kjønn | antropologi.info

Hva gjør masseturismen med Bali?

Published on January 22, 2009 by lorenz Posted in Asia, doktoravhandlinger, kjønn, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, turisme

Antropolog Anette Fagertun disputerte nylig med en avhandling om konsekvensene av den nye økonomiske veksten på Bali. Etter turistboomen på Bali har økonomien beveget seg fra selvforsyning til lønnsarbeid. Dette har ført til nye arbeidsmuligheter for lavkastene, men også bidratt til større sosiale forskjeller, melder På Høyden.

Antropologen sier:

– Turiststrømmen har ført med seg en ny type økonomi og nye yrker. Men sosiale prinsipper som kjønn og kaste legger sterke føringer for hvordan økonomien fordeles, og hvilke typer arbeid som tillates.

– Den kollektive arbeidsmentaliteten forsvinner blant lavkastene på Bali. Etter den økonomiske veksten og privatisering av økonomien, kommer de typiske tegnene som individualisering og fremmedgjøring klart til syne.

– Selv om økonomien er forbedret er den tradisjonelle familiestrukturen intakt. Denne innebærer en strukturell undertrykning av kvinner, ved at all eiendom går i arv mellom menn. Det er mannen som i siste instans bestemmer over finansene

>> les hele saken i På Høyden

>> mer info om avhandlingen

Avhandlingen er ikke på nett (ennå?).

SE OGSÅ:

Reggae, Punk and Death Metal: An Ethnography from the unknown Bali

Antropologer kritisk til økoturisme

Studerer backpackere: Feltarbeid? Fem måneders rundtur i Sørøst-Asia!

Anthropology and tourism: Conference papers are online

Hvorfor er barnløshet et tabu?

Published on December 14, 2008 by lorenz Posted in familie, kjønn, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det er ikke mange antropologistudenter i Norden som blogger om faglige ting. Assad Nasir er en av dem, og i det siste innlegget kommenterer han Knut Olav Åmås’ spennende kronikk De frivillig barnfrie.

Det er et av de største tabu i vårt samfunn i dag å tenke: Jeg ønsker meg ikke barn. Assad Nasir peker på at Norge ikke bare har et av de høyeste andel fødende kvinner blant befolkningen. Norge ligger også på verdenstoppen i adopsjon. Han mener frivillig barnløshet har blitt mer tabubelagt fordi det ikke lenger finnet en “legitim” grunn for ikke å ha barn eller å ikke ville ha barn:

Bioteknologien har gjort det mulig for en kvinne som naturlig ikke kan få barn nettopp å kunne få barn, og velferdsordninger som fødselspermisjon, barnehage osv. har gjort det mulig for kvinner å ha barn samtdig som å ha karriere.

Skal en trekke det litt langt, og jeg velger å gjøre det her, så kan en påstå at kvinnefrigjørerne, som i all hovedsak har bestått av kvinner selv, har tapt kampen for sine egne kjønnsfeller. Kvinnen har frigjort seg økonomisk, til en viss grad, men parolen om å bestemme over egen kropp virker i denne sammenhengen totalt mislykket. Det normative kravet om å ønske seg barn og få barn kan sees på som overstyrende “sjølråderett over egen kropp” når de frivillig barnfrie fremstilles som “unormale” av majoriteten, eller de barnekjære kvinners hegemoni.

>> les hele saken på Assad Nasirs blogg

Antropolog Malin Noem Ravn har kommet til en lignende konklusjon, se – Mindre rom for å velge bort barn enn noensinne

Det er ikke mange antropologistudenter i Norden som blogger om faglige ting. Assad Nasir er en av dem, og i det siste innlegget kommenterer han Knut Olav Åmås' spennende kronikk De frivillig barnfrie.

Det er et av de største tabu i…

– For få antropologer opptatt av populærkultur

Published on December 3, 2008 by lorenz Posted in idrett, kjønn, Norge, pakistanere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Vi anerkjenner sport som svært betydningsfullt for kjønnsidentitet i vår egen kultur, men tenker ikke på det som viktig for minoritetsgrupper, sa sosialantropolog Thomas Michael Walle nylig på en konferanse, melder Kilden.

Walle har studert norsk-pakistanske menn i cricket-miljøet i Oslo. Walles informanter er vant til å måtte forsvare seg i forhold til de ofte stereotype bilder media gir av såkalte innvandrermenn, leser vi.

For å få fram tak i hva pakistanske menn mener at de er, var det viktig for Walle å møte informantene på arenaer hvor de ikke følte seg annerledesgjort. En slik arena fant forskeren på Ekebergsletta i Oslo, hvor pakistanske menn møtes for å spille cricket.
(…)
Forskeren fortalte at cricket er et sentralt sosialt omdreiningspunkt for disse mennene. I cricketmiljøet finner de venner, det drives politikk og utveksles informasjon. I tillegg gir vissheten om at pakistanere over hele verden spiller cricket, en følelse av å knytte seg opp til et globalt Pakistan, og en drøm om et Pakistan man ikke finner på besøk i landet.

Antropologen sier:

– I cricketmiljøet fant jeg menn i relasjon til andre menn, og det er en viktig kilde til å forstå hvordan maskulinitet utformes. Forholdet til majoritetsbefolkningen kom i bakgrunnen, og pakistanerne kom mer tydelig fram som subjekter.

– Cricket representerer selvsagt en kilde til mannlige praksiser og idealer også for etterkommerne. Cricket konkurrerer med andre populære aktiviteter, men mange trekker mot sporten når de blir eldre. Dette bunner ofte i opplevd diskriminering i for eksempel fotballklubben, eller som et økende ønske om å koble seg opp mot en «pakistansk» identitet.

>> les hele saken på KIlden

Bislett Ducks Cricketklubb kommenterer at Walles funn ikke er så overraskende: “Det bør vel ikke være noe annerledes for oss i Bislett Ducks?” og legger til: For det er jo dette Bislett Ducks er tuftet på: Mer tid med gutta!

Walle har også skrevet en lengre artikkel: Cricket og norskpakistansk mannsfellesskap. Den begynner slik:

I løpet av sommerhalvåret er det omlag 20 cricketlag i ligaen i Oslo, og majoriteten av spillerne har bakgrunn fra Pakistan. Cricket-sporten løfter de norskpakistanske mennene ut av dimensjonen majoritet–minoritet, og etablerer et rom der mannlighet kan utformes og uttrykkes på andre premisser. Kanskje derfor er dette feltet i liten grad viet oppmerksomhet, usynliggjort i all sin mannlighet.

Se også tidligere sak i Kilden: Pakistanske menn – styrt av etnisitet? og min tekst om Elise Skarsaunes hovedoppgave Hvem er den muslimske mannen?

- Vi anerkjenner sport som svært betydningsfullt for kjønnsidentitet i vår egen kultur, men tenker ikke på det som viktig for minoritetsgrupper, sa sosialantropolog Thomas Michael Walle nylig på en konferanse, melder Kilden.

Walle har studert norsk-pakistanske menn i cricket-miljøet i…

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Published on November 26, 2008 by lorenz Posted in idrett, kjønn, kropp, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Kvinnene har harde muskler som strutter. De trener hardt. De driver med Bodyfitness. Antropolog Carina Louise Stokka har skrevet den første masteroppgaven om kvinnelige kroppsbyggere i Norge, melder nettstedet Kilden.

Forskeren forteller:

– Det finst mange negative stereotypiar om kvinnelege kroppsbyggjarar. Mange trur at dei byggjer om kroppen sin for å bli som menn. Sjølv var eg nysgjerrig på kva det er som gir kvinner lyst til å byggja kroppen sin i eit maskulint miljø.

Kvinnene vil ikke bli som menn, men er først og fremst optatt av å ha kontroll over sin egen kropp, sier hun:

– For meg minner kvinnenes konkurransar veldig om missekonkurransar. Den kroppen som står på podiet er ein illusjon. Kroppen er påverka og frisert gjennom klede, sminke, brunkrem, olje, smykke og sko.

Kvinnene utfordrer tradisjonelle forestillinger om hva kvinner er, hvordan de skal se ut og hva de skal holde på med:

– På mange vis kan dei samanliknast med dei såkalla metroseksuelle mennene, dei som er opptekne av mat, mote, interiør og sminke. Dette er praksisar som blir knytt til noko feminint. På same måte som den kvinnelege kroppsbyggjaren blir fråteke si femininitet, blir den metroseksuelle mannen fråteke sin maskulinitet. Mange har vanskeleg for å svelga at dei også er mannlege. Tankane til dei fleste er låst fast i at det er to kategoriar, to kjønn. Folk reagerer kraftig på det som bryt med dette tankemønsteret.

Deltakende observasjon betyr her å trene med informantene:

– Eg følte at eg måtte. Det handlar om at det er lettare å forstå det ein har erfart på eigen kropp. Ettersom eg trena med dei og lærte å eta «rett» fekk eg eit klart inntrykk av korleis kroppen endrar seg når ein driv med kroppsbygging. Eg merka nye musklar som eg aldri hadde sett før. Eg lærte også å sjå på kroppen med eit meir spesialisert blikk.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned oppgaven “Når kropp er livet. Bodyfitness – et avansert kroppsmodifiseringsprosjekt”

SE OGSÅ:

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Eksperimentering med kjønnsidentitet: Vil nordmenn være like tolerante som tyrkere?

Forskeren forteller:

– Det finst mange negative stereotypiar om kvinnelege kroppsbyggjarar.…

Antropolog infiltrerer sjekkemiljø

Published on November 17, 2008 by lorenz Posted in feltarbeid metode etnografi, kjønn, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Guttene jobber målrettet for å legge ned flest mulig damer. Sandra Janzsó, masterstudent i sosialantropologi, skal leve tett innpå Oslos organiserte sjekkemiljø, leser vi på klikk.no

Hun skal blant annet prøve å få innpass i bokollektivet Lace Lounge. Det er del av et internasjonalt organisert sjekkemiljø der sjekketeknikker perfeksjoneres og jenter nedlegges i høyt tempo. Miljøet har utviklet seg i kjølvannet av det amerikanske sjekkemiljøet avslørt i boka “The Game” av Neill Strauss.

28-åringen skal være med dem hjem, snakke om damer og drikke øl med beina på bordet – og ikke minst være med ut på byen, forteller Sandra Janzsó:

– Det er nesten ingen som bruker hans (Neill Strauss’) metoder lenger i dag. Det har derimot utviklet seg en undergrunnskultur i kjølvannet av “The Game”, et intrikat stammesamfunn midt i Oslo.

– Jeg har rett og slett måttet spørre gutta i sjekkemiljøet om å få komme hjem til dem. Og det har gått veldig greit, de har åpnet døra for meg.

>> les hele saken på klikk.no

Antropologen har også studert ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiO.

OPPDATERING:

Sandra Janzsó blogger om forskningen sin på http://sandyeyecandy.ipublish.no/

SE OGSÅ:

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

Researched the sexual revolution in Iran

Sexual anthropologist explains how technology changes dating, love and relationships

Anthropological research: Online dating as disappointing as the real-life dating scene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Guttene jobber målrettet for å legge ned flest mulig damer. Sandra Janzsó, masterstudent i sosialantropologi, skal leve tett innpå Oslos organiserte sjekkemiljø, leser vi på klikk.no

Hun skal blant annet prøve å få innpass i bokollektivet Lace Lounge. Det er del…