search expand

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. – les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikkFra forskning til politikk og En åpen vitenskap.

Her er et beslektet eksempel fra antropologien. Det dreier seg ikke om feministisme, men om miljøvern og urfolksromantikk som premissleverandør. Den tyske antropologen Maya Sabok Sir fornærmet informantene sine – samene i indre Finnmark – da hun sto fram og sa at “reindriftssamene er i ubalanse med naturen, og dermed med seg selv”. Hun hevder bl.a. at samene driver “grotesk ørnejakt”.

– Vi må lære å dele, skal fremtiden bli bedre. Det gjelder også i naturen. Reindriftssamene må dele med rovdyrene. Alt har en ånd. Ingenting er dødt, sa antropologen til Finnmark Dagblad.

Samene vil ikke lenger snakke med henne, men det rokker ikke ved hennes prosjekt:

– Men jeg vil det beste for samene. Og for naturen, understreker hun.

Ikke særlig antropologisk dette her og minner dessuten om litt mørkere deler av faghistorien.

>> les artikkelen “Samene et urfolk i ubalanse” i Finnmark Dagblad

>> les lederen i Finnmark Dagblad ” Urfolk i balanse”

Inspirert av antropologen Tad McIlwraith kan si: Hun har blandet rollen som økologisk antropolog med rollen som miljøaktivist >> les teksten “Environmental Anthropologist versus Environmentalist”

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. - les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk - Fra forskning til…

Read more

To mastergrader med fokus på unge kvinner og alkohol i u-land

FORUT

Hovedproblemstillingen i Irene Prestøy Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.

I antropologioppgaven ”Passe skikkelig, passe moderne, passe villig – om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal” gir Solveig Holmedal Ottesen en forståelse av hva alkohol betyr og symboliserer for de ulike kvinnene og hvordan alkohol er eller ikke er en del av deres identitetsutforming. Hun ser også på det nepalske samfunnets holdninger til kvinner som befinner seg på slike arenaer, og hvordan dette påvirker kvinnenes syn på egen identitet og på alkoholdrikking. Alkohol for unge kvinnelige studenter er et symbol på det vestlige og moderne, og en del av et større moderne hele. Studien er basert på et feltopphold i Kathmandu. >> les mer

>> last ned hele sosiologioppgaven om alkohol i Sri Lanka (antropologen har ikke lagt oppgaven ut på nettet)

SE OGSÅ:
Hvorfor jenter i Dakar ikke drikker – om antropolog Ingrid Smette sin forskning

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

FORUT

Hovedproblemstillingen i Irene Prestøy Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.

I antropologioppgaven ”Passe skikkelig, passe moderne, passe villig – om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal” gir Solveig Holmedal Ottesen en…

Read more

– Det må utvikles en antropologi om homofobi

Kilden, Forskningsrådet

– Homofobi er ikke en lidelse eller en sykdom, det springer ut av politiske, historiske, kulturelle og ideologiske strukturer. Hat og vold som rettes mot personer med homoseksuell orientering, er prosesser som kan undersøkes empirisk, sier Don Kulick, professor ved New York University. Han mener det er viktig at sosialantropologi befatter seg med homofobi. At man søker å forstå hvordan forakt, hat og vold tar form lokalt.

Så hvorfor eksisterer det så lite antropologisk forskning om homofobi, og om fenomener som framveksten av en ny høyreside og fundamentalistiske bevegelser? – Fordi vi som antropologer generelt utdannes til og forventes å like menneskene vi arbeider med, fastslo han. – Men vi behøver en antropologi om hat. Det vil være smertefullt å gjennomføre slik forskning, men om faget overhode skal ha relevans i en verden som i stadig større grad struktureres av hat, må vi likevel gjøre dette Vi behøver en antropologi om homofobi, slo Don Kulick fast. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

– Homofobi er ikke en lidelse eller en sykdom, det springer ut av politiske, historiske, kulturelle og ideologiske strukturer. Hat og vold som rettes mot personer med homoseksuell orientering, er prosesser som kan undersøkes empirisk, sier Don Kulick, professor…

Read more

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

ALBA hører til få tidsskriftene som legger ut alle artikler på nettet. “Den nye mannen” er temaet for ALBAs nyeste nummer som kom ut på fredag. Fokuset er på “hur manigheten kan ha förändrats, nu när industriarbetet har blivit en krympande del av ekonomin”, som Christer Wigerfelt skriver i innledningen. Vi kan bl.a. lese artikler med titler som Machokultur förändras i Australiens kolgruvor (Lena Abrahamsson) og Gryende insikter om manlighet (Maria Jacobson) med utgangspunkt i menn i en bilfabrikk.

Vi lærer bl.a. at en mannlig kropp “inte behöver vara fysiskt stor och stark. Stil och utseende är viktigare. Men även om delar av dessa förändringar innebär att sådant som tidigare ansågs som kvinnligt nu överförs till manlighet är de nya manligheterna inte alls mindre manliga än de gamla. De är bara annorlunda än förut. (…) Alla intervjuade gruvarbetare och utbildare menade att manligheterna i gruvorna hade förändrats. ”Grabbarna är egentligen inte mer känslosamma, de bara visar mer av det nu än för några år sedan.” (…)” >> les mer

Og Maria Jacobson konkluderer: “Framförallt påverkas mäns livsvillkor av andra mäns beslut. Män ifrågasätter beslut som fattas över deras huvuden av andra män eller som konservativt bakåtsträvande som medverkar till den tradionella arbetarmaskulinitetens förvinnande.” >> les mer

>> oversikt over alle artikler i Alba 03/05

SE OGSÅ: Det spørs om redaktørene i de nye mannebladene har samme syn på saken se Harry kamp om mannlige lesere (Dagsavisen, 13.6.05)

ALBA hører til få tidsskriftene som legger ut alle artikler på nettet. "Den nye mannen" er temaet for ALBAs nyeste nummer som kom ut på fredag. Fokuset er på "hur manigheten kan ha förändrats, nu när industriarbetet har blivit en…

Read more

Sosialantropologens hjertelige møte i Vietnam

Finnmark Dagblad

Heidi Stenvold tilbrakte sju måneder i Nord-Vietnam der hun tok sin feltoppgave som sosialantropolog. Nå får hun stadig forespørsel om å holde foredrag om sine observasjoner og opplevelser. – Det er utrolig hvor tilpasningsdyktig vi mennesker er. Jeg hadde fokus på at alt ville være annerledes enn det jeg var vant til hjemmefra. Derfor gikk overgangen fra livet i Vesten veldig bra, sier hun.

På forhånd hadde Heidi bestemt seg for å observere forskjellen mellom gutter og jenter. Hun hadde en hypotese om at gutter får bedre matstell enn jenter. At gutter var mer verdifull enn jentene. Slik var det ikke. Hun oppdaget et samfunn som sto sammen. Et folk som jobbet sammen, men bidro på hver sin måte. >> les mer

SE OGSÅ:
Heidi Stenvold: Feltrapport fra Vietnam (Cultura Polaris, UiTø, p 38)

(Linker oppdatert)

Finnmark Dagblad

Heidi Stenvold tilbrakte sju måneder i Nord-Vietnam der hun tok sin feltoppgave som sosialantropolog. Nå får hun stadig forespørsel om å holde foredrag om sine observasjoner og opplevelser. - Det er utrolig hvor tilpasningsdyktig vi mennesker er. Jeg hadde…

Read more