search expand

Om klassereisens tokulturalitet og livet som akademiker

Klassekampen

– I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to uker på og tre av til syv hundre tusen i året, sier Ove Seljestad, som nylig utga boka «Blind», en bok som kan sier å omhandle klassereisen. Seljestad står fortsatt uten fullført doktorgrad, og uten den kan han bare glemme fast stilling i akademia.

– Jeg har kommet til at jeg er en slags hybrid, eller kreol, for å bruke et begrep fra Fløgstad. Kreolen er et begrep henta fra Louisiana som henspiller på en blanding av fransk og afroamerikansk kultur. Fløgstad bruker det til å snakke om en tokulturell kompetanse.

– For eksempel den til et arbeiderklassebarn som ender i akademia. Slik bruker jeg det. Jeg er en kreol som ikke tar verden for gitt. Som vet at ting kan være annerledes. Som vet at det finnes andre måter å se på verden. Jeg balanserer mellom disse to. Og i det ligger en evig form for fremmedartethet, eller kall det gjerne eksil. >> les mer (lenke oppdatert 5.10.22)

Klassekampen

- I dag ender vi som var «flinkisene» opp med en strålende utdanning og halv stilling kanskje seks måneder av året. Mens «rampen» som ikke engang fikk jobb på Smelteren (geografi fra Odda) ender opp i oljen og jobber to…

Read more

Antropolog om polariseringen i Holland: – Det är ett klassproblem

Expressen

Polariseringen i Holland har blivit tydlig efter mordet på Theo van Gogh. I Holland har det varit särskilt svårt för marockanerna att etablera sig. De flesta kommer från mycket fattiga områden i Rif-bergen. – Det är ett klassproblem. För femtio år sedan skulle de ha kallats proletärer, säger socialantropolog Jeroen Doomernik vid institutionen för migration och etniska relationer, Amsterdams universitet.

Han berättar om den holländska traditionen, att organisera sig bland annat efter religiösa ideal. Katoliker och protestanter har haft egna skolor, sjukhus och fackföreningar. Från 80-talet uppstod en diskussion när muslimerna ville ha egna skolor, men det blev svårt att hävda varför de inte skulle ha samma rättigheter som andra religiösa grupper.

– Ett samhälle med parallella institutioner kan bara fungera om man kompromissar, ser till det som förenar snarare än det som skiljer. Den traditionen bröts i början på 2000-talet. Pim Fortuyn ville bort från samförståndet, säger Jeroen Doomernik. >> les mer

Expressen

Polariseringen i Holland har blivit tydlig efter mordet på Theo van Gogh. I Holland har det varit särskilt svårt för marockanerna att etablera sig. De flesta kommer från mycket fattiga områden i Rif-bergen. - Det är ett klassproblem. För femtio…

Read more

Frykten for å være harry

Klassekampen

– Middelklassekulturen kjennetegnes av redselen for å være harry, mener sosialantropolog og matforsker Runar Døving. Han har forsket på slike ting i en årrekke, med studier av blant annet sydenturer, matvaner og grensehandel, og er i år aktuell med boka «Rype med lettøl» – les mer

Klassekampen

– Middelklassekulturen kjennetegnes av redselen for å være harry, mener sosialantropolog og matforsker Runar Døving. Han har forsket på slike ting i en årrekke, med studier av blant annet sydenturer, matvaner og grensehandel, og er i år aktuell med boka…

Read more