search expand

Keisersnitt eller hjemmefødsel? Doktoravhandling om gravide kvinner

Hvorfor velger noen kvinner keisersnitt, mens andre foretrekker en hjemmefødsel? Antropologen Birgitta Hellmark Lindgren har vært på feltarbeid blant gravide kvinner. Hun kom fram til at likheten mellom kvinnene er større enn hun trodde. Selv om de velger ulike måter å føde på, så er allmenneskelige behov som å kjenne seg trygg utgangspunktet for valget av fødemåten. På fredag 5.mai skal hun disputere med avhandlingen Den gravida kroppen som arena för motstridiga perspektiv på risk, kön och medicinsk teknik ved Uppsala universitet.

I pressemeldingen leser vi:

Birgitta Hellmark Lindgren menar att det är viktigt att tänka bortom den ideologiska debatten om medikaliserat födande i motsats till “naturligt”. Hon fann det omöjligt att dela in kvinnorna enligt en sådan dikotomi. Även hemmafödseln är medikaliserad i den meningen att dessa kvinnor är otroligt pålästa om de medicinska aspekterna av en förlossning.

>> les hele pressemeldingen

Hvorfor velger noen kvinner keisersnitt, mens andre foretrekker en hjemmefødsel? Antropologen Birgitta Hellmark Lindgren har vært på feltarbeid blant gravide kvinner. Hun kom fram til at likheten mellom kvinnene er større enn hun trodde. Selv om de velger ulike måter…

Read more

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Ole Bjørn Rekdal er utdanna sjukepleiar og sosialantropolog. Han har tatt hovudfag og doktorgrad på datoga- og iraqw-folka i Tanzania. Med bakgrunn i feltarbeida han har gjort, fekk han, i samarbeid med datogaene, ideen om å lage ein film om HIV og AIDS som rettar seg mot folkegruppa, skriver forskning.no.

Rekdal forklarer:

Seksualitet er strengt regulert blant datogane, men normene er annleis enn det me er vant til. Til dømes er samleie før ekteskapet ikkje akseptert, på den andre sida endrar mykje seg når ei kvinne giftar seg. Då har ho lov til å ha sex med alle brødrane og søskenbarna til mannen sin, forklarer Rekdal.

Å gifte seg inneber, på denne måten, ei slags seksuell frigjering for kvinnene. Tilgangen på mange ulike sexpartnarar er ein av faktorane som kan vere med på å fremje spreiing av HIV.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Ole Bjørn Rekdal er utdanna sjukepleiar og sosialantropolog. Han har tatt hovudfag og doktorgrad på datoga- og iraqw-folka i Tanzania. Med bakgrunn i feltarbeida han har gjort, fekk han, i samarbeid med datogaene, ideen om å lage ein film om…

Read more

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, sier hun i et intervju med meg. Antropologen holder på å analysere to rettsaker om æresdrap og tvangsekteskap. Æresbegrepet er ikke noe eksotisk. Det handler om å ivareta menneskers verdighet, mener hun.

Et sentralt spørsmål for Unni Wikan er: Hvordan kan en hjelpe mennene til å beholde deres verdighet og samtidig trygge kvinner og barn?

– Vi er klare over at vi må må arbeide for å sikre kvinners rettigheter, mens menns situasjon er blitt viet lite oppmerksomhet utover det at de er overgripere eller undertrykkere. (…) Det er jo ikke slik at jeg som forsker har sagt og tenkt at nå skal jeg undersøke mannens situasjon. Jeg er kommet til den innsikt at det må jeg gjøre.

Hun mener forskere bør i større grad ta opp de ubehagelige spørsmål og vise mer mot:

– Forskere har grunn til å være redde. Det koster å ta opp ubehagelige spørsmål. Det kan være beintøft. Men vi forskere risikerer mindre enn de som er medlemmer av enkelte etniske felleskap. Det blir ofte sagt, det er ikke vi, det er de berørte menneskene selv som må ta opp slike saker. Men mange av oss aner ikke hva det koster, hva de må risikere.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Tvangsekteskap: Unni Wikan: “Fellende dom vil vekke Europa”

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Somaliske mænd bliver overflødige

Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, sier hun i et intervju med meg. Antropologen holder på å…

Read more

Hovedoppgave om ubeskyttet sex og fattigdom i Thailand

Å ha ubeskyttet sex kan være en lønnsom strategi for thailandske barjenter. Det er ikke nødvendigvis noe de gjør etter press fra kundene. Det å ikke bruke kondom kan være et virkemiddel for å få forholdet til å føles som ekte kjærlighet og innlede et varig forhold med vestlige menn. Det er altså heller en strategi for å komme seg ut av fattigdommen, skriver sosialantropolog Kristianne V. L. Ervik i en kronikk i Dagbladet. Ervik tilbrakte åtte måneder i Thailand i forbindelse med sitt hovedfag i sosialantropologi. >> les hele saken

SE OGSÅ:

Thailendere velger selv prostitusjon

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Å ha ubeskyttet sex kan være en lønnsom strategi for thailandske barjenter. Det er ikke nødvendigvis noe de gjør etter press fra kundene. Det å ikke bruke kondom kan være et virkemiddel for å få forholdet til å føles som…

Read more

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Sosialantropolog Linda Hellevik er ikke helt fornøyd med bildet media skaper om innvandrerjenter. I en kronikk i Bergens Tidende skriver hun:

Mitt inntrykk er at det å leve i en inter-etnisk kontekst gjør at jenter med minoritetsbakgrunn blir ekstra reflektert. De stiller spørsmål vedrørende egne skikker og tradisjoner, men også vertsnasjonens. Jeg opplever dem som kompetente kulturnavigatører, snarere enn forvirret og rotløs ungdom ”mellom to kulturer”.

Det er også et naivt og statisk kultursyn å tro at innvandrerfamilier flytter kulturen sin hit. Ofte er det i brytningen mellom forskjellige kulturer at nye sosiale former oppstår. For jentene handler det fremfor alt om å mestre livet, under andre betingelser, under andre skyer. Etter hvert som de oppdager nye muligheter for seg selv, vil flere begynne å forhandle med familie, eller ta i bruk kreative strategier for å oppnå det de måtte ønske.

>> les hele saken i BT

En må kanskje legge til at det har vært mange mer nyanserte nyhetsoppslag i det siste som f.eks. “Minoritets- jentene tar oftere høy utdanning”. Og jeg tror ikke alle vil være enige med Hellevik når hun påstår at innvandrerjentene har vært “mer usynlige i forskningsøyemed” enn guttene. Det er heller omvendt, se arkivet om kjønn

Linda Hellevik har jobbet i Utekontakten i Bergen og har tidligere skrevet en kronikk om arbeidet sitt

Sosialantropolog Linda Hellevik er ikke helt fornøyd med bildet media skaper om innvandrerjenter. I en kronikk i Bergens Tidende skriver hun:

Mitt inntrykk er at det å leve i en inter-etnisk kontekst gjør at jenter med minoritetsbakgrunn blir ekstra reflektert. De…

Read more