search expand

De glemte likhetene mellom klassereisende og innvandrere

cover

De må lære seg et nytt språk, nye koder og må ta farvel med familien: Å reise fra arbeiderklassen til middelklassen kan være like utfordrende som å reise fra Bagdad til København: I en i Danmark allerede mye omtalt bok betegner antropolog og journalist Johanne Mygind klassereisende som “sociale immigranter”.

I boka “Opdrift” har Mygind intervjuet 11 “mønsterbrydere” – de har brutt med familiens tradisjoner i arbeiderklassen og blitt en del av den danske eliten. Men, som Tanja Nyrup Madsen skriver i Ugebrevet A4, er Johanne Myginds fortelling “ikke noget heltekvad, men snarere en hjerteskærende historie om sorgen over at vende sine nærmeste ryggen og miste sit tilhørsforhold”. Boka er “fortællingen om den høje pris for en plads i den øvre middelklasse, hvis man ikke er født ind i den””.

Klassesamfunnet er ikke avskaffet. Det lever i beste velgående. Det koster dyrt for de sosialt dårligst stilte å “komme seg opp i samfunnet”.

Det er ikke lett å integrere seg i et nytt miljø – dette gjelder ikke bare innvandrere fra Irak, men også klassereisende. Johanne Mygind kaller klassereisende derfor ”sociale immigranter”:

Ingen af dem vil tilbage til det land, de har forladt, men de savner det alligevel, for der er nogle mennesker, som forstår dem på en anden måde. Og når de så kommer tilbage, opdager de, at de heller ikke længere føler sig forstået der, fordi de selv har forandret sig for meget. Den følelse af hjemløshed gør det meget ensomt at være indvandrer – og mønsterbryder.

De fleste klassereisende opplever deres sosiale oppbrudd som et smertefullt brudd med familien. Mange av dem er plaget av dårlig samvittighet over å ha vendt foreldrene ryggen:

Det sker tit på et tidspunkt i deres liv, hvor de er i gang med at lære alle de her nye koder. De er i gang med at finde ud af, hvordan de bliver det her middelklassemenneske, der gør alt på den rigtige måde, og når de så kigger tilbage på deres arbejderfamilie, så ser de lige præcist alt det, de ikke vil være mere.

Å lære seg middelklassens koder er som å lære seg et nytt språk seint i livet. Flere klassereisende beskriver det faktisk selv som å “snakke med aksent”:

Der er enkelte af dem, der i løbet af deres liv bliver vrede og siger: ”Fuck! Min gamle måde er den rigtige”. Men langt de fleste af de her mennesker føler, at det er efterstræbelsesværdigt at opføre sig, som man gør i den højere middelklasse – og det vil sige, at alt, hvad de gør, når de bare er sig selv, er ”forkert”.

Myging mener at denne høye personlige prisen kan være en forklaring på at så få velger å ta spranget:

Hvis arbejderbarnets pris for at blive direktør er, at man ikke har noget ordentligt forhold til sin familie, så er prisen højere end for et middelklassebarn. Det er for mig det, der definerer ulighed. At man ikke betaler samme pris for at opnå det samme gode.

>> les intervjuet i LOs Ugebrev A4

Boka ble også omtalt (og rost) i Politiken. Vi kan dessuten lese om noen mønsterbrydernes historie i Kristeligt Dagblad og i Information
I Norge har vi hatt en lignende diskusjon for et par år siden, der antropolog Marianne Gullestad var mye involvert, se Vis billetten – du er på klassereise.

En veldig interessant klassereise-historie fortalte den tyske historikeren Frank Meyer ved Høyskolen i Oslo i boka “Mellom to kulturer”, se Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten. Lignende klassereise-spørsmål tok også Gjertrud Lian opp i sin hovedoppgave om arbeiderklassen i Newcastle, se Det lukkede rommet rundt arbeiderklassen: Oppgave om arbeiderklasseidentitet

cover

De må lære seg et nytt språk, nye koder og må ta farvel med familien: Å reise fra arbeiderklassen til middelklassen kan være like utfordrende som å reise fra Bagdad til København: I en i Danmark allerede mye omtalt bok…

Read more

– Vold mot kvinner handler ikke om kjønn eller ære

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene – og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor “rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten som är själva grunden för våldet istället för att låta sig vilseledes av verklighetsfrämmande spekulationer om hederskulturer eller generell könsmaktordning”. 

Han begrunner tesen sin slik (utdrag):

1. Kvinnor drabbas av våld i betydligt mindre utsträckning än män.
Genusteoretiker talar allmänt om ett mansvåld mot kvinnor. Därför anses våldet bero på en maktordning, där männen har en överordnad samhällsposition. Skulle detta stämma skulle våldet i samhället i huvudsak riktats mot kvinnor

2. Ålder är en viktig faktor
Offerundersökningarna visar att utsattheten är störst för de yngsta kvinnorna och männen i åldersgruppen 16-25 år. Under denna ålder (16-25) är samspelet mellan psykologiska, relationsmässiga faktorer och alkoholkonsumtion viktiga aspekter att beakta oavsett kön.

3. Socialt utsatta begår mest våldsbrott och drabbas allra mest av våldet.
Socialt utsatta kvinnor och män är ca 2,5 gånger mer utsatta för våld eller hot om våld än de som har goda levnadsförhållanden. Särskilt stor är skillnaden mellan socialt utsatta och ekonomiskt gynnande grupper när det gäller risken att bli utsatt för våld eller hot i hemmet (9,5 gånger större för fattiga kvinnor och 7,2 för fattiga män).

4. Samhället vinner på att se våldet som ett socialt problem oavsett mot vem det riktas
Det är alltså i huvudsak män som utövar våld mot andra män, kvinnor och för den delen i stor utsträckning också mot barn. Orsakerna till mäns våld mot andra män och mot kvinnor är i stort sett av social natur, även om det sker inom ramen för olika typer av relationer. Detta våld bör därför behandlas som ett, socialt och inte som ett allmänt könsrelaterat problem.

Antropologen har fått flere kommentarer og er flink til å følge dem opp. Han ble også spurt om teorien også gjelder i Saudi-Arabia og om ærestenkning likevel kan spille en rolle. Han svarer at han skriver først og fremst om Sverige, men…

Det finns i Sverige bosatta män som är uppvuxna i t ex Saudiarabien eller något annat muslimskt land. Alla dessa i Sverige bosatta män tänker inte i termer av heder även om man i hemlandet har betingats att tänka på det viset. De som har en viss utbildning och har ett arbete uppvisar ofta samma beteendemönster som svensk medelklass. Medan de som saknar utbildning eller står helt utanför arbetsmaknaden under en lång period tenderar att reproducera betendemönster från hemlandet som saknar funktionalitet i Sverige.

I fall att dessa begår våldshandlingar mot kvinnor är det ofta “heder” som oberopas som motiv. Dock motivet är ingen orsak till våldshandlingen. Det är bara ett språk för att ursäkta sitt handlande. Det är den sociala situationen som är avgörande för våldshandlingen.

I motsvarande situation kan en socialt utsatt svensk man ha svartsjuka eller något annat som motiv till våldshandlingen. Men alla svartsjuka män blir inte våldsamma automatiskt. Utbildningsnivån, den sociala och ekonomiska situationen och den psykologiska tryggheten har en avgörande betydelse för hur man handskas med en känsla som svartsjuka mm.

>> les hele saken på newsmill.se

Hedi Bel Habib har skrevet flere andre tekster som virker interessant som:
Så kan samhället förebygga förekomsten av skolmassaker

Rosengård är politikernas och inte polisens ansvar,

Skolan och samhället behöver skyddas mot såväl vetenskaplig som religiös fanatism
og
Ekonomiskt samarbete mellan Israel och arabstaterna den enda garanten för varaktig fred

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

– Vi vet for lite om voldelige menn

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene - og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor "rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten…

Read more

Her kan du studere "Norges adel"

(Lenker oppdatert 8.8.2020)Finanstoppene hevdet seg i birkebeinerrennet“, melder E24.no. Birkebeinerrennet ser ut til å være et godt sted for å studere den norske eliten.

“Velbeslåtte menn fra vestkanten er grovt overrepresentert” på Norges mest tradisjonsrike turrenn på ski fra Rena til Lillehammer, leser jeg i Klassekampen (kun på papir).

På “Birken” finner en “det nærmeste vi kommer en adel på norsk”, sier historiker Tor Bomann-Larsen til Klassekampen. Birkebeinermerket er dessuten “den beste attest du kan legge fram ved en ansettelsessøknad”:

– Birkebeinermerket vitner om at du har det rette verdigrunnlaget. Skisporten forener individualisme og sansen for natur og nasjonale verdier. Den symboliserer den ensomme vandrer i naturen, selv om dette ikke akkurat preger Birkebeinerløpet. Det er ikke tilfeldig at skøyter og ishockey står mye sterkere på østkanten og i arbeiderklassen.

– En kommer ikke til topps i det norske samfunnet uten å vite forskjell på plog og fiskebein. Bare se på de fullblods skiløperne Støre og Stoltenberg. Nikkersadelen er det nærmeste vi kommer en adel på norsk. De store skogeierne og næringslivslederne utgjorde en stor del av stammen i skiidrettens tidlige historie, og advokater og offiserer sto i fremste rekke.

Dette er miljøer med ekstremt konkurranseinnstilte mennesker, og skiløping passer dem perfekt, sier Bjørn Olav Nordahl, som før han tok sluttpakke i Dagens Næringsliv gikk treningstur med ei gruppe næringslivsfolk som kaller seg Overtoppen:

Mange herrer i det private næringslivet legger ekstremt mye i skitrening og renn. De leier inn toppfolk for å lære mer om teknikk og smøring, og sparer ikke på noe når det gjelder utstyret.
(…)
Disse gutta sokner for en stor del til Heming og Lyn, og de kom ikke sist til matfatet. Det blir en kostbar hobby for dem som skal ha høyeste kvalitet av alt. Før renn går det i sliping og struktur, rillejern og pulver. En boks cera for å få optimal gli koster fort en tusenlapp. Dette er glidemiddel for voksne mannfolk.

Tradisjonelt er det den økonomiske overklassen som har drevet friluftsliv, minner idrettssosiologen Arve Hjelseth på. Og det er noe som slår meg hver gang jeg er på fjellet og overnatter i en av DNTs hytter.

Mer om adelen på ski skriver Dagens Næringsliv i Derfor går vi Birken

SE OGSÅ:

– Lite forskning på elitene

Nyrike er annerledes

Skal ta mastergrad i luksus

“Kulturell overlegenhetsfølelse”: Antropolog forklarer fyllebråket i Hemsedal

Thomas Hylland Eriksen: Myten om påske-fjellet

(Lenker oppdatert 8.8.2020) "Finanstoppene hevdet seg i birkebeinerrennet", melder E24.no. Birkebeinerrennet ser ut til å være et godt sted for å studere den norske eliten.

"Velbeslåtte menn fra vestkanten er grovt overrepresentert" på Norges mest tradisjonsrike turrenn på ski fra…

Read more

Doktoravhandling ble teaterstykke

“Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling”, skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. “Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd” er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som teaterstykke.

Da sjefen i Norrbottensteatern Karin Enberg leste avhandlingen (som kom ut for to år siden) tenkte hun: Dette er stoff for teateret. Hun bestilte et manus og forrige uke hadde stykket premiere.

Anmelderen er begeistret over resultatet på scenen:

I dialogerna finns lagom många och mycket väl valda citat från Lissa Nordins bok insprängda, både hennes egna formuleringar och männens. Dessa tankar kännetecknas av sunt förnuft, skönhet, och ifrågasättande av normer och ideal. Att brottstycken ur en doktorsavhandling kan vara rena poesin visste jag inte, men manusförfattaren har lyckats hitta flera guldkorn.
(…)
Ett lyckat populärvetenskapligt pionjärarbete är en bra sammanfattning på detta sätt att presentera nya forskningsrön.

>> les hele saken i Piteå-Tidningen

Også Norrländska Socialdemokraten skriver Fantastisk teater om okyssta män. Norrbottens Kuriren er enig og melder En skrattspegel om kärlekslängtan och ensamhet.

I et intervju med regissør Anna Azcáraten gir Norrländska Socialdemokraten bakgrunnsinformasjon om forestillingen. Vi får vite at regissøren aldri har vært bort i et stykke som har ført til så mange diskusjoner- om kjærlighet i dette tilfellet altså:

Vår syn på kärleken är så medelklassurban. Och möter vi människor som inte uppfyller detr rätta socaiala beteendet så fungerar det liksom inte. Männen i pjäsen är på många sätt på “rycka-i-flätan-stadiet” och därför skiter det sig.

Det var ikke lett å flytte avhandlingen fra boka til scenen:

Det har varit rätt tufft att göra pjäsen. Den akademiska världen i sig innebär per automatik inga överdrifter och absolut ingen dramatik,. Istället är den fylld av vetenskapligt pläderande; “å ena sidan, å andra sidan”. Men för att det ska kunna sättas upp en pjäs krävs det naturligtvis att det blir just dramatik.

>> les hele intervjuet

TIDLIGERE OMTALE AV AVHANDLINGEN:

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

SE OGSÅ:

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

"Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling", skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. "Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd" er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som…

Read more

Hva gjør masseturismen med Bali?

Antropolog Anette Fagertun disputerte nylig med en avhandling om konsekvensene av den nye økonomiske veksten på Bali. Etter turistboomen på Bali har økonomien beveget seg fra selvforsyning til lønnsarbeid. Dette har ført til nye arbeidsmuligheter for lavkastene, men også bidratt til større sosiale forskjeller, melder På Høyden.

Antropologen sier:

– Turiststrømmen har ført med seg en ny type økonomi og nye yrker. Men sosiale prinsipper som kjønn og kaste legger sterke føringer for hvordan økonomien fordeles, og hvilke typer arbeid som tillates.

– Den kollektive arbeidsmentaliteten forsvinner blant lavkastene på Bali. Etter den økonomiske veksten og privatisering av økonomien, kommer de typiske tegnene som individualisering og fremmedgjøring klart til syne.

– Selv om økonomien er forbedret er den tradisjonelle familiestrukturen intakt. Denne innebærer en strukturell undertrykning av kvinner, ved at all eiendom går i arv mellom menn. Det er mannen som i siste instans bestemmer over finansene

>> les hele saken i På Høyden

>> mer info om avhandlingen

Avhandlingen er ikke på nett (ennå?).

SE OGSÅ:

Reggae, Punk and Death Metal: An Ethnography from the unknown Bali

Antropologer kritisk til økoturisme

Studerer backpackere: Feltarbeid? Fem måneders rundtur i Sørøst-Asia!

Anthropology and tourism: Conference papers are online

Antropolog Anette Fagertun disputerte nylig med en avhandling om konsekvensene av den nye økonomiske veksten på Bali. Etter turistboomen på Bali har økonomien beveget seg fra selvforsyning til lønnsarbeid. Dette har ført til nye arbeidsmuligheter for lavkastene, men…

Read more