search expand

– Voldtektene har ingenting med somalisk kultur å gjøre

Ingen antropolog blir spurt om råd når hvite menn voldtar kvinner. Men i etterforskningen av en voldtekt der flere somaliere var involvert, har politiet kontaktet antropologen og Somalia-eksperten Jan M. Haakonsen, skriver Dagbladet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder at «voldtekt ikke er så alvorlig for somaliere». Kvinnen hevder at voldtektene hadde ikke skjedd dersom hun hadde vært med i en annen klan, men hun skal ha skiftet forklaring mange ganger.

Antropologen har nå skrevet en lang utredning der han ifølge Dagbladet skriver blant annet:

Med bakgrunn til den uforholdsmessige store andelen somaliske menn som har vært involvert i voldtektssaker i Oslo, pågikk det på begynnelsen av året (2007) en debatt der enkelte bl.a spurte om dette skyldtes noe i somaliernes kulturelle bakgrunn (…) Som undertegnede har forsøkt å påvise ovenfor, er det imidlertid lite – om noe i det hele tatt – som til sier at somaliere generelt, eller somaliere i Norge spesielt, bærer på en historisk kulturarv som gjør at de skulle utvikle et mer tolerant syn overfor seksuelle overgrep overfor kvinner, deriblant voldtekt og gruppevoldtekt, enn andre. Dette gjelder også saken som er utgangspunkt for denne utredningen.
(…)
Undertegnede kan ikke se at de siktedes og offerets somaliske bakgrunn på noen måte har hatt noen innvirkning på hendelsene de siktede står anklaget for. Det er ingenting i somalisk tradisjon, rettsforståelse eller historie som skulle tilsi at en gruppe menn skal kunne utføre alvorlige overgrep overfor en kvinne i Norge, fordi hun tilhører en annen klan enn de siktede

Advokat René Ibsen, som forsvarer en 45-åring, mener det har vært en diskriminerende etterforskning:

Politiet la til grunn at dette var kulturelt begrunnet. De er framstilt nærmest som villmenn, og det er spesielt at politiet har brukt argumenter om somalisk kultur i fengslingsmøter. Jeg synes politiet fullstendig har manglet objektivitet, og jeg har funnet saken skremmende. De siktede har ikke fått individuelle vurderinger de har krav på, men er blitt satt i bås som en gruppe.

>> les hele saken i Dagbladet

Denne forskjellsbehandlingen av hvite og ikke-hvite mennesker i kriminalsakrer er ganske vanlig og blitt kritisert tusenvis av ganger, se tidligere innlegg:

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Hasjsalg ved Alerselva: – Heller gate- enn æreskultur

Se også en tidligere kronikk av Jan M. Haakonsen Somaliere: Er de verre enn andre?

Ingen antropolog blir spurt om råd når hvite menn voldtar kvinner. Men i etterforskningen av en voldtekt der flere somaliere var involvert, har politiet kontaktet antropologen og Somalia-eksperten Jan M. Haakonsen, skriver Dagbladet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder…

Read more

Ny bok: Hvorfor skyter de?

bok-cover

“Boka er såpass god og viktig at den ønskes inn som pensum både på Befalskolen og Krigsskolen”, melder Forsvarsnett. Antropologene Bror Olsen og Hogne Øian har nettopp gitt ut boka Hvorfor skyter de? der ni soldater skriver om selvopplevde konflikter i Afghanistan, Libanon, Bosnia og Kosovo.

En av offiserene, Svein Kyrre Ludviksen fortalte at de fikk andre syn på konfliktene de hadde vært med på etter skriveprosessen, og beskriver boka som et nyttig verktøy i kulturforståelse og forståelse for et ganske nytt handlemønster, “four block war”.

>> les hele saken i Forsvarnett

>> offisiell info om boka (UiT)

SE OGSÅ:

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Månedens antropolog: Tone Danielsen – rådgiver for Forsvaret

Antropress: Forsvaret sponser undervisning – antropologi og rasisme

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

The dangerous militarisation of anthropology

bok-cover

"Boka er såpass god og viktig at den ønskes inn som pensum både på Befalskolen og Krigsskolen", melder Forsvarsnett. Antropologene Bror Olsen og Hogne Øian har nettopp gitt ut boka Hvorfor skyter de? der ni soldater skriver om selvopplevde konflikter…

Read more

Tror ikke på et demokratisk Serbia

Fra optimisme til pessimisme: Håpet på forandring har visnet bort i Serbia ifølge sosialantropolog Zagorka Golubovic som er aktuell med en ny bok “Politikk og hverdagsliv – tre år senere”, leser vi i Sundsvalls Tidning:

Folk är benägna att glömma att den tidigare regimen hindrade den demokratiseringsprocess som påbörjats, och lägga hela skulden på de nuvarande makthavarna eller misstro demokratin som sådan.

De yngres relation till politiken har svängt från engagemang till avsmak, och efter en kort tid av aktivt deltagande vänder de sig inåt. Sannolikt kommer de att ta allt starkare avstånd från etablissemangets synsätt.

Antropologen kommer med bombastiske og ikke uproblematiske utsagn:

Zagorka Golubovic menar att en demokratisering av samhället inte är möjlig i traditionsbundna och patriarkala politiska kulturer. Att samhället kan bli mer demokratiskt endast om en majoritet av befolkningen börjar tänka på ett nytt sätt. I Serbien är de flesta fortfarande auktoritetsbundna och passiva, vilket enligt Golubovic är förödande. Att den ekonomiska situationen inte ger medborgarna chansen att tänka på annat än att överleva gör det dessutom svårare för dem att gå vidare och skapa något nytt.

Men kanskje antropologen er minst like desillusjonert med utviklingen. Hun har forsket på forholdet mellom politikk og hverdag ganske lenge og har “sett politiska ledare komma och gå” og at befolkningen er blitt mer og mer nasjonalistisk og mer og mer positivt innstilt til autoritære ledere. Tidligere (for 20 år siden) var ens profesjonsidentitet viktigst:

Nationalism, inte enbart som identifikation med nationen utan också som aggressivt ställningstagande mot andra nationer, uppkom som resultat av en massiv propaganda i delar av före detta Jugoslavien, enligt Golubovic. Folket matades kontinuerligt med att de inte kunde leva ihop, att de måste separera, att det inte fanns någon annan lösning.

Samhällskrisen gjorde människor vilsna, och vilsna människor är lätta att manipulera, menar Zagorka Golubovic. Hon menar även att nationalistisk ideologi då är mer effektiv än kommunistisk eller liberal, därför att den vänder sig mer till känslorna.

De som var opptatt av demokrati forlot landet:

Men alla lät sig inte manipuleras. Flera hundra tusen valde att lämna Serbien. Unga människor flydde för att slippa gå ut i kriget, slippa slåss mot sina vänner i Bosnien-Hercegovina och Kroatien. Det fanns en viss medvetenhet hos folk om att kriget inte var deras och att de inte ville vara delaktiga i krigets brutalitet.

>> les hele saken i Sundsvalls Tidning

SE OGSÅ:

– Det er gruppetenkning og ideologi som dreper

Antropologi og demokratisering: Når demokratiske og ikke-demokratiske sfærer konfronteres med hverandre

Interview: “Anthropology Is Badly Needed In Eastern Europe”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Doing fieldwork in Eastern Europe – New issue of Anthropology Matters

Fra optimisme til pessimisme: Håpet på forandring har visnet bort i Serbia ifølge sosialantropolog Zagorka Golubovic som er aktuell med en ny bok "Politikk og hverdagsliv - tre år senere", leser vi i Sundsvalls Tidning:

Folk är benägna att glömma…

Read more

– Norge bør bidra til fredsstyrken i Somalia

Norge bør spille en mer aktiv pådriverrolle for å få stabilisert situasjonen i Somalia, mener sosialantropolog Jan Haakonsen ifølge Bergens Tidende. Et viktig norsk bidrag kan være deltakelse i finansieringen av den fredsstyrken som Den afrikanske union (AU) skal bidra med i henhold til fredsavtalen, sier han. Norge bidrar med en milliard kroner, av dette er 400 millioner kroner humanitær hjelp. Haakonsen har 30 års erfaring med Somalia, både som FN-arbeider og utsending fra Norges Røde Kors. Han har også vært norsk observatør under fredsforhandlingene for Somalia i Kenya.

>> les hele saken i Bergens Tidende

Haakonsen har vært en del i media i forbindelse med Somalia-krisen og har selv skrevet en del kronikker, se bl.a.

Somalia like blodig som Irak: Sosialantropolog og Somalia-ekspert Jan M. Haakonsen tør ikke være optimist (Dagbladet, 25.4.07)

Er somaliere verre enn andre? (Dagbladet, 31.7.2000)

Norge bør spille en mer aktiv pådriverrolle for å få stabilisert situasjonen i Somalia, mener sosialantropolog Jan Haakonsen ifølge Bergens Tidende. Et viktig norsk bidrag kan være deltakelse i finansieringen av den fredsstyrken som Den afrikanske union (AU) skal bidra…

Read more

Hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon

– Etter jordskjelvkatastrofen og den påfølgende tsunamien på Salomonøyene den 2. april ser vi mange eksempler på hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon, sier sosialantropologiprofessor Edvard Hviding til På Høyden:

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og sykepleiere derfra satte raskt opp et feltsykehus på fjelltoppen lenge før nødhjelp fra utlandet var på vei. Kinesiske handelsmenn i byen åpnet butikkene sine og lot folk forsyne seg av matvarene der. Kirkene har stor betydning i det sivile samfunnet i landet, og har gått inn i nødsarbeidet med full styrke.

Til tross for at tsunamien skyllet over og utslettet mange landsbyer og jordskjelvet gjorde store skader på bygninger og infrastruktur i byene, ser det ut til at forholdsvis få menneskeliv er gått tapt:

– De lave dødstallene er forankret i at folk på Stillehavsøyene har levd med jordskjelv og påfølgende tsunamier i tusenvis av år. De er vant til å observere endringer i naturbildet. Når jorden skjelver går de ut av huset og observerer naturen omkring seg, om jorden slår sprekker eller om havet trekker seg tilbake. Etter en rask samlet vurdering stikker de opp på nærmeste høyde hvis de oppdager noe faretruende, forteller professoren.

Hviding har drevet langsiktig forskning på Salomonøyene, siden han dro på sitt første feltarbeid i 1986. Han har selv bodd i Gizo og har et bredt kontaktnett på Salomonøyene.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Edvard Hviding: Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Å samle og sikre lokal folkekunnskap: Edvard Hviding ute med Storverk for Marovo-folket

The Anthropology of Disaster – Anthropologists on Katrina

– Etter jordskjelvkatastrofen og den påfølgende tsunamien på Salomonøyene den 2. april ser vi mange eksempler på hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon, sier sosialantropologiprofessor Edvard Hviding til På Høyden:

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og…

Read more