search expand

Kadra, æresdrap og nasjonsbygging

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av menneskerettigher etc) og “de andre” (underutviklet, uopplyst). Ofte styres disse debattene av kulturell rasisme.

Som forsker Urmila Goel sa på et seminar om debattene i Tyskland:

“Argumentasjonen går slik: Vi hvite tyskere fordømmer arrangerte ekteskap fordi de er påtvunget. Krenkelsen av kvinnenes rettigheter er forankret i den “andre kulturen”. Den “andre kulturen” behandler kvinnene dårlig. Vi derimot er liberale og behandler alle som likeverdige. “Vår kultur” er mye mer avansert. Derfor må vi redde “den andre kvinnen” fra “den andre mannen”

Dette er helt klart rasisme, mener hun, selv om denne rasismen er basert på kultur og ikke biologi – ihvertfall ved første blikk. For implisitt blir kultur forstått som noe arvelig, noe som er inne i kroppen og dermed som noe biologisk.

Tre perspektiver på Kadra-saken: Unni Wikan skriver i sin kronikk i Aftenposten om Kadra at hun “kler seg ‘norsk'” og “ter seg ‘norsk'”, kopler “trusselen mot ytringsfriheten” til islam og æreskodekser.

Teologen Anne Hege Grung sammenligner i sin kronikk Kadra-saken med homo-saken i Den norske kirke der en homofil prest i Oslo bispedømme ble fratatt stillingen sin som vikar fordi han var homofil. Saken utartet ikke til en allmenn hets mot kristendommens homofiendtlighet, eller som en diskusjon om kirken skulle fortsette å være statskirke og motta statsstøtte, skriver hun:

Der saken i Den norske kirke om den homofile vikarpresten ble en belastning for biskopen i Oslo, ble ikke alle medlemmer av kirken i Oslo stilt ansvarlig. Man var antagelig ikke engang inne på tanken. Det som skjer når islam og muslimske miljøer blir anklaget for kvinneundertrykkelse, er at alle muslimer og muslimske ledere kollektivt blir utsatt. Dette er uavhengig av den reelle praksis og tolkning av kvinnesynet som skjer – og som naturligvis blir praktisert forskjellig i de ulike miljøene.

Det har oppstått en myte om islam, slik Edward Said beskrev myten om Orienten: Den er enhetlig, statisk, bakstreversk og må fryktes og kontrolleres.

(…)

Det er all grunn til å kjempe mot kvinneundertrykking som legitimeres av islam der det skjer, slik det bør kjempes mot kvinneundertrykkelse som legitimeres teologisk i deler av den kristne tradisjonen og i andre religiøse tradisjoner. Denne kampen bør skje både i den åpne offentligheten og i de indre rom i trossamfunnene. Men det er også grunn til å kjempe mot den tilleggsdiskrimineringen overfor muslimske kvinner som lett blir resultatet slik den norske diskursen forløper.

Dersom du blir diskriminert av storsamfunnet fordi du er muslim, og deretter får et stempel som undertrykt eller dum fordi du som muslimsk kvinne ikke bryter med din egen tradisjon, har ikke den norske likestillingsdiskusjonen ført til annet enn at majoritetens selvgodhet øker, og muslimske kvinners situasjon i Norge forverres.

Kanskje det mest originale perspektivet på saken finner vi i Morgenbladet der Simen Sætre har forsøkt å skrive De provoserende ytringers norgeshistorie. Vi leser blant annet om et slagsmål i gatene etter at Det Norske Teateret åpnet og satte opp et stykke på nynorsk. Eller om Frelsesarmeens hornmusikanter som ble banket opp da de prøvde å etablere seg i Norge.

Landhandler Sigvardt Nilsen streker over ordet “religion” i sin sønns karakterbok, tilføyer “skit i den”, og får 20 dagers fengsel. Så sent som i 1977 ble Hedningesamfunnets Arild Karlsen banket opp av Aril Edvardsen i misjonsselskapet Sarons dal. Edvardsen hadde sagt fra talerstolen: “Rekk hendene i været dere som har opplevd Herrens mirakler her i Sarons dal.” Karlsen meldte seg, gikk opp på podiet, og fikk en knyttneve i ansiktet.

OPPDATERING: Se også Monica Five Aarseths kommentarer:
Overfallet på Kadra Yusuf – og idiotiske og farlige uttalelser fra Månefestivalen og Kontroversielle utspill

SE OGSÅ:

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Statsborgerseremonien: “Føler du deg norsk nå?”

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av…

Read more

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

– Romantisk kjærlighet handler ikke bare om å treffe den rette, men å treffe den rette på den rette måten innen rammene av hva vi i vår kultur ser på som ekte kjærlighet, skriver antropolog Lissa Nordin i sin doktoravhandling Man ska ju vara två: Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd ifølge journalist og antropolog Katrine Ree Holmøy i Klassekampen.

I følge den borgerlige romantiske kjærligheten som vokste fram på 1800-tallet skal kjærligheten være som et under, et «tenk at jeg traff akkurat deg, av alle mennesker i verden!». Men den romantiske kjærligheten har vanskelige kår på glesbygda. Bor man på et sted med få folk hvor alle kjenner hverandre, er dette vanskelig å få til.

Men romantisk kjærlighet kan oppstå på nettet, gjennom annonser og ved å reise på russlandstur:

– Turene til St.Petersburg forvandler den romantiske fortellingen slik at det passer inn i mennenes liv: «Tenk at det var akkurat deg, av alle russiske kvinner, jeg møtte!» Der føler de seg attrådd, og de blir bekreftet som heterofile menn gjennom å møte en kvinne, sier Nordin.

Nordin utforsker i oppgaven den romantiske kjærlighetens moralske dimensjoner: Hvilke konsekvenser har det for mennesker at samfunnet bare byr på noen få fortellinger om et godt og riktig liv? Hun skriver at de enslige menn ikke blir oppfattet som fullstendige mennesker fordi de “mangler noe” – en kone.

>> les hele saken i Klassekampen

Oppgaven er allerede blitt omtalt i svenske aviser og rost opp i skyene. Jeg har allerede skrevet om den for en stund siden, se Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten. Det er også mulig å laste ned hele oppgaven

– Romantisk kjærlighet handler ikke bare om å treffe den rette, men å treffe den rette på den rette måten innen rammene av hva vi i vår kultur ser på som ekte kjærlighet, skriver antropolog Lissa Nordin i sin doktoravhandling…

Read more

Æresdrap: “Alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere”

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel – alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen oppsummerer den såkalte Ghazala-saken: Ni mennesker ble dømt for drap og medvirkning til drap på 18-årige Ghazala Khan og drapsforsøk på hennes mann, Emal Khan:

Ghazala og Emals forbrytelse, sett fra familiens side, var å ha valgt hverandre. Hun var punjabi fra Pakistan, han pathan (pashtun) fra Afghanistan. Ghazalas familie var rik, Emals var fattig.

Familiens ære var dypt krenket da Ghazala rømte hjemmefra med Emal. De var gift i to dager før familien gjorde kort prosess. Da hadde deler av taximiljøet i København drevet klappjakt på dem i 18 dager; de var blitt drevet fra skanse til skanse, de hadde søkt politibeskyttelse hele tre ganger uten å få det; de hadde søkt tilflukt i en kirke. Til sist brukte familien en lokkedue for å få dem frem: Ghazala ble lokket i døden av sin kjære og fortrolige tante, Perveen.

I sin prosedyre sa statsadvokaten at drapet er å forstå som æresdrap, skriver Unni Wikan og avslutter slik:

Emal Khan eksisterer ikke mer. Han har fått ny identitet. Ghazala Khan er begravet i Danmark på et hemmelig sted.

Gravstenen er navnløs.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel - alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen…

Read more

Hvorfor elsker norske journalister Ayaan Hirsi Ali?

Mens hun var i Norge ble hun hyllet som en helt av nesten alle aviser. Hvorfor er somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali som er medlem av en Bush-vennlig tenketank, er stor fan av Hege Storhaug og som snakker som FrPs Per Sandberg så populær i Norge? Dette spørsmålet stiller antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.

Det virker som om en samlet norsk presse ble så forført av Hirsi Ali at de glemte å se på hennes budskap i et kritisk lys, skriver hun:

Muligens ble de fascinert av hennes spektakulære livsvalg? Muligens har de ikke møtt en artikulert og rasjonell afrikansk kvinne før? Muligens ble de glad for at Hirsi Ali, etter å ha bekjempet utallige monstre, ble frelst av vestlig sivilisasjon? Muligens mener de at en god muslim er en muslim som tar avstand fra islam?

(…)

Islam er ikke den eneste verdensreligion som har tilhengere som er kvinnefiendtlige eller homofobiske. Men islam er den eneste som er demonisert av Vesten. Hirsi Ali vokste opp som muslim, men sier at hun i dag er ateist.

Å ta hennes kritikk av islam som sannheten om islam, er som å ta en ateistisk humanetikeres versjon av kristendom som opplest og vedtatt sannhet.

>> les hele saken i Aftenposten

Human Rights Service har forresten kåret Hirsi Ali til ”Årets Europeiske Bjelleku”. HRS anser Ayaan Hirsi Ali for å være “dagens ledende europeiske politiker innen integreringsfeltet”. Og FrP foreslår Ayaan Hirsi Ali til Nobels fredspris.

Den nederlandsk-iranske antropologen Halleh Ghorashi skriver at hun i begynnelsen likte Hirsi Alis tilnærming – ikke minst fordi hun selv hadde flyktet fra undertrykkelse i islams navn. Dessuten er hun opptatt av likestilling. Men begeistringen varte ikke lenge:

The woman, I initially considered a pioneer for the emancipation of Islamic women, turned out to hold dogmatic views that left little room for nuances. I soon realized that Ayaan had become a welcome mouthpiece for the dominant discourse on Islam in the Netherlands that pictures Islamic migrants as problems and enemies of the nation.

Who could better represent the dominant view than a person with an Islamic background? Therefore, predictably, Ayaan soon became a prominent figure both for the media and in politics. She sailed on the conservative ideas in the Netherlands that push migrants – the most marginalized group in society – even further into isolation.

>> les hele teksten “Ayaan Hirsi Ali: daring or dogmatic?”

Dekningen av Hirsi Alis Norgesbesøk:

Vil ha muslimsk opplysningstid. Islamkritiske Ayaan Hirsi Ali er kanskje Europas mest kontroversielle innvandrer, og har emigrert til USA (Morgenbladet, 19.1.07)

– Europa må ikke vike for islamske ekstremister. Ayaan Hirsi Ali lanserer sin selvbiografi i Norge (Dagbladet, 19.1.06)

Flyktning på livstid: I boka «Mitt liv, min frihet» forteller somalisk-nederlandske Ayaan Hirsi Ali om en frihet som har kostet henne livet (Dagsavisen, 19.1.07)

Inspirert av Vestens liberalere. Somaliere har prøvd alt – nå setter de sin lit til islam, sier den profilerte islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali (Klassekampen, 19.1.07)

Sterkt liv. «Mitt liv, min frihet» – Levende og velfortalt om et bemerkelsesverdig liv (Dagbladet, 21.1.07)

En dramatisk identitetsreise. Der andre har gjort en klassereise, har Ayaan Hirsi Ali i høyeste grad gjort en identitetsreise (Aftenposten, 19.1.07)

Tror friheten seirer til slutt. Ayaan Hirsi Ali er en lavmælt og nøktern optimist. Selv lever hun et liv omgitt av livvakter (Aftenposten, 19.1.07)

Kampen om muslimsk middelalder: Eg kan ikkje avvisa at den somaliske aktivisten har nokre poeng (Bergens Tidende, 26.1.07)

SE OGSÅ:

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam

Media og innvandring: Danske tilstander i Norge

Mens hun var i Norge ble hun hyllet som en helt av nesten alle aviser. Hvorfor er somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali som er medlem av en Bush-vennlig tenketank, er stor fan av Hege Storhaug og som snakker som FrPs Per…

Read more

– Migrasjon gir kvinner makt

Vår forstilling om passive og undertrykte innvandrerkvinner fører til at vi ignorer den kvinnelige migrasjonen. Flere og flere kvinner har valgt å reise ut på egen hånd for å forsørge sin familie og skape seg en framtid ifølge flere forskere, skriver Forum for køn og kultur.

94,5 millioner eller nesten halvdelen (49,6 prosent) av alle migranter i verden er i dag kvinner. I en del land er det faktisk kvinnene som reiser ut, mens mennene blir hjemme. I Filippinene forlater dobbelt så mange kvinner enn menn landet, i Indonesia og Sri Lanka tre ganger så mange. Det er spesielt kvinnenes andel blant afrikanske migranter som øker for tida i følge FN-tall.

Til Forum for køn og kultur sier forsker Helen Schwenken at kvinner det fins mange grunner til hvorfor kvinner velger å forlate landet og at de dermed er med på å bekjempe fattigdom og styke kvinnenes posisjon:

– Mange flygter fra kvindeundertrykkelse og fra brødre og fætre, der bestemmer over dem. Og når de ser sig om efter bedre livsperspektiver, vælger de ofte at rejse til et andet land. Fattigdom er en anden faktor, der skubber på udvandringen. Og så kan der være tale om opbrud i familiesituationen, fx skilsmisse eller dødsfald, som betyder, at kvinderne pludselig står alene med forsørgeransvaret for hele familien.

– Det giver selvstændighed at tjene sine egne penge, og det giver status at være den, der rejser ud og kan sende penge hjem. Det giver også indflydelse på, hvordan pengene skal bruges, hvilket er udtryk for øget magt.

I Europa havner kvinnene ofte i dårlig betalte jobber innen helse og sosial. De fleste jobber faktisk som “tjenestepiger” ifølge Bridget Anderson fra Oxford University’s forskningsprogramm i migrasjon, COMPAS:

– En del af disse kvinder opholder sig illegalt i det nye land. Men mange kommer ind med en arbejdstilladelse, der binder dem til én bestemt arbejdsgiver. Det betyder, at de er nemme ofre for udbytning i form af lang arbejdstid og ekstremt lave lønninger, fordi de risikerer at miste deres opholdstilladelse, hvis de klager.

Men på grunn av den dominerende forestillingen om innvandrerkvinnen (at hun er påheng til mannen), har kvinnenes situasjon fått lite oppmerksomhet, påpeker den franske forskeren Sabah Chaïb.

Vi må se med nye øyne på innvandrerkvinnene, mener derfor Helen Schwenken ifølge Forum for køn og kultur:

– Et mere nuanceret billede er vigtigt, fordi det kan medvirke til at sætte en ny politisk dagsorden. En dagsorden, der kan være med til at bekæmpe fx misbrug af tjenestepiger ved en styrket arbejdsmarkedslovgivning på området. Og så er det vigtigt at indse, at en del af den såkaldt illegale indvandring i EU er fostret af en efterspørgsel efter kvindelig arbejdskraft i en plejesektor, som vi ikke selv kan tilfredsstille.

– Vi skal ikke se dem udelukkende som ofre. Ofre for menneskehandlere, for kvindeundertrykkende mænd og for patriarkalske traditioner. De er heller ikke helte, men de er aktive arkitekter i deres eget liv og bidragydere til økonomisk udvikling og til ligestilling i deres hjemland.

>> les hele saken i Forum for køn og kultur

MER INFO:

FN-Rapport: Women and International Migration

Håpets korridor: Kvinnelige migranter er tema i FN rapporten ’State of the World Population 2006’ (FN-sambandet)

Bridget Anderson: Reproductive Labour and Migration (pdf)

Bridget Anderson and Ben Rogaly: Forced Labour and Migration to the UK

Filipinos and Care Work in the United Kingdom

Catherine Raissiguier (2003): Troubling mothers: Immigrant women from Africa in France (Jenda: A Journal of Culture and African Women Studies)

Helen Schwenken: “Domestic Slavery” versus “Workers Rights”: Political Mobilizations of Migrant Domestic Workers in the European Union (pdf)

Utlendingsdirektoratet vurderer å stoppe filippinske au pairer. Kall dem heller hushjelper og gi dem rettigheter, mener forsker. (Aftenposten, 25.4.06)

Norge stjeler mødre fra tredje verden (Kilden, 06.08.01)

Stadig flere barn i den fattige delen av verden vokser opp uten mamma (UiB Safari, 3.7.04) – mer om dette se Globale omsorgskjeder (Kilden, 17.3.05)

SE OGSÅ:

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

– Åpne grenser er løsningen

Migrasjon mer effektiv enn bistand

Vår forstilling om passive og undertrykte innvandrerkvinner fører til at vi ignorer den kvinnelige migrasjonen. Flere og flere kvinner har valgt å reise ut på egen hånd for å forsørge sin familie og skape seg en framtid ifølge flere forskere,…

Read more