search expand

Slakter Fredrik Barths bok “Afghanistan og Taliban”

cover

Antropolog Fredrik Barth er en av Norges fremste Afghanistan-eksperter. Men Barths nye bok “Afghanistan og Taliban” er unyansert, dårlig dokumentert og preget av hastverk ifølge Stian Bromark i Dagbladet.

Han sammenligner Barths bok med en bok skrevet av en journalist (Al-Qaida og veien til 11. september av Lawrence Wright) og må konkludere med at journalisten er mer presis enn forskeren. Alle opplysninger er minst dobbeltsjekket.

“Barth har åpenbart mye kunnskap, men han har nok ikke brukt mange timer på å skrive denne 100-siders boka”, skriver Bromark:


Språket veksler mellom å være søvndyssende leksikalsk og så knotete at meningen tidvis er uforståelig. I tillegg inneholder den bastante påstander som man gjerne skulle sett dokumentert, men Barth opererer ikke med andre kilder eller referanser enn seg selv.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Fredrik Barth for mer respekt for Taliban og “stammesamfunnene”

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

– Norske antropologer bør si NEI – flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan

cover

Antropolog Fredrik Barth er en av Norges fremste Afghanistan-eksperter. Men Barths nye bok "Afghanistan og Taliban" er unyansert, dårlig dokumentert og preget av hastverk ifølge Stian Bromark i Dagbladet.

Han sammenligner Barths bok med en bok skrevet av en journalist (Al-Qaida…

Read more

Skal bringe sammen klima og antropologi

Den danske antropologen Kirsten Hastrup skal bygge opp et nytt klimasenter under Institut for Antropologi i København. Det EU-støttede prosjekt skal bringe klimadebatten og antropologi sammen, melder danske aviser.

Senteret skal ta seg av de sosiale konsekvensene av klimaendringer: Hvilke konsekvenser har klimaendringene for dagliglivet vårt? Og hvordan kan vi takle slike endringer?

Antropologen sier:

“Vi har brug for at få belyst alle de menneskelige vinkler på fremtidige klimaændringer. Det kan give os vigtig viden om, hvad der reelt kan gøres ved de problemer, der opstår, der hvor folk bor og lever”

>> les pressemeldingen

I Norge har forskningsprogrammet PLAN vært opptatt av lignende spørsmål. Mer enn 20 samfunnsvitere undersøker hvordan Norge kommer til å håndtere et varmere klima med flere stormer, hetebølger og flommer, forteller forskningsleder Karen O’Brien i et intervju. Det er flere antropologer involvert, bl.a. Grete Hovelsrud.

SE OGSÅ:

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Klimaendringer truer Arktis, kan tvinge urbefolkningen til å flytte

How Anthropologists Can Respond to Disasters

“Disasters do not just happen” – The Anthropology of Disaster (2)

Den danske antropologen Kirsten Hastrup skal bygge opp et nytt klimasenter under Institut for Antropologi i København. Det EU-støttede prosjekt skal bringe klimadebatten og antropologi sammen, melder danske aviser.

Senteret skal ta seg av de sosiale konsekvensene av klimaendringer:…

Read more

Forhandlet med en av verdens verste krigsforbrytere

Hva kan man gjøre som antropolog? Svar nr 234: Å forhandle med krigsforbrytere. I Weekendavisen finner vi en lang artikkel om antropologen Anton Baaré som i ett år pendlet mellom sitt hjem i Århus og Uganda. Hans jobb var å forhandle med Joseph Kony, “nummer ét på den Internationale Straffedomstols liste over eftersøgte, chef for en af Afrikas mest bestialske militser – ifølge Morgenbladet – “den kristne Bin Laden”.

Antropologen har i nesten 20 år jobbet med demobilisering av væpnede styrker og deres re-integrering i lokalsamfunnet i Asia og Afrika. Han forteller:

Hvis man kan løse små, praktiske problemer i sådan en situation, så bliver der lyttet. Det gælder om at få parterne til at tage ejerskab til selv de små konklusioner: Folk føler, at de bliver hørt. Det gode ved militærfolk er, at de er så opgaveorienterede. Det var dét, jeg gjorde. Jeg forhandlede med dem, så de små processer ude i bushen blev til prototyper på det, der gerne skulle ske i den store proces.

10. april 2008 skulle fredsavtalen ratifiseres. Joseph Kony har sagt ja til å skrive under. Men Kony møter aldri opp. Avtalen blir aldri underskrevet.

Hjemme i Århus ringer Anton Baarés mobil hele tida. Folk i Uganda gir ikke opp, de vil ha fredsavtalen i boks. Men situasjonen har forbedret seg ifølge antropologen. I Nord-Uganda opplever hundretusenvis av folk at det er fred for første gang på mange årtier. Folk begynner å forlate flyktningeleirene som de har bodd i altfor lenge.

>> les hele saken i Weekendavisen

SE OGSÅ:

Antropolog Sverker Finnström om Uganda: Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

Antropolog Ingvild Solvang: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Hva kan man gjøre som antropolog? Svar nr 234: Å forhandle med krigsforbrytere. I Weekendavisen finner vi en lang artikkel om antropologen Anton Baaré som i ett år pendlet mellom sitt hjem i Århus og Uganda. Hans jobb var å…

Read more

Unni Wikan: “Få æresdrap blir straffet”

Rundt 1000 kvinner blir hvert år offer for et “æresdrap” i Punjab, men kun et fåtall av disse drapene straffes, sier antropolog Unni Wikan til Politiken.

Igår meldte avisene at en 31-årig “danskfødt kvinde med pakistansk baggrund” ble skutt og drept i en pakistansk landsby av sin svoger.

Unni Wikan sier:

Normalt bliver morderen ikke straffet. Hvis sagen kommer for retten, bliver der normalt indgået en aftale mellem den dræbte kvindes familie og morderen. Normalt giver morderen familien nogle penge i stedet for at blive straffet, eller parterne aftaler, at morderens familie giver en kvinde som brud til den dræbtes familie. Det er en anerkendt strafudmåling ved domstolene.

Drapene blir altså straffet, men på en annen måte enn i Norge. Unni Wikan er imot denne måten å straffe på når det gjelder mord:

Det er et stort problem for Pakistan, at familierne kan handle sig ud af en sag. Det burde ikke være muligt at lave en aftale om straf for mord.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

Muslimske kvinner slår tilbake

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Unni Wikan: “Dansk politi har forstått hva æresdrap handler om”

Unni Wikan: “Æreskulturer” må ikke demoniseres

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Rundt 1000 kvinner blir hvert år offer for et "æresdrap" i Punjab, men kun et fåtall av disse drapene straffes, sier antropolog Unni Wikan til Politiken.

Igår meldte avisene at en 31-årig "danskfødt kvinde med pakistansk baggrund" ble…

Read more

Hva skjer i Sør-Afrika?

42 mennesker ble drept i angrep på flyktninger og immigranter i slumstrøkene rundt Johannesburg. Titusener ble drevet på flukt. Hva har gått galt, spør sosialantropolog Sindre Bangstad i en ganske dyster kronikk i Dagbladet.

Ifølge Bangstads beskrivelse av situasjonen i landet (som han kjenner godt etter å ha vært på feltarbeid der for doktoravhandlingen sin) burde vi kanskje ikke vært overrasket over volden. ANC er ikke «the good guys» som de ofte blir presentert som. ANC har ført en nyliberal og populistisk politikk som førte til fattigdom og ustabilitet:

Vi som vokste opp i priviligerte og beskyttede Norge under anti-apartheidkampen på 1980-tallet, som leste Nelson Mandela og Steven Biko, vi elsket Sør-Afrika. Og vi trodde at ANC mente det de sa.

Men de av oss som kom til Sør-Afrika mot slutten av 1990-tallet, og som fant det bryet verdt å snakke med vanlige sør-afrikanere i townshiper og uformelle bosetninger, ble raskt rammet av et ubehag. For en del av oss fant der vanlige sør-afrikanere som slettes ikke var så euforiske over «det nye Sør-Afrika» som oss selv.

Vi fant folk som stadig vekk slet med å brødfø seg og sine familier i en kontekst hvor matvare- og boligprisene stadig vekk økte. Vi fant soner av urban sosial og økonomisk ekskludering hvor innbyggerne levde i plankeskur og måtte gå milevis for å hente vann fra kommunale tappekraner.

(…)

«Stans denne volden nå; det er ikke slik vi oppfører oss,» sa Desmond Tutu fortvilt og formanende denne uken.

Men dette er også Sør-Afrika. Et land som neste år vil velge til president en voldtekts- og korrupsjonsanklaget uutdannet afrikansk patriark som offentlig har antydet at han lengter tilbake til den tid da man fritt kunne slå ned homser, som har tatt til orde for å reintrodusere dødsstraffen, som har støttet en statsråd som har krevd at politiet «bruker sine våpen» til å skyte og drepe mistenkte kriminelle, og som har erklært at ANC har en gudegitt rett til å styre Sør-Afrika, og vil gjøre det «til Messias vender tilbake».

>> les hele kronikken

De fleste aviser skriver at volden skyldes fremmedfrykt. Ikke bare Sindre Bangstad, men også Liv Tørres (som er statsviter) nyanserer dette bildet. Til Nettavisen sier Tørres at opptøyene er et uttrykk for frustrasjonen knyttet til fattigdom, arbeidsledighet og okkuperte landområder.

Skepsisen til utlendinger har nok vokst kraftig i Sør-Afrika de siste månedene, sier den zimbabwiske medieviteren Dumisani Moyo til Ny Tid. Den viktigste underliggende årsaken mener Moyo likevel er at Sør-Afrika har mislykkes i å oppfylle løftene som ble gitt da apartheid tok slutt i 1994. “Dårlig politisk styring de siste årene har skapt en politisk og sosial kruttønne som nå eksploderer”, mener også forskningsinstitusjonen South African Institute of Race Relations ifølge Ny Tid.

Ifjor skrev antropologen Owen Sichone om Cape Town som en ekstrem xenofob by der mange migranter klarer seg bare på grunn av kosmopolitiske og ofte fattige sørafrikanske kvinner.

42 mennesker ble drept i angrep på flyktninger og immigranter i slumstrøkene rundt Johannesburg. Titusener ble drevet på flukt. Hva har gått galt, spør sosialantropolog Sindre Bangstad i en ganske dyster kronikk i Dagbladet.

Ifølge Bangstads beskrivelse av situasjonen…

Read more