kjønn | antropologi.info

Nye studier om nye mødre og den nye middelklassen

Published on August 8, 2011 by lorenz Posted in familie, innvandring migrasjon, kjønn, klasse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Dei har høgare utdanning, lever i arrangerte ekteskap og lar barna ta koranskole via Skype mens de selv er i Norge. Monica Five Aarset skriv doktoravhandling om den nye middelklassen, melder nettstedet Kilden.

Hun forsker på familiestrukturer i pakistansk-norske og indisk-norske middelklassefamiliar, forklarer hun:

– Middelklassefamiliar med minoritetsbakgrunn får ofte færre barn, giftar seg seinare og tek høgare utdanning. Dei blir gjerne framstilt som meir ‘norske’ enn andre familiar med minoritetsbakgrunn. Det eg vil sjå på er kva alt dette inneber i praksis for dei, og korleis norskheit framstår for desse familiane.

Hun forteller også at kontakten med hjemlandet (til familiens) er – stikk i strid til det som mange politikere mener – en positiv ressurs for livet i Norge. Å vedlikeholde relasjoner til hjemlandet kan hjelpe integrasjonen i Norge, viser også Sarvendra Tharmalingam i sin doktoravhandling som han forsvarte like før sommerferien.

I hovedoppgaven sin undersøkte Monica Five Aarset framveksten av en ung, kvinnelig, norsk, muslimsk identitet.

Samtidig fant antropolog Ida Erstad ut at tidsklemmen gir nye kjønnsroller i Groruddalen. Hun er del av Alnaprosjektet ved UiO og har vært på feltarbeid blant norsk-pakistanske mødre.

– Det ser ut til at mødrene ønsker å oppdra guttene sine til å delta mer på hjemmebane enn det fedrene deres gjør, forteller hun i et intervju med meg på vegne av Sosialantropologisk institutt, UiO:

De prøver å oppdra jentene og guttene mer likt enn det de, deres brødre og deres ektemenn ble oppdradd. Mor sørger for at guttene er sammen med henne på kjøkkenet og hjelper med å lage mat og rydde. Det å være mor er ikke bare å være hjemme med barna. Mødrene vil delta i arbeidslivet og ellers i samfunnet, og det kan være vanskelig hvis mannen ikke deltar hjemme.

SE OGSÅ:

Muslimbriller og feminisme: Antropologer slår til

Skrev masteroppgave om travle tamilske mødre

Hvorfor er barnløshet et tabu?

Unge fedre er annerledes

Hun forsker på familiestrukturer i pakistansk-norske og…

Også fordi de har lyst på sex

Published on June 19, 2011 by lorenz Posted in Danmark, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“Der er ingen tvivl om, at pengene er den primære årsag til, at kvinderne går ind i prostitution, men det er meget overraskende, at der i høj grad også er en seksuel motivation.”

Dette sier Jens Kofod til videnskab.dk. Antropologen står bag rapporten Prostitution i Danmark som på 387 sider utfordrer populære “sannheter” om prostitusjon.

“Mange prostituerede kan ikke genkende det billede medier, politikere og borgere har af prostituerede som nogen, der arbejder med at sælge sex af alle mulige andre årsager, end fordi de kan lide arbejdet”, skriver videnskab.dk i sin omtale av rapporten.

Prostituerte i det danske sexmiljø er nemlig i høy grad drevet av egen seksualitet og seksuelle nysgjerrighet. Halvdelen av de prostituerte sier, at de begynte i faget på grunn av seksuell nysgjerrighet, og 68 prosent betrakter prostitusjon som en del av deres egen seksualitet.

De kritiserer myndighetene som er bare opptatt av å “hjelpe dem ut av prostitusjon”. For noen er dette en erverv som de har valgt.

Det mest interessante er kanskje de store forskjellene i denne bransjen. Kanskje vi kan snakke om en klasseskille? På den ene siden har vi altså noen grupper prostituerte som stort sett trives på jobb. Dette er prostituerte som er tilknyttet sexklinikker og jobber som eskorte. På den andre siden har vi en gruppe som trives ikke i det hele tatt. De gjør det ikke for å få sex. De allerfleste (94%) vil ut av bransjen. Og de er nesten alle utlendinger og kommer fra Østeuropa og Afrika (spesielt Nigeria). De har også lavere utdannelse enn eskort- opg klinikkprostituerte. Dette er de gateprostituerte.

Det er de gateprostituerte som får mest omtale i media, men de utgjør faktisk bare en liten minoritet, mindre enn 20% av Danmarks 3200 prostituerte. Halvparten er tilknyttet sexklinikker. 900 arbeider som eskorte, mens 600 er gateprostituerte. I tillegg er det 100 mannlige eskortprostituerte og og kvinnelige “champagnepiger”.

For antropolog Jens Kofod har arbeidet med rapporten vært en øyeåpner, sier han til Berlingske Tidende:

Én af gaverne ved kortlægningen er at få indblik i den parallelverden, der er med prostitution. Min assistent og jeg kørte f.eks. ud i en større provinsby, hvor der ligger en SM-klinik under et supermarked. Her køber hr. og fru Danmark lørdagsslik til deres børn, mens folk nedenunder i det kæmpe SM-center er i gang med kraner, piske, kors og alt muligt andet til ydmygelse. Der ligger helt andre verdener under overfladen, som har overrasket mig meget.

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Når prostituerte kommer selv til orde

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Anthropologist: “Decriminalize prostitution! It’s part of our culture”

"Der er ingen tvivl om, at pengene er den primære årsag til, at kvinderne går ind i prostitution, men det er meget overraskende, at der i høj grad også er en seksuel motivation."

Dette sier Jens Kofod til videnskab.dk. Antropologen…

– Ingen kampanje mot jentebarn

Published on June 15, 2011 by lorenz Posted in Asia, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det stemmer ikke at indere ikke har råd til jenter. Det finnes ingen kampanje mot jentebarn, forklarer antropolog Cecilie Nordfeldt og samfunnsgeograf Annika Wetlesen i en kronikk i Morgenbladet.

Grunnen til den økende kjønnsubalansen i India er som forventet mer kompleks enn som så. Kjønnsubalansen er størst i velstående regioner og befolkningsgrupper.

Forskning.no oppsummerte nylig en studie som ble publisert i tidsskriftet Lancet som viser at abort av jenter har økt i India, mens Klassekampen meldte: Kampanje mot jentebarn.

Det stemmer ikke at indere ikke har råd til jenter. Det finnes ingen kampanje mot jentebarn, forklarer antropolog Cecilie Nordfeldt og samfunnsgeograf Annika Wetlesen i en kronikk i Morgenbladet.

Grunnen til den økende kjønnsubalansen i India er som forventet mer kompleks…

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

Published on June 14, 2011 by lorenz Posted in antropologi allment, formidling, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

… får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig Svendby som antroblogger regelmessig for Aftenposten, sa hun bl.a. at hun ikke tror at nulltoleranse mot omskjæring er veien å gå: “Vi må innse at omskjæring er meningsfullt lokalt. Det er viktig at vi tar inn over oss hva omskjæring betyr – og hva det har betydd.”

Dette provoserte mange lesere.

“Typisk pretensiøse akademikere som vil forsvare kjønnslemlesing fra et flerkulturelt standpunkt og ‘nyansere debatten'”, skriver for eksempel Andreas, representativ for mange. “Lemlesting skal alltid fordømmes uten forbehold.”

I et lengre svar forklarer hun meningen med kulturrelativismen i antropologien:

Relativisme blir ofte slengt ut som et skjellsord i disse sammenhengene. Men i slik populistisk bruk mister det sin ‘antropologiske’ funksjon. For de fleste antropologer (tør jeg påstå), handler relativisme om en metodisk tilnærming som forsøker å forstå praksiser på lokale premisser. Dette står i motsetning til moralsk relativisme, som evnen til å være generelt nøytral. Jeg, med mange andre antropologer mener at det siste er umulig.
(…)
Til dem som mener at formaning og til og med latterliggjøring er aktuelle virkemiddel har jeg et spørsmål. Hvor mottagelig er dere selv for å endre synspunkt, om ‘motstanderen” bruker teknikker som latterliggjøring og fremstår som bedrevitende og arrogant? Er det den beste teknikken? Jeg etterlyser en debatt som vil ta personer i praktiserende samfunn på alvor som handlende, tenkende og tvilende medmennesker og individ.

Et av antropologi.info’s mest kommenterte innleggene handler forresten nettopp om omskjæring, et intervju med antropolog Fuambai Ahmadu som angriper vestlige feministers kampanjer mot omskjæring, se Yes to female circumcision?

I “Engaging Anthropology” diskuterer Thomas Hylland Eriksen antropologiens lave status globalt. En grunn er nettopp at antropologer ofte er subversive:

One should not rule out the possibiliy that anthropologists are often understood, but disagreed with – its perspectives threaten to subvert values and ideas held dear by its potential non-academic audience. The very idea of anthropology as a cultural (auto)critique (…) presupposes that there is a great demand for cultural self-criticism out there. This, plainly, may not be the case.

... får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig…

Frankrike boikotter prinsebryllup fordi Kate bruker ansiktsslør

Published on April 29, 2011 by lorenz Posted in kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Kongelig bryllup med heldekkende ansiktsslør. Screenshot: Jens Rost, flickr

Ifjor høst vedtok Frankrike et forbud mot heldekkende ansiktsslør i offentlig rom. På grunn av det britiske kongehusets lange tradisjon med å bruke sånne plagg, har Frankrike boikottet bryllupet mellom Prince William og Kate Middleton, og bryllupsinteresserte franskmenn måtte derfor ty til utenlandske tv-stasjoner for å få med seg spetakkelet.

Les hele saken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

“Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”