klasse | antropologi.info

Ny blogg om feltforskning i byen med størst ulikhet i verden

Published on September 9, 2019 by lorenz Posted in Afrika, byforskning, feltarbeid metode etnografi, klasse, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Time om Sør-Afrika. Kilde: Unequalscenes.com

Jeg skrev nylig i bladet Forskerforum, at det er nesten ingen norske antropologer igjen som blogger. Et unntak er Oda Eiken Maraire. Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. I bloggen Livet i en storby forteller hun om feltarbeidet sitt i Johannesburg i Sør-Afrika. Det hun lurer på er: Hvordan kan vi bygge bedre byer for fremtiden? Hvem og hva er det som er med på å bestemme hvordan vi utvikler, bor og lever i byer?

I innlegget Johannesburg: En by bygget på gull gir hun oss en interessant skildring av ulikheten i byen. Denne gangen handler det ikke om svarte og hvite, men om rike og fattige. Gapet mellom rik og fattig er spesielt stort i Johannesburg. På verdenstoppen i ulikhet skrev NRK for seks år siden. Det samme melder nyhetsbyrået AP i år: Post-apartheid South Africa is world’s most unequal country. Johannesburg regnes også som byen med størst ulikhet i verden (med forbehold om grunnlaget for statistikken).

Jo større ulikhet, jo mindre trygghet: Denne tendensen ser vi flere steder i verden. De rike forskanser seg i “gated communities”. De lever i parallelsamfunn, omgitt av murer og avansert overvåkingsteknologi.

Oda.Eiken.Maraire skriver:

> Ulikhetene er særlig synlig i det fysiske landskapet. Når jeg gikk gjennom nabolagene denne uken møtte jeg høye murer, piggtrådgjerder, overvåkningskameraer på murene ut mot bilveien og skilt som reklamerte «you are being watched». Jeg så ikke hagene, husene og menneskene som bor der. De var skilt fra veien jeg gikk på.
(…)
> Jeg bodde i et lite gjestehus den første uken. På kjøkkenbordet lå det et tosiders informasjonsark, om wifi, hvor langt det er til butikken og andre generelle opplysninger. Nesten en hel side var dedikert til sikkerhet. Den delen begynte med; «Dette nabolaget er et av de tryggeste i Johannesburg…» og deretter fulgte en lang punktliste med hvordan man kan holdes seg trygg og hva jeg må gjøre hvis jeg føler meg utrygg. Jeg fikk en panikk-knapp jeg kunne trykke på hvis jeg følte meg utrygg og da ville sikkerhetsvakter komme med en gang.

> Kontrastene til Bergen kjenner man på kroppen. Blir jeg mer redd av alt dette fokuset eller er kriminaliteten en reell trussel som jeg må forholde meg til selv om jeg bor i «en av de tryggeste nabolagene»?

Hun viser til nettsiden https://unequalscenes.com/south-africa som ved hjelp av bilder viser ulikhetene i landskapet veldig bra.

Bloggen hennes finnes både på nettsidene til Universitetet i Bergen og forskning.no Hun er også aktiv på Twitter

Segregering i Kairo. Reklame for en gated community for de rike

Innlegget hennes minner meg om opplevelser i Kairo i Egypt der jeg bodde i seks år. Segregeringen der er også sterk, klasse spiller en større rolle en religion, inntektsforskjellene er vanvittige.

De rikes forakt for de fattige (klassisme) minner om den økende rasismen her i Europa. Lignende følelser er i sving. Jeg måtte spesielt tenke på en reklame til et av de gated communities utenfor Kairo som vakte mye oppstyr for et par år siden (t.v). Dessverre finner jeg ikke fram nyhetssaken fra den gang, bare skjermdumpen.

Antropolog Safaa Marafi ved American University in Cairo har skrevet en oppgave om gated communities utenfor Kairo, se tidligere innlegg Thesis: Neoliberal policies, urban segregation and the Egyptian revolution, dessuten se om amerikanske forhold Ethnographic Research: Gated Communities Don’t Lead to Security og generelt Voksende slumområder, nye former for apartheid.

Time om Sør-Afrika. Kilde: Unequalscenes.com

Nye studier om nye mødre og den nye middelklassen

Published on August 8, 2011 by lorenz Posted in familie, innvandring migrasjon, kjønn, klasse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Dei har høgare utdanning, lever i arrangerte ekteskap og lar barna ta koranskole via Skype mens de selv er i Norge. Monica Five Aarset skriv doktoravhandling om den nye middelklassen, melder nettstedet Kilden.

Hun forsker på familiestrukturer i pakistansk-norske og indisk-norske middelklassefamiliar, forklarer hun:

– Middelklassefamiliar med minoritetsbakgrunn får ofte færre barn, giftar seg seinare og tek høgare utdanning. Dei blir gjerne framstilt som meir ‘norske’ enn andre familiar med minoritetsbakgrunn. Det eg vil sjå på er kva alt dette inneber i praksis for dei, og korleis norskheit framstår for desse familiane.

Hun forteller også at kontakten med hjemlandet (til familiens) er – stikk i strid til det som mange politikere mener – en positiv ressurs for livet i Norge. Å vedlikeholde relasjoner til hjemlandet kan hjelpe integrasjonen i Norge, viser også Sarvendra Tharmalingam i sin doktoravhandling som han forsvarte like før sommerferien.

I hovedoppgaven sin undersøkte Monica Five Aarset framveksten av en ung, kvinnelig, norsk, muslimsk identitet.

Samtidig fant antropolog Ida Erstad ut at tidsklemmen gir nye kjønnsroller i Groruddalen. Hun er del av Alnaprosjektet ved UiO og har vært på feltarbeid blant norsk-pakistanske mødre.

– Det ser ut til at mødrene ønsker å oppdra guttene sine til å delta mer på hjemmebane enn det fedrene deres gjør, forteller hun i et intervju med meg på vegne av Sosialantropologisk institutt, UiO:

De prøver å oppdra jentene og guttene mer likt enn det de, deres brødre og deres ektemenn ble oppdradd. Mor sørger for at guttene er sammen med henne på kjøkkenet og hjelper med å lage mat og rydde. Det å være mor er ikke bare å være hjemme med barna. Mødrene vil delta i arbeidslivet og ellers i samfunnet, og det kan være vanskelig hvis mannen ikke deltar hjemme.

SE OGSÅ:

Muslimbriller og feminisme: Antropologer slår til

Skrev masteroppgave om travle tamilske mødre

Hvorfor er barnløshet et tabu?

Unge fedre er annerledes

Hun forsker på familiestrukturer i pakistansk-norske og…

De fattige blir lei av antropologer

Published on March 11, 2011 by lorenz Posted in antropologi allment, Danmark, individ og samfunn, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Mens antropologer, sosiologer og psykologer bruker nesten all sin tid på å studere fattige, alenemødre og utsatte innvandrere klarer de mektige å unnslippe forskernes granskende blikk. Dette påpeker Merete Mazzarella i en kommentar i Sydsvenskan.

Hun forteller også om en dansk sosiolog som erfarte at beboerne i en mindre priviligert forstad i København rett og slett er blitt lei av alle de etnologer, sosiologer, antropologer og psykologer som kommer for å intervjue dem. Han fikk beskjed om at de ikke orker flere.

Anledningen for hennes kommentar er en av de sjeldne studiene om de rike og mektige i Danmark som nylig kom ut: Firmaets Mænd – De danske topdirektørers kollektive biografi (pdf) av av Christoph Houman Ellersgaard og Anton Grau Larsen Den fikk mye oppmerksomhet nettopp fordi det finnes bare få slike studier.

Hvorfor er det slik? Det er lettere å forske på utsatte grupper. Folk med makt har liten interesse i at deres livsstil og deres nettverk blir gjenstand for studier. Kanskje de rike ikke er eksotiske nok for som Mazzarella skriver, kan også noen forskere “känna sig uppriktigt besvärad av blotta tanken att forska om eliter, ungefär som om det innebar att vända sökljuset mot de egna grannarna.”

Studien om toppsjefene avslørte at lederne av Danmarks 100 største bedrifter lever et gettoliv uten mye kontakt med folk flest. Dette er en konservativ gjeng menn med hjemmeværende kone og mange barn. De har alle samme overklassebakgrunn: direktørsønner, arvinger, adelige etc. Det er deres familiebakgrunn som sikrer dem en karriere oppe i hierarkiet. De er født til makten.

>> Merete Mazzarellas kommentar om eliteforskning

>> Danske topdirektører er født til magten (videnskab.dk)

SE OGSÅ:

Anthropologist uncovers how global elites undermine democracy

– Lite forskning på elitene

Her kan du studere “Norges adel”

Antropolog: Uten dress ingen makt

Gjør lav klasse etnisitet mer synlig?

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

Hun forteller også om en…

Gjør lav klasse etnisitet mer synlig?

Published on November 4, 2009 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, kjønn, klasse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Når elever gjør det dårlig i skolen og har innvandrerbakgrunn, gjør man ofte et poeng ut av deres etniske bakgrunnn. Men når det er etnisk norske som er “problembarna”, blir deres norskhet ikke trukket fram, sier antropolog Ingrid Smette i et intervju med nettstedet Kilden.

Smette er doktorgradsstipendiat og prøver å finne ut hvordan etnisitet, klasse og kjønn virker inn på utdanningsvalg og ambisjoner blant ungdommene. Hun har vært på feltarbeid blant tiendeklassinger på to skoler i Oslo. Den ene skolen hadde en hovedvekt av elever med norskfødte foreldre med middelklassebakgrunn, den andre hadde en høyere andel minoritetselever, og mange av majoritetselevene hadde foreldre med arbeiderklassebakgrunn.

Ifølge antropologen blir etnisitet mest synlig hos elever med lav klassebakgrunn. Når man diskuterer såkalte “gettoskoler” blir fenomenet “problemelever” forklart med elevenes utenlandske bakgrunn. Men på skolene der hun gjorde feltarbeid var “problemelevene” først og fremst norske gutter med arbeiderklassebakgrunn. Men ingen forklarte deres problemer på skolen med deres bakgrunn som etnisk norske.

Men det betyr vel heller at det er kun innvandrernes etnisitet som blir mer synlig? Nordmenn “har” jo også en etnisitet? Eller at norskhet generelt ikke blir tematisert?

>> les hele saken på Kilden

Smette har tidligere forsket på prostitusjon, fritidsklubber og unge storbyjenter i Dakar.

SE OGSÅ:

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser? Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

– Skolens hvite middelklassenorm har skylda

Rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Når elever gjør det dårlig i skolen og har innvandrerbakgrunn, gjør man ofte et poeng ut av deres etniske bakgrunnn. Men når det er etnisk norske som er "problembarna", blir deres norskhet ikke trukket fram, sier antropolog Ingrid Smette i…

– Skolens hvite middelklassenorm har skylda

Published on October 2, 2009 by lorenz Posted in bøker, Danmark, innvandring migrasjon, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

I sju måneder har antropolog Laura Gilliam vært på feltarbeid på en skole i København. Doktoravhandlingen som hun leverte for to år siden har nå kommet ut som bok. Der viser hun at lærerne ubevisst bidrar til en dårligere integrasjon av elever med migrasjonsbakgrunn, melder Kristeligt Dagblad.

Lærerne priviligerte ubevisst de etnisk danske barn. Det skyldes ifølge antropologen skolens ideal for, hva et ordentligt menneske er. Og dette er et middelklassemenneske:

– Skolen har en middelklasse-norm for det ideal. Det gælder alt fra, hvordan man skal tale og omgås, til hvad der er den rigtige viden og det pæne sprog. Børn, der allerede lever op til de normer, får en meget positiv modtagelse i skolen – og det er typisk de danske børn. De etniske minoritetsbørn oplever omvendt igen og igen, at de bliver betragtet som de dårlige elever – den måde, de taler på, og det, de har at byde ind med, er ikke nok eller rigtigt i forhold til middelklassenormen, og derfor bliver de kritiseret.

Konsekvensen er at de etniske minoritetsbarn ikke føler seg som en del av skolens fellesskap og søker anerkjennelse andre steder – guttene gjerne i en opposjonell machokultur, sier hun.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Middelklasseidealet rammer ikke bare “etniske minoritetsbarn”, men også hvite arbeiderklassebarn. Dette aspektet påpekte hun også i intervjuer i forbindelse med sin doktoravhandling, se tidligere saker Doktoravhandling: Derfor lager de bråk og København: Diskriminering skaper brannstiftere

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Dansk antropolog: – Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

I fulltekst på nett: Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag