search expand

Æresdrap: “Alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere”

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel – alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen oppsummerer den såkalte Ghazala-saken: Ni mennesker ble dømt for drap og medvirkning til drap på 18-årige Ghazala Khan og drapsforsøk på hennes mann, Emal Khan:

Ghazala og Emals forbrytelse, sett fra familiens side, var å ha valgt hverandre. Hun var punjabi fra Pakistan, han pathan (pashtun) fra Afghanistan. Ghazalas familie var rik, Emals var fattig.

Familiens ære var dypt krenket da Ghazala rømte hjemmefra med Emal. De var gift i to dager før familien gjorde kort prosess. Da hadde deler av taximiljøet i København drevet klappjakt på dem i 18 dager; de var blitt drevet fra skanse til skanse, de hadde søkt politibeskyttelse hele tre ganger uten å få det; de hadde søkt tilflukt i en kirke. Til sist brukte familien en lokkedue for å få dem frem: Ghazala ble lokket i døden av sin kjære og fortrolige tante, Perveen.

I sin prosedyre sa statsadvokaten at drapet er å forstå som æresdrap, skriver Unni Wikan og avslutter slik:

Emal Khan eksisterer ikke mer. Han har fått ny identitet. Ghazala Khan er begravet i Danmark på et hemmelig sted.

Gravstenen er navnløs.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel - alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen…

Read more

Forsker på Trillemarka-konflikten

Mens medstudentene fra Blindern reiste til Afrika, Malaysia og Mexico, har Maren Bråthen fra Kongsberg valgt å forske på hvordan verneprosessen i Trillemarka påvirker bygdesamfunnet, skriver Laagendalsposten. Forskningen skal være en del av hennes masteroppgave i sosialantropologi.

– Jeg vil være aktivt med og se hvordan folkene som bor her bruker skogen, sier hun. Hun understreker at hun ønsker å være “helt objektiv” og snakke med alle parter i saken. Hun skal bare observere, ikke gjør seg opp en mening om hva som er rett og galt.

SE OGSÅ:

Danmarks Jægerforbund ansetter antropolog

– Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Doktoravhandling: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

Skrev magisteroppgave om fanatiske fugletittere

Mens medstudentene fra Blindern reiste til Afrika, Malaysia og Mexico, har Maren Bråthen fra Kongsberg valgt å forske på hvordan verneprosessen i Trillemarka påvirker bygdesamfunnet, skriver Laagendalsposten. Forskningen skal være en del av hennes masteroppgave i sosialantropologi.

– Jeg vil være…

Read more

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Avdelningen för Socialantropologi vid Lunds universitet har utdannet svenske soldater i kulturelle relasjoner, identitet, etnisitet og konflikthåndtering. – Tanken är att ge en djupare förståelse för bakgrunden till de konflikter som i dag härjar ute i världen, varför uppstår de och varför är motsättningarna så svåra att överbrygga, ifølge avdelingens hjemmeside.

OPPDATERING (31.1.07): Nå har Aftonbladet fått nys om saken og skriver Soldater utbildas i socialantropologi

Det er ikke politisk korrekt å skrive kritisk om militæret, med den typen samarbeid er omstridt – ikke minst på grunn av antropologifagets mørke forhistorie, bl.a. samarbeidet med kolonimaktene (skaffet dem kunnskap til å bedre kontrollere lokalbefolkningen).

På antropologibloggen Savage Minds har det oppstått en debatt etter omtalen av et nytt samarbeidsprosjekt mellom antropologer og militæret. Det siteres fra en artikkel i New Yorker der det står følgende:

Anthropologists and former military officers in the Pentagon are currently working on a new project called “Cultural Operations Research Human Terrain,” which is recruiting social scientists around the country to join five-person “human terrain” teams that would go to Iraq and Afghanistan with combat brigades and serve as cultural advisers on six-to-nine-month tours. Pilot teams are planning to leave next spring.

>> les hele saken på Savage Minds

SE OGSÅ:

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Månedens antropolog: Tone Danielsen – rådgiver for Forsvaret

Antropress: Forsvaret sponser undervisning – antropologi og rasisme

Anthropology and Counterinsurgency: The Strange Story of Their Curious Relations. Or: Call you call it prostitution if anthropologists work for the military?

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Fieldwork reveals: Bush administration is lying about the “war on terror” in the Sahara

Two Books Explore the Sins of Anthropologists Past and Present

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Hvorfor er krig kulere enn fred?

Avdelningen för Socialantropologi vid Lunds universitet har utdannet svenske soldater i kulturelle relasjoner, identitet, etnisitet og konflikthåndtering. - Tanken är att ge en djupare förståelse för bakgrunden till de konflikter som i dag härjar ute i världen, varför uppstår…

Read more

– Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs krig mot Taliban går dårlig, skriver Aftenposten.

Barth sier:

– Pashtunernes ættesamfunn godtar ikke at folk utenfra kommer og legger seg opp i deres saker. De styrer etter jirga , et ting av frie menn, og lever etter blodhevnens lover. Det ventes at hver mann er i stand til å forsvare seg selv og sin familie. På sett og vis er det anarkiets samfunnsorden.

Tilhørigheten ligger hos lokalsamfunnet og ætten. Derfor kan pashtunerne være troløse alliansepartnere. De skifter allianser hele tiden, ut fra hva som gavner egen hjemtrakt og egen klan. De anser at den rette form for islam er slik de lever, og de lar seg vanligvis ikke dirigere særlig langt av religiøse ledere. Derimot kan de stille seg bak de religiøse lederne i konflikter der de føler sin selvråderett truet.

– Opium støtte jeg aldri på da jeg først kom til pashtunerne. Det er kommet senere. Vi i Vesten har skapt etterspørselen etter narkotika, og dermed de raske pengene.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Afghanske flyktninger i Norge: Skaper fred med nye tanker

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs…

Read more

Månedens antropolog: Christina Kloster om antropologi og menneskerettigheter

Allerede før hun hadde levert hovedfagsoppgaven “Versions of Islam: Muslim Heterogeneity among Javanese Students” har Christina Kloster fått jobben som prosjektkoordinator på Indonesia-programmet ved Senter for menneskerettigheter ved UiO. Norsk antropologisk forening har kåret henne som månedens antropolog oktober 2006.

Hun skriver:

Krysningen antropologi og menneskerettigheter i min jobb er mine øyne både viktig og nyttig, og i programmets tilstedeværelse på juridisk fakultet mener jeg det er vesentlig å bevare de antropologiske brillene på. (…) Kulturell kompetanse ved internasjonalt menneskerettighetsarbeid er etter min mening essensielt. Geografisk og tematisk nisjekunnskap og antropologiske grunnperspektiver kan tilføre andre fagmiljøer mye, ikke minst de juridiske disiplinene, som i utgangspunktet kanskje ikke er mest kjent for å anerkjenne alternative måter å resonnere juridisk på.

>> les hele saken på antropologi.org

Sammen med Rolf Wermundsen har Christina Kloster skrevet en sak i Verdensmagasinet X om bombeeksplosjonene på Bali Makten sitter i geværet. Hun blir dessuten omtalt i teksten A gentle voice on human rights i Jakarta Post 3.12.05.

SE OGSÅ:

Antropolog Ingvild Solvang jobber med flyktninger i Indonesia: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Do anthropologists have anything relevant to say about human rights?

Rett og multikulturalisme: Når rettsoppfatninger krysser grenser – Intervju med retssantropolog Anne Hellum

Allerede før hun hadde levert hovedfagsoppgaven "Versions of Islam: Muslim Heterogeneity among Javanese Students" har Christina Kloster fått jobben som prosjektkoordinator på Indonesia-programmet ved Senter for menneskerettigheter ved UiO. Norsk antropologisk forening har kåret henne som månedens antropolog oktober 2006.

Hun…

Read more