtydigt och gammalmodigt – inte precis vad moderna människor sätter högst.

Men det gör man i hederskulturer – alltså grupper där begrepp om heder, vanära och skam råder. Fadime Sahindal uttryckte det väl när hon sa om sin släkt: ”Jag har trampat på deras heder, hedern är allt de har.” (…) Hederskul­turer legitimerar våld. Våld är acceptabelt, till och med värt sitt pris eftersom det tjänar ett högre syfte. Kollektivets intressen är överordnade individens väl och ve.

Men hun skriver også at denne “æreskulturen” ikke er nødvendigvis noe som kom hit med innvandringen, men et resultat av forholdet mellom minoritet og majoritet:

I en situation där många män med invandrarbakgrund marginaliserats, avmaskuliniserats och lever i utanförskap, utgör hederskulturen en källa till identitet. Mycket tyder på att hederskulturer växer sig starkare i det nya Europa. Det handlar om att ersätta samhällets makt och kontroll med den egna makten och kontrollen. Hederskulturen framstår som ett positivt föredöme i kontrast till den kultur som det offentliga samhället företräder och som uppfattas som degenererad och normupplösande.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Unni Wikan hører til det hvite flertallet som knytter æresdrap til ikke-hvite nordmenn. Men kanskje er det på tide å utfordre stereotypene, se bl.a.

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologe

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

"Det nya folkehemmet" heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema - æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere…

Read more

Flere og flere kvinner på bukkejakt

Som tidligere nevnt, har Danmarks Jægerforbund ansatt antropologen Charlotte Jensen, bl.a. for å kartlegge den danske jegerkulturen. Hun fant blant annet ut at kvinner ikke bare jager småvilt. 48 prosent av kvinnene har vært på bukke- eller hjortejakt.

– Nøjagtigt som mændene tiltrækkes kvinderne af bukkejagten, fordi den tilbyder nogle ekstraordinære naturoplevelser og en høj grad af spænding, sier antropologen.

>> les hele saken på hjemmeside til Danmarks Jægerforbund

SE OGSÅ:

Danmarks Jægerforbund ansetter antropolog

Som tidligere nevnt, har Danmarks Jægerforbund ansatt antropologen Charlotte Jensen, bl.a. for å kartlegge den danske jegerkulturen. Hun fant blant annet ut at kvinner ikke bare jager småvilt. 48 prosent av kvinnene har vært på bukke- eller hjortejakt.…

Read more

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Islamske feminister slåss en kamp på flere fronter: mot patriarkalske muslimske menn så vel som «vestlige» sekulære feminister med nedlatende holdninger, skriver Sindre Bangstad i en kronikk i Dagbladet.

Arrogansen er basert på en forestilling om at sekulære feminismer representerer et ideal som alle andre bør etterstrebe, skriver hun. En årsak er synet på religion: Moderne «vestlig» feminisme har i all hovedsak vært sekulær:

Problemet er særskilt akutt fordi «vestlige» sekulære feminister ofte ser på kvinners stilling i den såkalte «muslimske verden» som spesielt tilbakestående, og på islam som religion som en sentral og motiverende faktor i forklaringen av dette. For mange «vestlige» sekulære feminister synes det å fremstå som en trosartikkel at muslimske kvinner må «kaste av seg religionens åk» for å oppnå like rettigheter med menn.

Antropologen påpeker:

Det overses ofte blant «vestlige» sekulære feminister at kamp for kvinners rettigheter ikke er noe «vestlige» kvinner historisk sett har hatt monopol på. Feministiske bevegelser har en lang historie i den «muslimske verden» og kan ikke reduseres til speilbilder av «vestlige» feminismer. Blant sentrale forløpere til samtidens islamske feminister finner vi feminister som libanesiske Nazira Zain al-Din, som publiserte bøker som fordømte patriarkalsk undertrykkelse så tidlig som på 1920-tallet.

(…)

Islamsk feminisme, som blant annet springer ut av re-islamiseringsprosessene i en rekke muslimske land på 1980-tallet, representerer en global intellektuell bevegelse som med utgangspunkt i re-fortolkninger av de religiøse grunnlagstekstene i islam søker å fremme kvinners rettigheter i den «muslimske verden» så vel som blant muslimer i vestlige samfunn.

Men hun skriver også om problemer ved islamsk feminisme i sin nåværende fase: Det er dens tilknytning til post-koloniale intellektuelle eliter med virkested i «Vesten», dens tekstfiksering og det faktum at det meste av debatten foregår på engelsk – noe som ekskluderer en rekke muslimske kvinner.

>> les hele kronikken i Dagbladet

MER INFO:

Feminismens fødsel i den arabiske verden (Forum for køn og kultur, 3.7.06)

Islamsk feminisme, finnes det i Norge? – Anne Hege Grung i samtale med Åse Røthing (Kilden / Tidsskrift for kjønnsforskning 1/2007)

Feministisk jihad nå – Muslimske kvinner vil tolke sharia på nytt (Dagbladet, 3.11.07)

Islamic feminism (Wikipedia)

SE OGSÅ TIDLIGERE PÅ ANTROPOLOGI.INFO:

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Feminisme – et vestlig fenomen?

På jakt etter “svart feminisme” i Norge

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Where women rule the world and don’t marry

Islamske feminister slåss en kamp på flere fronter: mot patriarkalske muslimske menn så vel som «vestlige» sekulære feminister med nedlatende holdninger, skriver Sindre Bangstad i en kronikk i Dagbladet.

Arrogansen er basert på en forestilling om at sekulære feminismer representerer et…

Read more