search expand

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Flere gjenger kjemper mot hverandre i København. Men som videnskab.dk avslørte for et par dager siden, finnes det ingen forskning på disse gjengene.

Nettstedet ringte rundt på diverse institutter og konkluderer:

Det er så godt som umuligt for landets videnskabsfolk at give kvalificerede bud på, hvordan landets bander i øjeblikket er sat sammen – og dermed også, hvornår indvandrere og rockere farer i totterne på hinanden, eller hvordan man måske finder en afslutning på den konflikt, som medierne har døbt ‘bandekrigen’.

“Nu er det jo ikke sådan, at den kriminelle underverden tager imod forskere med åbne arme”, påstår sosiolog Michael Hviid Jacobsen.

Politiet derimot vurderer å rekruttere forskere til et eget prosjekt der de skal prøve å kartlegge rekrutteringen til og sammensetningen av gjengene. Prosjektet blir faktisk ledet av en antropolog (Camilla Hald Kvist) og er del av initiativ av Det danske Folketinget som har satt av fem millioner kroner for å “grave mere viden frem, så det bliver lettere at bekæmpe bander”.

Ikke helt uproblematisk dette samarbeidet: Er det ok å samarbeide med politiet under slike premisser? Er det ikke slik at antropologer på feltarbeid ville fungere som spioner?

>> les hele saken “Ingen forskning i den danske bandekrig”

Videnskab.dk har nå begynt med en artikkelserie om gjengforskning. En artikkel handler om en doktoravhandling av antropologen Kirsten Hviid om gatekultur som kan forklare en del voldsepisoder. Såkalte “innnvandrergjenger” har mye tilfelles med de danske gjengene på 70- og 80-tallet. De er del av den samme kulturelle tradisjonen som utviklet seg på gata.

Hviid sier:

Fællesskabet er helt centralt for de mest marginaliserede unge, som finder værdier, solidaritet og respekt i grupper på gaden. Når gruppen bliver truet, rykker man sammen og får efterhånden skabt et broderskab, som bygger på offervilje og blodsbånd, og hvor man i nogle tilfælde er villig til at sætte livet på spil for andre.
(…)
Det her lyder banalt, men det handler om at stå der og være der for de andre, når det gælder for alvor. Gaderne bliver dit og brødrenes sted, et fælles territorium. De spontane møder bliver mere og mere forankret i tætte relationer, for det er dér, man ryger og snakker sammen, låner penge til hinanden og forsvarer hinanden over for krænkelser udefra. ‘Brødrenes’ venskaber bliver utroligt vigtige for unge, som ikke klarer sig godt i skolen eller klubberne og ikke får succes hjemmefra. De får det i stedet på gaden.

For politiet er det viktig å ha kjennskap til denne gatekulturen ellers kan de gjøre vondt verre.

>> les hele saken “Unge vil forsvare gruppen med deres liv”

De norske sosiologene Sveinung Sandberg og Willy Pedersen konkluderte på en lignende måte, se – Heller gatekultur enn æreskultur

SE OGSÅ:

Ethnographic lecture confronts female gang myths

København: Diskriminering skaper brannstiftere

Vold, sikkerhetspolitikk og kamp om rom i Bogotá

The anthropology of children, war and violence

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Flere gjenger kjemper mot hverandre i København. Men som videnskab.dk avslørte for et par dager siden, finnes det ingen forskning på disse gjengene.

Nettstedet ringte rundt på diverse institutter og konkluderer:

Det er så godt som umuligt for landets videnskabsfolk at…

Read more

Hva sier forskere om Gaza-krigen?

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers varsel var det mulig å få profilerte forskere som Nils Butenschøn, Hilde Henriksen Waage, Elisabeth Eide og Anne Hege Grung til å stille opp. Og det var altså heller ikke noe problem å fylle benkerådene i auditoriet. Folk strømmet på, det var ikke nok stoler til alle. Slike seminarer trenger vi flere av.

Forskerne var ganske tydelig i sine syn på akademias rolle.

Historiker Hilde Henriksen Waage sa:

– Det viktigste vi akademikere, forskere, studenter kan gjøre er å lære mer, lese mer, analysere mer, tenke mer, spre kunnskap. Det fins knapt en annen internasjonal konflikt der emosjonsnivået er så høyt og kunnskapsnivået så lavt.

Teolog Anne Hege Grung pekte på noe lignende. Mange myter holder liv i konflikten – på begge sider. Forskere må plukke fra hverandre disse mytene.

Vi bør være mer bevisst på hvilke ord vi bruker og være forsiktig med å bruke uttrykk som “Det hellige land”, “Den hellige by”, “terrorist” og “krig mot terror, sa hun. Krigen føres også via ord, påpekte medieforsker Elisabeth Eide. Hun har lagt merke til at journalister sier “kampanje” eller “operasjon” istedenfor “krig”, “å ta ut” istedenfor “å drepe”.

Mens Hilde Henriksen Waage er mot akademisk boikott, går statsviter Nils Butenschøn gikk inn for en “smart akademisk boikott”: En bør bare samarbeide med institusjoner som “ikke driver med folkerettsstridig virksomhet”.

>> les oppsummeringen min på Culcoms nettside

>> oppsummering på forskning.no

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Anthropologists on the war on Gaza

Anthropologists on the Israel-Lebanon conflict

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Få antropologer har kommentert krigen i Gaza. Thomas Hylland Eriksen er et av de få unntakene. Hvorfor har ikke verdenssamfunnet forlengst rykket inn med tungt artilleri og satt Israel og Palestina under administrasjon? Det bekreftes jo gang på gang at befolkningen i området er ute av stand til å styre seg selv, skriver han i en kronikk i Aftenposten:

De siste 15 årene har man med vekslende hell grepet inn bl.a. i Irak, Afghanistan, Somalia, Kosovo, Bosnia og Rwanda. Så hvorfor ikke i Israel og Palestina?
(…)
Vanlige jøder og arabere fortjener bedre enn å bli holdt som gisler av religiøse fanatikere og krigsherrer. Det er kort sagt vanskelig å se noen annen løsning enn påtvungen avvæpning, utvikling av en ikke-etnisk offentlighet med forbud mot etniske og religiøse partier og der en arabisk/palestinsk stemme er like mye verdt som en jødisk, muliggjort fordi verdenssamfunnet har fylt opp gater og torv med FN-soldater og internasjonalt politi som ikke har tenkt å reise hjem med det første.

>> les hele kronikken i Aftenposten

For ti dager siden har teolog Anne-Hege Grung skrevet en fin kronikk der hun har avmytologisert Midtøsten-konflikten: “Konflikten er rett og slett ikke særlig mytisk, den er knyttet til kamp om land, vann og politisk kontroll” – les kronikken Godt nytt år, Gaza i Aftenposten.

Jeg er forresten nettopp blitt ferdig med innlegget Anthropologists on the war on Gaza (handler om engelskspråklige media)

PS: Thomas Hylland Eriksen har organisert et adhoc-seminar “Gaza: Hvilke scenarier er mulige?”. Det skal finne sted mandag 12. januar 2009 kl 1415 i Auditorium 2, Eilert Sundts Hus (SV-fakultetet), Blindern (Universitetet i Oslo). Mer informasjon oppdatering Les oppsummering av seminaret

Få antropologer har kommentert krigen i Gaza. Thomas Hylland Eriksen er et av de få unntakene. Hvorfor har ikke verdenssamfunnet forlengst rykket inn med tungt artilleri og satt Israel og Palestina under administrasjon? Det bekreftes jo gang på gang…

Read more

Antropologer: – Regnskogvern forverrer Kongokonflikten

Flere forskere uttrykker bekymring for den norske regnskogsatsingen i Kongo, melder Bergens Tidende.

Antropolog Eyolf Jul-Larsen sier:

– De aktuelle verneområdene har lenge vært styrt av ulike opprørsledere eller regjeringshæren som opererer på egen hånd. Midler til lokale tiltak vil komme under opprørernes kontroll og kan lett bidra til å forsterke lidelsen vi har fått beskrevet i det siste.

Sammen med kollega Trine Eide deltok Jul-Larsen nylig på et møte i Miljøverndepartementet om regnskogsatsingen i Kongo. Der ble det hevdet at bare en fredsavtale kom på plass, skulle det gå fint å forvalte regnskogpengene.

Trine Eide kommenterer:

– I ulike prosjektdokumenter snakker man som om områdene var homogene og velfungerende, og bruker begrep som «sivilt samfunn». Dette vitner om liten forståelse for situasjonen i området.

Skogvernet skal bidra til fattigdomsbekjempelse. De to forskerne mener at kamp mot fattigdom i dette området utelukkende kan skje gjennom direkte tiltak for å etablere fred og sosial stabilitet.

Jul-Larsen sier:

– Å gi penger til Brasil for å bevare regnskog er vel og bra. Men å putte så mange penger inn i Kongo, er nesten som å investere millioner i et Taliban-kontrollert område i Afghanistan, samtidig som man bekjemper Taliban militært .

>> les hele saken i Bergens Tidende

Sammen med Astri Suhrke har Eyolf Jul-Larsen skrevet kronikken Pengekrav hindrer bistandskritikk (Aftenposten, 16.7.07).

Flere forskere uttrykker bekymring for den norske regnskogsatsingen i Kongo, melder Bergens Tidende.

Antropolog Eyolf Jul-Larsen sier:

- De aktuelle verneområdene har lenge vært styrt av ulike opprørsledere eller regjeringshæren som opererer på egen hånd. Midler til lokale tiltak vil komme under…

Read more

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Nyheten gikk gjennom alle avisene. “Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre”. Nå har en journalistikkstudent avslørt at Dagsavisens sak er basert på fri diktning. Det finnes ingen undersøkelse om dette. Hvordan reagerer mediene? Med taushet.

I motsetning til journalistene i diverse aviser som bare klippet og limet fra Dagsavisen, sjekket Trine Lynggard Dagsavisens kilde – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som har gitt ut rapporten «Forebygging av vold i oppdragelsen. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre. En kunnskapsoversikt 2008».

Det viser seg at Dagsavisen-journalistene Kristina T. Storeng og Mai-Bente Paulsen leste feil. Tallene stemmer nok. Barn med foreldre fra “ikke-vestlige” land er mer utsatt fra vold – men det er snakk om vold fra voksne og ikke bare fra foreldrene. NKVTS skriver helt tydelig:

«Når det gjelder forekomst av fysisk avstraffelse blant etniske minoriteter, finnes ingen undersøkelser som kan gi et godt bilde av dette. Derimot finnes det undersøkelser som antyder noe om forekomst av fysiske overgrep og voldserfaringer i barne- og ungdomsårene generelt».
(…)
Undersøkelsene viste at ungdom med far med ikke-vestlig bakgrunn var mer utsatt for vold fra voksne enn ungdom med norskfødt far; tallene var henholdsvis 6,7 % versus 2,7 % for guttene og 7,4 % versus 4,1 % for jentene. Det kom imidlertid ikke frem hvorvidt de voksne som utøvde volden var foreldre/foresatte eller andre voksne. Undersøkelsene fanget heller ikke opp antall, hyppighet eller alvorlighetsgrad av voldsepisodene

Det flere andre hårreisende saker som Lynggard kritiserer, bl.a. Dagsavisens antakelse om at alle «innvandrerforeldre» er muslimer.

>> les Trine Lynggard innlegg i Dagsavisen: «Innvandrerforeldre» slår oftere sine barn?

Jeg gogglet litt rundt for å sjekke om avisene har fulgt opp Lynggards avsløringer. Men det virker som om avisene har valgt å ignorere denne saken. Den passet jo på en måte godt inn i mange nordmenns forestilling om seg selv som forbilde for innvandrere. – Slutt å slå barna, refser barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Som barneombud Reidar Hjermann sier til NTB, så er jo “vold i oppdragelsen blant innvandrere et mønster og inngår som en naturlig del av barneoppdragelsen” ifølge Varden. Han betegner det som “en kulturelt betinget praksis” i Dagsavisen.

Abid Q. Raja og Nadia Ansar aksepterer premissene på samme måte når de skriver i Dagbladet at det “er på tide at myndighetene konsentrerer seg om å opplyse om skadevirkningene av vold, og opplyse om alternative oppdragelsesmetoder.”.

Norsk selvgodhet på sitt beste er kanskje saken Når barn får bank, skrevet av Mala Wang-Naveen. Hun skriver like unyansert som Dagsavisen kollegaene:

Hvorfor banker innvandrere barna sine? Fordi de fortjener det. Holdningen forteller om et syn på barneoppdragelse som henger igjen hos mange med røtter i andre land.

Fra et antropologisk perspektiv handler denne saken mye om identitetspolitikk og nasjonsbygging – spesielt hvis tar en titt på situasjonen til Danmark der politikerne går enda lengre. »Jeg ved, at det i Danmark er forbudt at slå sine børn« – dette må innvandrere skrive under på, hvis de vil ha oppholdstillatelse i Danmark.

Idag skriver Aftenposten om Redd Barnas aksjon “Vennligst forstyrr”. Her skriver de forresten (tall fra NOVA) at hvert fjerde barn i Norge blir slått!

Vold mot barn er et tema som det må forskes mer på. I Children, childhoods and violence skriver antropolog Jill E. Korbin at det fins mange gode studier som beskriver vold mot barn, men få gode studier som forklarer konsekvensene av denne volden. Hun peker på at det rundt omkring i verden fins mange ulike oppfatninger om hva som er vold og hva som er dårlig for barn:

Isolation for sleep at night, for example, is widely regarded cross-culturally as detrimental to children, yet it is the ideal practice in middle-class families in the United States. Although conceptions of child abuse in North America and Western Europe have had a focus on physical violence, in some societies verbal violence toward children is regarded as much more serious than physical violence.

Og så har vi selvfølgelig den psykiske volden mot barn som myndighetene utøver mot barn på flukt – noe som jeg skrev om i avisa Utrop i saken UDI splitter familier, eller tenk på volden mot barn i krig som vi så flere eksempler på under filmfestivalen Film fra Sør, blant annet “Buddha Collapsed out of Shame” som jeg skal skrive om senere – oppdatering – som jeg nå har gjort i innlegget The anthropology of children, war and violence

SE OGSÅ:

Barn blir ikke hørt

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”

Hvorfor er krig kulere enn fred?

Nyheten gikk gjennom alle avisene. "Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre". Nå har en journalistikkstudent avslørt at Dagsavisens sak er basert på fri diktning. Det finnes ingen undersøkelse om dette. Hvordan reagerer mediene? Med taushet.

I motsetning til journalistene…

Read more