search expand

Kristendommen øker mer enn islam

Vi hører mye om Islam, men det er de kristne karismatiske bevegelsene som øker mest av verdens religioner, kom det nylig fram på antropologikonferansen Vital Matters i Bergen. Konferansen tok blant annet for seg veksten i religiøs aktivitet etter 11.september-angrepet i 2001.

Den kristen-karismatiske bølgen er spesielt tydelig i USA. Siden 1960 har medlemstallet i enkelte amerikanske karismatiske bevegelser økt med nesten 2000 prosent.

Antropologen Jean Comaroff mener at mens mange europeere ser på Europa som sekulært, blir det av mange utenfra sett på som et kristent kontinent.

Hun advarer mot å overlate for mye makt til de religiøse bevegelsene. Mange av dem ønsker mindre statlig styring og kan undergrave statene de selv er en del av:

De som deltar aktivt i slike karismatiske bevegelser er mindre medlemmer av staten enn de er av sine kirker. Det religiøse samfunnet er medlemmenes alt: deres familie, nettverk og trygghet. Dette gjelder også mange andre land enn USA. I Ghana er det kristne samfunn som leverer posten, i Sør-Afrika gjør de politiets jobb og tar seg av kriminelle.

Vi må ikke tro at utfordringene fra denne typen religiøse grupperinger ikke er noe som angår ”oss”. De er svært profesjonelle i måten de rekrutterer på. De er veldig hippe, og de øker svært raskt i omfang.

Ifølge Comaroff ser man de samme tendensene også innenfor hinduisme, jødedom og Islam.

Tanya Luhrmann har forsket på hvordan folk i ulike amerikanske trossamfunn kommer til å tro at Gud eksisterer. Hun sa:

– For svært mange amerikanere er det derfor helt naturlig når George W. Bush kan høre Guds stemme, for de gjør de jo også selv. De har gått gjennom en læringsprosess der kontakten med Gud blir tettere og tettere. De går på date med Gud i parker, de har med sandwich og brus og snakker med Gud om hverdagslige ting.

Det viktigste for disse karismatiske bevegelsene er å få folk til å tro på Gud, de har ikke så strenge regler for hvordan man skal leve. De hører gjerne på rock, det er ofte lov å danse, det viktigste er å tro og ha Gud med seg hele veien.

Luhrmann tror at en grunn til de kristne bevegelsenes populatritet er den økende sosiale isolasjonen i USA: Færre har daglig kontakt med slekt og venner, medlemstallene i fagbevegelsen har droppet sterkt, 25 prosent av alle amerikanere bor alene.

­– Kirken gir sosial intimitet med Gud, men også med andre mennesker, og er sånn med å tette et hull i disse menneskenes liv, mener hun.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

På feltarbeid blant pilegrimsvandrere i Santiago

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

Der religionen skiller bygda: Om læstadianismen i Nordnorge: På de årlige møtene samles opptil 100 000 troende

Vi hører mye om Islam, men det er de kristne karismatiske bevegelsene som øker mest av verdens religioner, kom det nylig fram på antropologikonferansen Vital Matters i Bergen. Konferansen tok blant annet for seg veksten i religiøs aktivitet etter 11.september-angrepet…

Read more

På feltarbeid blant pilegrimsvandrere i Santiago

Nylig kom en antropologibok ut om muslimske pilgrimer på vei til Mekka. Hege Høyer Leivestad har nettopp avsluttet feltarbeidet blant katolske pilgrimer på vei til Santiago i Nordvest Spania, leser vi i den nyeste utgaven av Antropress.

Artikkelen gir et godt innblikk i hvordan det er å forske som antropolog. Hege Høyer Leivestad forteller:

– Jeg bor i gamlebyen, bare 100 meter fra den berømte Katedralen, og har integrert meg ved å forsøke å plassere meg selv i ulike roller i byen, både som gjest og vert. Til daglig jobber jeg gratis ved pilegrimskontoret ved Katedralen, hvor jeg tar imot pilegrimer, hjelper til der jeg kan, og har samtaler og intervjuer.

Dessuten får vi vite:

Ved siden av jobben ved pilegrimskontoret har Sogndal-jenta sin forsker-nysjerrighet rettet også mot turismen i byen, og forholdet mellom det religiøse og det kommersielle. Blant annet ved å jobbe i en souvenirbutikk. I juni skal hun gjennomføre en tur med norske bussturister til Santiago. Og ikke nok med det: Hun stiller som frivillig hjelp i klosteret til fransiskanermunkene (convente de San Fransisco) som i sommermånedene har et religiøst mottak for pilegrimer med et spirituelt eller religiøst motiv.

>> les hele saken i Antropress

Nylig kom en antropologibok ut om muslimske pilgrimer på vei til Mekka. Hege Høyer Leivestad har nettopp avsluttet feltarbeidet blant katolske pilgrimer på vei til Santiago i Nordvest Spania, leser vi i den nyeste utgaven av Antropress.

Artikkelen gir et godt…

Read more

Antropolog med ny bok om prester, folkekirken og autoritet

Antropologen Cecilie Rubow kartlegger i ny bok forskjellige trekk ved folkekirkens presteroller og kommer frem til to hovedpersoner: “Helligpeter” og “Peter-præst”, leser vi i Kristeligt Dagblad.

Hun sier:

– Jeg beskriver spændingen mellem det at være et almindeligt menneske og samtidig være præst. Hvordan præsten selv oplever det at være en person, som har et embede. Bogen skulle gerne bidrage til præsternes selvforståelse, men også give for eksempel menighedens og menighedsrådets medlemmer en bedre forståelse af den baggrund, som deres præst har med sig og har udviklet.

Slik beskriver hun de to forskjellige typer prester:

Helligpeter er shaman, det vil sige den, som er tættest på Gud i menigheden. Han er polemiker og fastholder kristendommens særstatus i forhold til andre religioner, og endelig er han liturg og bygger uden vrøvl sine gudstjeneste på en hundredårig gammel tradition.

Peter-præst er ekspert og har en bestemt akademisk uddannelse, som han gør brug af ligesom alle andre bruger deres særlige uddannelse. Men han er ikke tættere end almindelige mennesker på Gud. Han er mediator og forsøger at få mange forskellige synspunkter til at mødes i den samme helhed i sognets ramme. Endelig er han performer og bruger de virkemidler i gudstjenesten, som han synes passer til lejligheden.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

>> Intervju med antropologen i Danmarks Radio

Antropologen Cecilie Rubow kartlegger i ny bok forskjellige trekk ved folkekirkens presteroller og kommer frem til to hovedpersoner: "Helligpeter" og "Peter-præst", leser vi i Kristeligt Dagblad.

Hun sier:

– Jeg beskriver spændingen mellem det at være et almindeligt menneske…

Read more

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

Åtte venner har skaffet seg felles gravsted i Danmark. Det er uvanlig å bli begravet med andre enn familien. Gravskikker endrer seg. Antropolog Gitte Lunding Johansen mener, at gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse, skriver Politiken.

Antropologen jobber på Kulturcenteret Assistens Kirkegård i København.
Hun er i gang med et forskningsprojekt og har vært i kontakt med andre venner fra et bofellesskap, som kan tenke seg å bli begravet sammen. Hun sier:

»Visse mennesker har de ideer og overvejelser, fordi familien har fået en anden rolle. Et eller andet sted er det også led i en selviscenesættelse. Vores holdning til døden og indretning af gravsted, og hvem vi vil begraves med, spejler, hvad vi i øvrigt gør i livet. Jeg tror, at det bliver et nyt fokusområde at have holdninger til døden«.

>> les hele saken i Politikken (Link oppdatert)

SE OGSÅ:

Gitte Lunding Johansen: Nye tendenser i kirkegårdskulturen – med afsæt i Assistens Kirkegård

Her hviler familiens rødder. Det sidste fælles hvilested for slægten er på vej til at forsvinde

Kirkegårdsvandring: En rejse på tværs i Danmark blandt rørende og forunderlige mindesmærker for de elskede og savnede

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Begravelser på norsk-pakistansk vis

Åtte venner har skaffet seg felles gravsted i Danmark. Det er uvanlig å bli begravet med andre enn familien. Gravskikker endrer seg. Antropolog Gitte Lunding Johansen mener, at gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse, skriver Politiken.

Antropologen jobber på Kulturcenteret…

Read more

Raseri og nedlatenhet – Hylland Eriksen om karikaturene

I en kronikk i Dagbladet oppsummerer Thomas Hylland Eriksen konflikten rundt Muhammed-tegningene. Han innrømmer at han selv har hatt glede ved blasfemiske aktiviteter:

Et av mine kjæreste barndomsminner er knyttet til utgivelsen av klasseavisen Blasfemisk Tidende , som Affe og jeg laget i ett eksemplar i sjette klasse. Der iscenesatte vi Gud som en lunefull sadist og Jesus som en fordrukken skrulle, begge deler direkte inspirert av kristendomstimene. Vi mente oss berettiget til å gjøre narr av kristendommen fordi vi selv i flere år hadde vært ofre for endeløs, søvndyssende og for oss meningsløs forkynnelse.

Men han mener det er stor forskjell om fornærmelsene kommer innenfra eller utenfra. Eriksens satire opplevdes den gangen som harmløs sjikane. Slik forholder det seg ikke med Muhammed-karikaturene:

Karikaturtegningene føyer seg, slik de ser det, inn i en lang rekke forulempelser, og beviser at sekulære vesterlendinger har null respekt for muslimer qua muslimer. De elsker de sekulariserte, som Ayaan Hirsi Ali, Ibn Warraq og Shabana Rehman, men forakter de troende.

Bakgrunnskunnskap om forholdene i Midtøsten hjelper til å forstå reaksjonsmåten med masseopptøyer, boikott, vold og trusler:

I en slik verden er ikke det forargede leserbrevet eller det opphetede møtet i foreningens lokallag de mest nærliggende politiske virkemidlene for folk flest. Den sentrale arena for sterke politiske ytringer blir den rasende demonstrasjonen der folket viser makta hvor mange og sinte de er.

Uten sivilt samfunn finnes ingen effektive mellomledd: man har ikke noe annet alternativ enn å snakke direkte til makta, helst med sterke virkemidler om man vil ha noe gjort. I en annen tid var det ofte brødprisene folk i arabiske land demonstrerte mot. Saken er en annen, virkemidlene de samme.

>> les hele kronikken i Dagbladet

Hylland Eriksen tolker det slik at muslimene oppfatter at karikaturene latterliggjør dem selv. Derfor er det for muslimene ikke noe prinsipielt som skiller karikeringen av Muhammed fra rasistiske karikaturer av svarte og jøder.

Den pakistansk-kanadiske religionsviteren og troende muslim Amir Hussain har nettopp skrevet et innlegg som bekrefter denne tolkningen:

My Muslim roots teach me to value the life of the Prophet Muhammad. For me, its almost like he is a part of my family, a beloved and respected elder. And I feel some strange need to protect him from unjust criticism, in the same way that I would protect my parents, my family, or my teachers from that same undue criticism. (…) I wish that non-Muslims could know something of the love that Muslims have for the Prophet.

>> les hele innlegget: It’s Deja Vu All Over Again

Imidlertid har forfatteren Nora Ingdal oppsummert noen arabiske reaksjoner og “Røverdatter” oppfordrer til ta på seg toleransebrillene, empatibuksene og forståelseshatten

OPPDATERING: På sikt vil konflikten om Muhammed-tegningene bedre forholdet mellom muslimer og nordmenn, mener Unni Wikan.

TIDLIGERE INNLEGG:

Jeg har allerede samlet mange linker og oppsummert reaksjoner i posten Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

I en kronikk i Dagbladet oppsummerer Thomas Hylland Eriksen konflikten rundt Muhammed-tegningene. Han innrømmer at han selv har hatt glede ved blasfemiske aktiviteter:

Et av mine kjæreste barndomsminner er knyttet til utgivelsen av klasseavisen Blasfemisk Tidende , som Affe og jeg…

Read more