search expand

Kan machismo likställas med manlighet i Mexico?

Kan machismo likställas med manlighet i Mexico?: om staten, urbefolkningarna och kulturarvsdiskursen er tittelen på en avhandling av Tanja Ekholm ved Institutionen för etnologi och kulturantropologi, Uppsala Universitet. Oppgaven er nylig blitt lagt ut i fulltekst i det svenske Digitale vitenskapelige arkivet

I innledningen skriver Ekholm:

“Jag ämnar undersöka den katolska mestizo-befolkningens föreställningar om manlighet och kvinnlighet. Mansforskningen är ett relativt nytt ämne. Det har inte skrivits så mycket om mansrollen ur ett feministiskt perspektiv.”

I avslutningen leser vi bl.a.:

“Den stereotypa bilden av den mexikanska macho-mannen har även reproducerats för politiska ändamål på 1900-talet. Bilden av macho-mannen har kommit att stå för både en idealbild för manlighet, den hegemoniska maskuliniteten, men även för vad det betyder att vara mexikansk. De intellektuella har spelat en viktig roll i reproducerandet av machismo. Det är viktigt att komma ihåg att kvinnorna på grund av att de är en del av den hegemoniska samhällsstrukturen upprätthåller machismo och därför även bidrar till dess upprätthållande. Speciellt kvinnorna måste försöka förändra samhället.”

>> les mer (pdf, 271kb)

Kan machismo likställas med manlighet i Mexico?: om staten, urbefolkningarna och kulturarvsdiskursen er tittelen på en avhandling av Tanja Ekholm ved Institutionen för etnologi och kulturantropologi, Uppsala Universitet. Oppgaven er nylig blitt lagt ut i fulltekst i det svenske Digitale…

Read more

Feminisme – et vestlig fenomen?

Kilden, Forskningsrådet

Bolivianske Eliza Quispe Chipana var denne i uka Oslo for å fortelle om sine erfaringer med likestillingsarbeid blant ungdom i hjemlandet. – Vestlig feminisme oppfattes av mange som å ha fokus på individet, mens den tradisjonelle urfolkskulturen verdsetter det kollektive. Dermed oppstår det en konflikt mellom urfolkskulturen og det vestlige. Urfolkskvinner som markerer seg for strekt som feminister, kan faktisk risikere å bli fratatt urfolksstatusen sin, opplyser Odd Kjetil Valen, programkoordinator for Bolivia i SAIH.

Jusprofessor Anne Hellum velger imidlertid å sette spørsmålstegn ved motsetningene individualisme/ kollektivisme,vestlig/ikke-vestlig. – Nasjonalistene oppfatter feministiske krav som vestlige, men ser ikke at det patriarkalske samfunnet de lever i nå, ofte bunner i kolonitidas viktorianske forestillinger om kjønn. Kjønnsrollene som oppfattes som tradisjonelle, er i realiteten ofte en arv fra kolonitida, mener hun. >> les mer

SE OGSÅ:
Ung heltinne: Kan bli Bolivias yngste ordfører noensinne (SAIH)

Kilden, Forskningsrådet

Bolivianske Eliza Quispe Chipana var denne i uka Oslo for å fortelle om sine erfaringer med likestillingsarbeid blant ungdom i hjemlandet. - Vestlig feminisme oppfattes av mange som å ha fokus på individet, mens den tradisjonelle urfolkskulturen verdsetter det…

Read more

Naturviter på feltarbeid blant skolejenter i Afrika

Kilden, Forskningsrådet

Afrikanske skolejenter deltar sjeldnere og gjør det dårligere enn gutter i naturfag. Hva skal til for å endre denne situasjonen? I sin doktoravhandling studerer Astrid Sinnes ulike strategier for å øke jentedeltagelsen i fag som matte, kjemi og fysikk. Sinnes har gjort feltarbeid i flere afrikanske land, deriblant Sør-Afrika, Mosambik og Malawi.

– Det er stor forskjell på situasjonen til jenter i Afrika og norske jenter. Afrikanske skolejenter blir utsatt for mye mer direkte diskriminering. Dessuten rammes de av fattigdomsproblematikken. Etter min mening er det ikke nok bevissthet rundt temaene kjønn og realfag hos bistandsorganisasjonene, forteller Sinnes. > les mer

SE OGSÅ:
Anthropologist Carol Mukhopadhyayis:The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Kilden, Forskningsrådet

Afrikanske skolejenter deltar sjeldnere og gjør det dårligere enn gutter i naturfag. Hva skal til for å endre denne situasjonen? I sin doktoravhandling studerer Astrid Sinnes ulike strategier for å øke jentedeltagelsen i fag som matte, kjemi og fysikk.…

Read more

Sympatiska men annorlunda invandrarkaraktärer i svenska filmer

forskning.se / Umeå universitet

I svensk långfilm framställs invandrare som trevligare än svenskar. Samtidigt framstår de som annorlunda. Trots att bilden av invandrare är positiv kan den, enligt Umeåforskaren Carina Tigervall (sociologiska institutionen), ändå förstärka traditionella rasistiska uppfattningar. Fredagen den 11 mars försvarar hun sin doktorsavhandling “Folkhemsk film: med ”invandraren” i rollen som den sympatiske Andre”. >> les mer

SE OGSÅ:

Carina Tigervall: De nya ”Invandrarfilmerna” både ifrågasätter och befäster föreställningar om invandrare (Microsoft Word Dokument, 6 sider)

les hele doktoravhandlingen “Folkhemsk film: Med ”invandraren” i rollen som den sympatiske Andre [Film representations of the sympathetic ‘immigrant’]” (pdf, 1,3MB )

forskning.se / Umeå universitet

I svensk långfilm framställs invandrare som trevligare än svenskar. Samtidigt framstår de som annorlunda. Trots att bilden av invandrare är positiv kan den, enligt Umeåforskaren Carina Tigervall (sociologiska institutionen), ändå förstärka traditionella rasistiska uppfattningar. Fredagen den 11…

Read more

Trendy å være hjemmeværende med barn

Nationen

På Oslos vestkant er det blitt trendy for høyt utdannede kvinner å være hjemme med barn, gjerne mange barn. – Det som før var sedvane på bygda, blir trender når det når de rette miljøene i byen, sier Gunn-Helen Øye, trendanalytiker og sosialantropolog ved Prognosesenteret. Hun har selv observert kvinnene blant annet på kafeen i interiørbutikken Room på Oslos vestkant og tyvlyttet til det de snakker om.

– I byen er det alltid nok å gjøre. De kan svømme, trene, gå på kafe og musikkskole. De har et sosialt liv med mange i samme situasjon. Men ordet husmor tror jeg ikke passer på dem, sier Øye. Å være hjemme med barn i Bygde-Norge, har ikke hatt like høy status, men forsker Mariann Villa ved Senter for bygdeforskning har en magefølelse som tilsier at det er ganske trendy å være hjemmeværende også utenfor storbyene. >> les mer

Nationen

På Oslos vestkant er det blitt trendy for høyt utdannede kvinner å være hjemme med barn, gjerne mange barn. – Det som før var sedvane på bygda, blir trender når det når de rette miljøene i byen, sier Gunn-Helen Øye,…

Read more