kjønn | antropologi.info

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Published on January 9, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, doktoravhandlinger, familie, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon – til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Det er spørsmål som antropologen Kristin Hestflått undersøker i doktorgradsprosjektet sitt. Hun har analysert politiske debatter og stortingsdokumenter, intervjuet berørte kvinner og menn samt eksperter på området. – Jeg ville lete flere steder for å finne ut hva som skjer i forhandlinger om foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder, sier hun til Kilden.

– Argumentene mot eggdonasjon handler om biologi: om at de spesielle båndene mellom mor og barn blir utfordret av genetikken. Dernest handler de om tradisjon; at biologisk mor alltid har vært lett å identifisere, mens det har vært mer usikkerhet om biologisk far.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Fysikk og kultur: En antropolog ser på kvinner i fysikk

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in Europa, feltarbeid metode etnografi, forskning(spolitikk) akademia, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvorfor er det flere kvinner i fysikkfaget jo lenger øst og sørpå en kommer fra Danmark? Weekendavisen har snakket med antropologen Cathrine Hasse som forsker på kjønnsforskjeller i akademia, nærmere sagt kvinner i fysikk. Hasse har skrevet seg inn i fysikkkurs ved Universiteter i Danmark og Italia og fant ut fascinerende forskjeller. Sosiale relasjoner er mer avgjørende enn rent faglige aspekter.

Om fysikerne i Danmark sier hun:

“Jeg kunne hurtigt se, at der var en tendens til, at kvinderne faldt fra. (…) Det var ikke de faglige kvalifikationer, der var afgørende for, om de blev eller ej. Det var de sociale relationer. Det viste sig, at det var afgørende at have en viden, som ikke blev eksplicit efterspurgt. Det sted, jeg blev indskrevet, var det for eksempel vigtigt at have computererfaring og kunne programmere. Mange af de studerende var også blevet inspireret til at læse fysik fra science fiction, og science fiction var en stor del af det sociale liv. Det univers gjorde også, at leg spillede en stor rolle på studiet. Og det var ikke altid noget, der interesserede kvinderne. Min konklusion var, at kvinderne ikke falder lige så godt til i studiemiljøet som mændene.”

I Italia var alt annerledes:

“I Italien ville man aldrig sige, at fysik er et mandligt fag. De ser i højere grad fysik som et fag, der er beslægtet med filosofi, kultur og historie. Det er tillagt blødere værdier end i for eksempel Danmark, hvor vi ser fysik som et hårdt og logisk fag. Italienerne ville heller aldrig opstille den skarpe modsætning mellem de naturvidenskabelige og humanistiske fag, sådan som vi gør.

På de italienske fysikstudier var der også en anden markant forskel fra de danske. Der var en anden social kultur knyttet til faget. De italienske kvinder skulle altså ikke nødvendigvis være optaget af computerprogrammering, science fiction eller big science for at føle sig som en del af det sociale miljø. Her var fysikfagets filosofiske aspekter langt vigtigere.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:

– Kulturelle forestillinger bremser den kvinnelige Einstein

The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Studerte norske ghettoer i Dubai

Published on December 16, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, kjønn, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I Dubai bor 200 – 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med Ingunn Skjerve som nylig har levert hovedfagsoppgaven i sosialantropologi om norske kvinner i Dubai. Skjerve skildrer en hverdag som er helt annerledes enn i Norge. Kvinnenes liv er preget av tradisjonelle kjønnsroller og nøysomhetsidealer.

“Det er få norske kvinner som har lønnet arbeide, de fleste er medfølgere med ansvar for hjem og barn. De går fra å tjene egne penger til å bli økonomisk avhengige av sine menn. Når de måtte be om penger, følte kvinnene at de mistet noe av sin selvstendighet. Situasjonen utfordrer de norske kvinnenes fokus på jevnbyrdighet og likhet mellom ektefellene.”

Istedetfor å integrere seg og lære arabisk, fokuserer de norske kvinnene på norsk kultur, sier antropologen:

– Å legge til rette for å leve et norsk liv, er noe som skaper mening i hverdagen for de norske kvinnene. De fleste sa at det var først når de flyttet utenlands, at de hadde innsett hvor viktig det var for dem å være norske. Flere sa de først hadde lært seg å lage tradisjonelle retter som fårikål, raspeball og kjøttkaker i brun saus etter at de kom til Dubai.

Skjerve forteller at det var den norske integrasjonsdebatten som gjorde at hun hadde lyst til å studere nordmenn som emigrerer til utlandet.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk

I Dubai bor 200 - 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med…

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Published on December 15, 2005 by lorenz Posted in kjønn, konflikter katastrofer, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Det har vært mye fokus på æresdrap i det siste. Æresdrap forbindes feilaktig ofte med folk fra fjerne strøk, gjerne muslimer. Boka ”Mord-selvmord i nære relasjoner” hevder at de fleste drap innenfor familien begås av vestlige menn. Og mange av dem kan betegnes som æresdrap. Gjerningsmennene er ofte mellom 40-50 år med vestlig kulturbakgrunn og har sjeldent et kriminelt rulleblad.

Professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen, Gustav Wik er en av forfatterne. Han beskriver gjerningsmennene slik:

“Dette er gjerne en pliktoppfyllende mannemann med et gammeldags æresbegrep. Han anser familien som sin eiendom, og føler han at han er i ferd med å miste den, kan han gå i vranglås og bare se én eneste utvei. Over halvparten av alle mord-selvmord er motivert av sjalusi eller mistenksomhet, og dette er menn som ikke oppsøker hjelp i slike situasjoner. De viser liten aksept for såkalte ”myke menn”.

Det viktigste må være å kalle disse ugjerningene det de faktisk er, og ikke dekke over dem ved å kalle dem for ”familietragedier”, slik det blant annet er blitt gjort i pressen. Da senkes terskelen for potensielle voldsmenn.”

>> les hele saken i På Høyden

OPPDATERING: >> Omtale av boka i Klassekampen 19.12.05

SE OGSÅ:

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

Fra æresdrap til familietragedie

“Patriarkalsk terrorisme”: Norske menn på valdstoppen i Europa

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Published on December 12, 2005 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Fra 2001 har prostitusjonen i Norge skutt fart, samtidig som prostituerte fra Russland har begynt å selge sex i Finnmark og seinere også i andre deler av Norge. ”Prostitution, Gender and Migration: Russian women selling sex in Norway” er et flerfaglig forskningsprosjekt som skal øke kunnskap om russiske prostituerte i Norge, skriver På Høyden.

Foruten Dag Stenvoll er sosiologen May-Len Skilbrei ved FAFO initiativtaker til prosjektet. Antropologen Christine M. Jacobsen ved IMER Bergen og kriminologen Astrid Renland fra Universitetet i Oslo deltar også.

Stenvoll forklarer:

“Vi vil intervjue russiske kvinner som selger sex i Norge, og se på mekanismer som virker inn på deres liv og aktivitet som prostituerte. Forskningsprosjektet vil se på de samfunnsmessige strukturer som virker inn på prostitusjonen, og det vil også bli aktuelt å se på hvordan disse kvinnene ser på seg selv og sin posisjon i det norske samfunnet.”

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:
– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten