search expand

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Er prostitusjon en business som alle andre eller kan prostitusjon sammenlignes som slaveri? I forrige uke arrangerte Senter for Kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) i Bergen en internasjonal konferanse om kjønnsaspekt ved tvungen migrasjon, skriver På Høyden. Sosialantropolog Sophie Day advarer mot å se protituerte som ofre – et synet som har vært dominerende hos forskere på forhånd, mener hun.

Day har gjort feltstudier både på 80- og 90-tallet og i 2001-2002. Mange av prostituerte hun møtte hadde utdannelse og hadde tatt et bevisst valg om å jobbe som prostituert, blant annet fordi det ga dem mulighet for å legge opp kapital og tilegne seg et nytt språk.

– Å se på prostituerte som slaver eller ofre, er en grov forenkling som ofte står i motsetning til hvordan kvinnene i sex-industrien selv ser på sin virksomhet. Hvis man definerer prostitusjon som slaveri, noe man ønsker å avskaffe, tjener det ingen hensikt å kjempe for bedre arbeidsvilkår.

Mange prostituerte ser seg som en slags permanent migrant. Day mener derfor at det hadde vært mer hensiktsmessig å analysere prostitusjon i lys av migrant-teorier.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Thailendere velger selv prostitusjon

Søkelys på menn i prostitusjon

Hva vet vi om prostitusjon – egentlig?

Er prostitusjon en business som alle andre eller kan prostitusjon sammenlignes som slaveri? I forrige uke arrangerte Senter for Kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) i Bergen en internasjonal konferanse om kjønnsaspekt ved tvungen migrasjon, skriver På Høyden. Sosialantropolog Sophie Day…

Read more

Bioteknologi-konferanse: Samfunnsvitere vil kjøle ned ”gen-hypen”

Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi ved UiB arrangerer Vital Matters – helgens internasjonale seminar om sosiale og etiske aspekt ved bioteknologien. Det er et “stort behov for en nedkjølt debatt som også tar innover seg de sosiale og psykologiske følgene av genteknologien”, mener arrangørene ifølge På Høyden:

– Det er synd at utdanningssystemet vårt er lagt opp slik at det blir et sterkt skille mellom naturvitenskapene og samfunnsfag og humaniora. Det blir lett motpoler hvor man i den ene leiren vektlegger det biologiske, mens man i den andre ser kun på de sosiale faktorene. Bioteknologi er et felt som hadde nytt godt av at vi kunne hverandres språk atskillig bedre enn vi gjør. Innenfor bioteknologi er det alltid to ulike språk. Det ene tar opp i seg de vitenskapelige realiteter, men mangler begreper knyttet til mennesket. På den andre siden har man et språk som favner om etiske sider, men som gjerne mangler det vitenskapelige fokuset.

>> les hele saken

Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi ved UiB arrangerer Vital Matters - helgens internasjonale seminar om sosiale og etiske aspekt ved bioteknologien. Det er et "stort behov for en nedkjølt debatt som også tar innover seg de sosiale og psykologiske følgene…

Read more

Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn

Antropolog Marit Rasmussen mener det kan være nyttig å se kjønn som et kontinuum, heller enn å bruke tokjønns-, eventuelt trekjønnsmodellen. For hovedoppgaven sin har hun reist rundt i Norge og gjort intervjuer med personer som på ulike måter bryter med den tradisjonelle oppfatningen av kjønn: mann-til-kvinne og kvinne-til-mann transseksuelle, og personer som bevisst går inn for å skape et tvetydig kjønnsuttrykk, skriver nettstedet Kilden:

Dette innebærer at man ikke tenker på tvekjønnethet som et tredje kjønn, og heller ikke på kvinner og menn som to atskilte kjønn. Det vil da finnes like mange definisjoner på hva en kvinne er som det finnes personer som definerer seg som kvinner. – I motsetning til modellen som skiller mellom sosialt og biologisk kjønn, tar denne modell hensyn til at kropp og biologi er viktig, men at det samtidig ikke er lett å avgrense. Det er store fysiske forskjeller innenfor kvinneligheten og mannligheten, forskjellene ligger ikke bare mellom mann/kvinne/tvekjønnethet, påpeker forskeren.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven

Antropolog Marit Rasmussen mener det kan være nyttig å se kjønn som et kontinuum, heller enn å bruke tokjønns-, eventuelt trekjønnsmodellen. For hovedoppgaven sin har hun reist rundt i Norge og gjort intervjuer med personer som på ulike måter bryter…

Read more

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

ALBA hører til få tidsskriftene som legger ut alle artikler på nettet. “Den nye mannen” er temaet for ALBAs nyeste nummer som kom ut på fredag. Fokuset er på “hur manigheten kan ha förändrats, nu när industriarbetet har blivit en krympande del av ekonomin”, som Christer Wigerfelt skriver i innledningen. Vi kan bl.a. lese artikler med titler som Machokultur förändras i Australiens kolgruvor (Lena Abrahamsson) og Gryende insikter om manlighet (Maria Jacobson) med utgangspunkt i menn i en bilfabrikk.

Vi lærer bl.a. at en mannlig kropp “inte behöver vara fysiskt stor och stark. Stil och utseende är viktigare. Men även om delar av dessa förändringar innebär att sådant som tidigare ansågs som kvinnligt nu överförs till manlighet är de nya manligheterna inte alls mindre manliga än de gamla. De är bara annorlunda än förut. (…) Alla intervjuade gruvarbetare och utbildare menade att manligheterna i gruvorna hade förändrats. ”Grabbarna är egentligen inte mer känslosamma, de bara visar mer av det nu än för några år sedan.” (…)” >> les mer

Og Maria Jacobson konkluderer: “Framförallt påverkas mäns livsvillkor av andra mäns beslut. Män ifrågasätter beslut som fattas över deras huvuden av andra män eller som konservativt bakåtsträvande som medverkar till den tradionella arbetarmaskulinitetens förvinnande.” >> les mer

>> oversikt over alle artikler i Alba 03/05

SE OGSÅ: Det spørs om redaktørene i de nye mannebladene har samme syn på saken se Harry kamp om mannlige lesere (Dagsavisen, 13.6.05)

ALBA hører til få tidsskriftene som legger ut alle artikler på nettet. "Den nye mannen" er temaet for ALBAs nyeste nummer som kom ut på fredag. Fokuset er på "hur manigheten kan ha förändrats, nu när industriarbetet har blivit en…

Read more

Hvordan er livene til russiske kvinner som har bosatt seg i Nord-Norge?

Kilden, Forskningsrådet

Filosof Jana Sverdljuk, selv opprinnelig fra Ukraina, er for tiden gjesteforsker på Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Inspirert av multikulturalisme-debatten som nå føres i flere europeiske land, syntes hun det ville være spennende å forske på den voksende gruppen av russiske kvinner nord i Norge. Nylig var hun i Finnmark og Troms for å gjennomføre dybdeintervjuer med kvinner som har migrert fra Russland til Norge. I slutten av mai deltar Jana Sverdljuk med et paper på konferansen Crossroads, på Universitetet i Oslo.

Jana Sverdljuks forskningsprosjekt er en del av et større nordisk samarbeid om russiske kvinner i Barentsregionen. De russiske kvinnenes hverdagsliv, deres medborgerskap, deltagelse og spørsmål knyttet til sosial rettferdighet og anerkjennelse, vil være sentrale perspektiver i den planlagte boka som skal være prosjektets hovedpublikasjon. >> les mer

SE OGSÅ:
Avhengig av norsk ektemann
Forsket på kvinneliv i St. Petersburg

Kilden, Forskningsrådet

Filosof Jana Sverdljuk, selv opprinnelig fra Ukraina, er for tiden gjesteforsker på Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Inspirert av multikulturalisme-debatten som nå føres i flere europeiske land, syntes hun det ville være spennende å forske på den…

Read more