search expand

Nye pupper til jul?

Vil vi ha et samfunn hvor det er vanlig at mor får nye bryster i julepresang, undres antropologiprofessor Anne Karen Bjelland. I et intervju med KILDEN kritiserer hun markedsføringen av kosmetisk kirurgi som “setter likhetstegn mellom det vakre, det sunne og det ”normale”.

I nr. 1-2 av Tidskrift for kjønnsforskning (ikke på nett, kun på gammeldags papir) legger hun fram forskningsresultater fra en undersøkelse om kvinner som har lagt seg under kniven. Antropologen har også sett på hvordan kosmetisk kirurgi og odontologi inngår i TV-programmer, pasientlitteratur etc.

– Fra å være tabubelagt og skjult i Norge, har nå den kosmetiske virksomheten flyttet ut fra skjermete operasjonsbenker og tannlegestoler til den offentlige arena, mener hun. I en lokalavis kunne man lese under overskriften ”Pupper på salg” at en ”puppe-klinikk” annonserer med ”kampanjepris” på brystproteser. Og en annen klinikker tilbyr gavekort på større bryster til jul, forteller antropologen.

Hun sier:

– Vi kan ikke tvile på at noen får større selvtillit, et ”bedre liv” og blir lykkeligere mennesker gjennom et forbedret smil. (…) Men dette endrer ikke at den kosmetiske helsismens forståelse av at det er bare de ”pene” og de ”normale” som er de sunne og vellykkede. Utfordringen ligger i hvordan man kan få til en samfunnsdebatt om kosmetisk kirurgi og odontologi, uten å ta fra de som har utført inngrep verdighet.

>> les hele saken på KILDEN

SE OGSÅ:

Gavekort på kosmetisk operasjoner? – Å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

“Ett fåfängt arbete – en socialantropologisk studie av fotomodeller”

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Vil vi ha et samfunn hvor det er vanlig at mor får nye bryster i julepresang, undres antropologiprofessor Anne Karen Bjelland. I et intervju med KILDEN kritiserer hun markedsføringen av kosmetisk kirurgi som "setter likhetstegn mellom det vakre, det sunne…

Read more

Runar Døving svarer på kritikken: “Jeg uttalte meg som forsker”

“Utgangspunktet for kronikken er forskningen min om kvinner og mat”, sier antropolog Runar Døving i et intervju med Morgenbladet. Døving høstet mye kritikk for kronikken Mannskamp for likestilling der han snudde kvinnekampretorikken og hevdet at menn er undertrykt.

Til Morgenbladet sier Døving:

Utgangspunktet er forskningen min om kvinner og mat. Jeg har blant annet skrevet artikkelen Vaffelhjertets makt, som var den eneste artikkelen i maktutredningen som tok for seg kvinnens makt i hjemmet. Den konklusjonen jeg kom til da, var at den makten kvinner har i hjemmet for de aller fleste er mye viktigere enn den makten menn har i offentligheten, fordi den angår så mange flere. De som har makt i offentligheten er svært få.

Kvinnekampen de siste årene har i stor grad vært en klassekamp, hvor en liten gruppe privilegerte kvinner vil ha enda mer makt, og det synes jeg er en avsporing.

Hvorfor er Døving så opptatt av temaet? Mannssolidaritet, sier han:

Motivet for å gidde å engasjere meg, er at jeg treffer menn som ikke får se barna sine – og det må være ett av jævligste overtrampene jeg kan tenke meg å bli utsatt for. Det ville vært dårlig gjort av meg som heteroseksuell kjernefamiliemann med to døtre å ikke være med å kjempe den kampen.

Det er mannen som ikke får se barna sine som er “den marginaliserte mannen”, mener Døving. Hvorfor skrev Døving ikke bare om ham men rotet seg bort i tusenvis av andre temaer, spør journalisten Svein Egil Hatlevik. Døving svarer:

Fordi barnefordeling henger sammen med mannens posisjon i hjemmet. Mannens makt er blitt underlagt kritisk analyse i mer enn 40 år. Nå er det på tide at blikket snus for at vi skal kunne forstå hvordan det faktisk er mulig at det finnes menn som ikke får se barna sine. Vi trenger å revurdere hele kjønnsbildet, derfor tok jeg med alt fra at menn har kortere levealder enn kvinner til verneplikt

>> les hele intervjuet i Morgenbladet

Anne Bitsch, redaksjonssekretær i Fett er glad for debatten. I Aftenposten skriver hun at nå er “menn blitt kjønn”, endelig:

Overskriften [av Døvings kronikk] burde vært “Menn blir kjønn”. For det er dét som utfolder seg foran øynene våre nå. Menn entrer det rommet som altfor lenge har vært forbeholdt kvinner, og posisjonerer seg som kjønn.

For feminismen er dette en seier! Når menn slutter å oppføre seg som om de er normen, men også kjønnede subjekter, vitner det om et viktig og interessant skred som kan få vidtrekkende konsekvenser.

>> les hele teksten i Aftenposten “Kjønnskampen er avlyst”

Kloke ord også fra Sondre Båtstrand: Problemet er ikke at likestillingen er gått for langt, men at mannsrollen er blitt stående på sidelinjen (via tiqui)

SE OGSÅ:

Runar Døving: Menn blir undertrykt, kvinnekampen har gått for langt

Antropolog Bjarne Vandeskog: Det er menn som undertrykker menn (og kvinner)!

Oppsummering av debatten hos Tiqui

"Utgangspunktet for kronikken er forskningen min om kvinner og mat", sier antropolog Runar Døving i et intervju med Morgenbladet. Døving høstet mye kritikk for kronikken Mannskamp for likestilling der han snudde kvinnekampretorikken og hevdet at menn er undertrykt.

Til Morgenbladet…

Read more

– Det er menn som undertrykker menn (og kvinner)!

Runar Døvings påstander om at menn er undertrykt av kvinner er absurd, mener antropolog Bjarne Vandeskog. Det er menn som undertrykker menn, skriver han i et innlegg i Aftenposten:

La oss slå det fast med én gang: Ganske mange menn er undertrykte i den forstand at de har liten innflytelse over rammene for sine liv, tjener relativt lite, har liten prestisje, dør relativt tidlig, begår relativt ofte selvmord og er overrepresentert på kriminal- og russtatistikkene. Men la det også være klart: Undertrykkingen er så å si utelukkende en konsekvens av andre menns handlinger. Altså: Menn undertrykker menn.

La det også være klart: De fleste kvinner er undertrykte i den forstand at de har liten innflytelse over rammene for sine liv, tjener lite og systematisk mindre enn menn, har liten prestige, og er grovt underrepresenterte i de fleste fora der det tas viktige beslutninger. Også denne undertrykkingen er i hovedsak en konsekvens av menns handlinger. Altså: Menn undertrykker kvinner.

Antropologen konkluderer på en lignende måte som antropologi-bloggeren tiqui:

Undertrykte menn og undertrykte kvinner har felles interesser og bør slå seg sammen i kampen mot de rike og de mektige menn, ikke slåss mot hverandre. Denne slåsskampen, som Døving atter trekker i gang, vil kun de mektige tjene på.

>> les hele teksten i Aftenposten

Vandeskog har ifjor skrevet doktorgrad om far-sønn forholdet. I Bergens Tidende skrev han “Det er innlysende at fedre må få en større del av fødselspermisjonen, og at mor må ut av huset da. Han skrev også kronikken Hva er en far?

SE OGSÅ:

Runar Døving: Menn blir undertrykt, kvinnekampen har gått for langt

Runar Døvings påstander om at menn er undertrykt av kvinner er absurd, mener antropolog Bjarne Vandeskog. Det er menn som undertrykker menn, skriver han i et innlegg i Aftenposten:

La oss slå det fast med én gang: Ganske mange menn…

Read more

Runar Døving: Menn blir undertrykt, kvinnekampen har gått for langt

Debatten raser i avisspaltene, rundt kjøkken- og pubbord etter Runar Døvings kronikk Mannskamp for likestilling. Antropologen mener at kvinnekampen har gått for langt og at det nå er menn som blir undertrykt. Kvinner har det stort sett bedre enn menn:

I Norge lever kvinner fem år lenger enn menn. Mer enn ni av ti som sitter i fengsel er menn. Tre av fire som begår selvmord er menn. Menn må i militæret, kvinner slipper. Menn er overrepresentert i statistikker som gjelder skader, ulykker, drukning, fyll og depresjoner. Kvinner får barna etter samlivsbrudd i ni av ti tilfeller. Og det begynner tidlig. Jenter får bedre karakter enn gutter i 90 prosent av fagene.

Statistikkene er klare: Kvinner er lykkeligere, flinkere og har mer og bedre kontakt med seg selv og sine foreldre. Aldri har flere kvinner og færre menn fått barn. Kvinner har bedre helse, de har det bedre på skolen og har et tryggere liv. Likevel klarer de det ufattelige retoriske kunstgrepet å fremstå som undertrykt.

Ved å fremstille seg selv som den undertrykte, som ofre, kan man legitimere en politikk i sin favør. Menn er blitt seksualiserte monstre, som samfunnet har rett til å sanksjonere, mens kvinner er blitt det naturlige mennesket. Vi må berømme kvinnekampens arbeid, men nok har vært nok lenge.

>> les hele kronikken i Aftenposten

24 timer etter publiseringen av kronikken i Aftenposten har den fått mer enn 300 kommentarer. Dagbladet fulgte opp med et intervju med Døving (over 200 kommentarer innen kort tid der også).

En lignende overfokusering på kvinner (spesielt som kjempende ofre) ser vi på universitetene. De nye masterstudentene i antropologi på Blindern fikk høre ved semesterstart: “Ikke studer muslimske kvinner”. Det fins mer enn nok forskning fra før! Men nesten ingen forskning om muslimske menn. En av de første oppgavene ble nylig innlevert av religionsviter Elise Skarsaune.

I oppgaven siterer hun en av få mannlige ansatte på et sosialkontor (det norske arbeidslivet er jo ekstremt kjønnsdelt) som sier:

“Jeg opplever at innvandrermenn setter pris på å snakke med en mann. Ofte opplever de at alle representanter de møter fra det offentlige Norge er kvinner, og at disse er opptatt av å snakke med konene deres og ikke med dem. De blir oversett. Ingen spør dem hva de tenker og hva de vil. I “Likestillingslandet” Norge er det ingen som er interessert i å høre hva de har å komme med. Ingen som er opptatt av deres verdighet. Dette gjør noe med dem.”

>> “Kvinner, alkohol og muslimske menn” – oppsummering av oppgaven

>> Intervju med Elise Skarsaune

Også antropolog Unni Wikan har kommet med lignende kritikk i et intervju

– Vi er klare over at vi må arbeide for å sikre kvinners rettigheter, mens menns situasjon er blitt viet lite oppmerksomhet utover det at de er overgripere eller undertrykkere

Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget mange voldelige konflikter, mener hun. >> les hele intervjuet med Unni Wikan om innvandrermenn, ære og verdighet

tiqui.blogg.no har Elisabeth Vik (også antropolog forresten) samlet en del kommentarer til Døvings kronikk, blant annet Den omvendte likestillingskampen på Iskwew.com der Lisa Gariepy plukker fra hverandre Døvings argumenter og har fått over 80 kommentarer.

Runar Døving har også tidligere vært opptatt av temaet. For litt over to år siden skrev han kronikken Kvinner kuer mannen med klesvasken.

SE OGSÅ:

Er den muslimske mannen også undertrykt?

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Masteroppgave om “moderne menn i kvinneyrker”

Runar Døving ønsker død over matpakka

Runar Døving om Muhammed-karikaturene: Er vi blitt så frigjorte at det ikke er noe vi støtes av?

Runar Døving: «Når kristne kvinner snakker om sex»

Runar Døving om nordmenn på ferie: – Alle normer snus på hodet

Debatten raser i avisspaltene, rundt kjøkken- og pubbord etter Runar Døvings kronikk Mannskamp for likestilling. Antropologen mener at kvinnekampen har gått for langt og at det nå er menn som blir undertrykt. Kvinner har det stort sett bedre enn menn:

I…

Read more

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

En ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut, melder Sydsvenskan. Avisen snakket bl.a. med den svensk-somaliske psykologen Asha Omar känner. Hun har forsket om svensk-somaliske kvinners holdninger til omskjæring og sier:

De undrar varför vi pratar så mycket om könsstympning i Sverige eftersom de har slutat med det. Även i Somalia har ingreppet börjat ifrågasättas nu när folk där har blivit mer religiösa. Profeten Muhammed omskar inte sina döttrar.

Sosialantropologen Sara Johnsdotter har forsket på omskjæring siden 1999 og har observert at skikken ble gitt opp i forbindelse med migrasjon til Sverige. Ved å framstille omskjæring som et vanlig inngrep i Sverige, kan en sette kvinner i fare, mener hun. En skulle heller løfte fram den positive utviklingen, at det er mulig å slutte med denne praksisen:

Det skulle vara till stöd för dem som tvekar. De behöver veta att andra i gruppen har slutat, eftersom trycket från omgivningen är en av de viktigaste orsakerna till att göra ingreppet.

>> les hele saken i Sydsvenskan

>> Omskæring i Sverige – mediehysteri vs. reel forandring
I dag går de færreste somaliere i Sverige ind for den blodige skik, hævder socialantropologen Sara Johnsdotter fra Lunds universitet (Kvininfo’s webmagasin, 31.3.03)

SE OGSÅ:

Doktorgrad på omskjæring

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Omskjæres i Jesu navn

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

En ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut, melder Sydsvenskan. Avisen snakket bl.a. med den svensk-somaliske psykologen Asha Omar känner. Hun har forsket om svensk-somaliske kvinners holdninger til omskjæring og sier:

De undrar varför…

Read more