search expand

Omskjæring: “Krenk ikke somaliernes stolthet”

Det er et godt tegn, at myndighetene ble dømt for deres framferd i kampen mot omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i et innlegg i Sydsvenskan.

Midt under skoletimen kom politiet og hentet den bare ti år gamle jenta. De tvang henne med til sykehuset. Underlivssjekk! Mydighetene trodde ikke foreldrene som insisterte på at de ikke driver med omskjæring. “Men dere er da somaliere”, sa byråkratene fra sosialkontoet. Grunnen til at jenta ble mistenkt for å ha blitt utsatt for omskjæring var rykter om at jenta hadde vært på en “reise til Afrika”.

Antropologen kommenterer:

Det är inget brott att komma från ett land där omskärelse utförs eller att besöka det landet. Ändå är det just detta som ofta är upprinnelsen till utredningar. Diskrimineringslagen slår fast att det måste finnas mer substans än så i en misstanke innan åtgärder vidtas från myndigheternas sida.
(…)

Arbetet mot kvinnlig omskärelse måste bedrivas på ett sätt som inte undergräver människors rättssäkerhet och värdighet. Domen som gav skadestånd åt en tioårig flicka som tvingats genomgå en gynekologisk undersökning efter misstankar om att ha blivit omskuren är ett viktigt steg i rätt riktning.

>> les hele saken i Sydsvenskan

SE OGSÅ:

– Sara Johnsdotter: Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

– Vår oppfatning av kvinnelig omskjæring er bygget på myter

Yes to female circumcision?

Circumcision: “Harmful practice claim has been exaggerated”

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Det er et godt tegn, at myndighetene ble dømt for deres framferd i kampen mot omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i et innlegg i Sydsvenskan.

Midt under skoletimen kom politiet og hentet den bare ti år gamle jenta. De tvang henne…

Read more

Nå skriver også Aftenposten om masteroppgaver

Masteroppgaver er en undervurdert kilde for nyhetssaker. Klassekampen er en av de få avisene som regelmessig løfter fram gode oppgaver – og spesielt antropologioppgaver, faktisk. Nå på forrige fredag har også en slik antropologioppgave blitt presentert i Aftenposten: “Sminker seg for facebook” er tittelen.

I oppgaven undersøker Mari Mikkelsen bl.a. hvordan bl.a. facebook og nettet generelt påvirker unge kvinners skjønnhetsidealer. Selv om det overordnete tema var “skjønnhet som kulturell konstruksjon” var det ikke vanskelig for Aftenposten å finne en “lett” vinkling som genererer klikk.

Antropologen sier bl.a.

– Dagens skjønnhetsideal er en illusjon skapt av Photoshop. Unge kvinner sammenligner seg ikke lenger med nabokvinnene, men med de hundre vakreste i verden, som selv med et «perfekt» utgangspunkt er retusjert. Det gjør noe med selvoppfatningen: Alt blir galt med en selv målt mot skjønnhetsidealet. Det bidrar så til større forbruk av produktene til skjønnhetsindustrien.

For de unge, urbane kvinnene i 20-årene i Oslo som hun studerte er det viktig å ha «estetisk kapital»: Det dreier seg ikke bare om å være vakker. Estetisk kapital er en en sum av sosial, kulturell, fysisk og økonomisk kapital.

Det er en fordel å kunne “forbedre” utseendet sitt via klær, skjønnhetsprodukter eller operasjoner. Men måten det gjøres på varierer fra land til land, sier antropologen som har tatt sin utdannelse i fem land:

– I Brasil er alt lov, så lenge du har råd til det. I Norge har veldig mange lyst til å forbedre utseendet sitt, men det skal likevel se ekte og autentisk ut. Det er ekstrem vekst i skjønnhetsoperasjoner, men det er mye hemmelighold rundt dette i Norge.

Samtidig flyttes stadig grensene for hva som er naturlig.

>> les hele saken i Aftenposten

Oppgaven er ikke på nett.

OPPDATERING: Oppgaven ble også omtalt i Dagens Næringsliv

SE OGSÅ:

Skjønnhet: “Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Kosmetisk kirurgi: Nye pupper til jul?

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Masteroppgaver er en undervurdert kilde for nyhetssaker. Klassekampen er en av de få avisene som regelmessig løfter fram gode oppgaver – og spesielt antropologioppgaver, faktisk. Nå på forrige fredag har også en slik antropologioppgave blitt presentert i Aftenposten: “Sminker…

Read more

– Vår oppfatning av kvinnelig omskjæring er bygget på myter

(Lenker oppdatert 9.9.2019) For et par dager siden skrev jeg saken Yes to female circumcision? som fikk mye respons og ble mye lest. Innlegget handlet om antropolog Fuambai Ahmadu som i et intervju med Anthropology Today utfordret dominerende oppfatninger om kvinnelig omskjæring.

Nå har Hege Ulstein i Dagsavisen også tatt opp saken. Dette vil du ikke lese, skriver hun i en veldig god kommentar med mange nyttige linker med tilleggsinformasjon:

Akademikere som har forsket på omskjæring i afrikanske kulturer har gjort en rekke interessante funn. Opplysningene de kommer med har det til felles at de nesten aldri omtales i vestlig presse. Det er rart, for myteknusingen er massiv, oppsiktsvekkende og lærerik. Omskårede kvinner har like stor glede av sex og får orgasme like ofte og hjertelig som andre kvinner. Omskjæring er ikke bare en skikk som stadfester kvinneundertrykkelse. Det er i mange tilfeller en markering av kvinnelig kraft og makt. Plager som inkontinens, smertefull sex, menstruasjonsproblemer, infertilitet og infeksjoner er omtrent like vanlig hos kvinner som er omskåret, som hos dem som ikke er det.

Hun minner også på at “unødig kirurgi for å møte visse skjønnhetskrav” ikke er “noe bare afrikanske kvinner driver med”:

Her i Vesten er brystimplantater, fettsuging, ansiktsløftning og skjønnhetsoperasjoner av det kvinnelige kjønnsorganet vanlig og akseptert. Piercing i underlivet er heller ikke et ukjent fenomen. Slike inngrep kan – i likhet med omskjæring – føre til helseproblemer og til og med dødsfall. Men det er ikke straffbart av den grunn.

Vår oppfatning av kvinnelig omskjæring, oppsummerer Ulstein, er altså ikke bare tuftet på fakta. Dette er et problem når man tenker på hva slags kontroversielle virkemidler myndighetene har tatt i bruk i kampen mot omskjæring av kvinner, påpeker hun. Hun nevner “tvangsundersøkelse av underlivet til småjenter, plukket ut etter etniske og rasemessige markører, mens de blir filmet. Inntil åtte års fengselsstraff. Omsorgsovertakelse.”

Men det betyr ikke at man skal heie fram skikken, understreker hun:

Men det betyr at vi bør møte problemstillingen med en helt annen ydmykhet og åpenhet enn vi hittil har gjort. Vi bør også omtale våre omskårede medsøstre med respekt. De har like stor rett som alle andre til å være stolte over kroppen sin. De er ikke «freaks».

>> les hele saken i Dagsavisen

SE OGSÅ:

Yes to female circumcision? Is it a good idea to fight against female circumcision? Not neccesarily according to anthropologist Fuambai Ahmadu

Circumcision: “Harmful practice claim has been exaggerated” – AAA meeting part IV

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

(Lenker oppdatert 9.9.2019) For et par dager siden skrev jeg saken Yes to female circumcision? som fikk mye respons og ble mye lest. Innlegget handlet om antropolog Fuambai Ahmadu som i et intervju med Anthropology Today utfordret dominerende…

Read more

Antroblogging i Aftenposten!

Blant Aftenpostens bloggere finnes det fra nå av en antropolog – Rannveig Svendby som holder på med en masteroppgave om menn som er utsatt for seksuelle overgrep. Etter flere kronikker i Aftenposten ble hun spurt om hun ville skrive for dem, og hun sa ja. Her er bloggen http://blogg.aftenposten.no/svendby/

“Fargede, retusjerte skjønnhetsidealer et kanskje et lite skritt frem for anti-rasismen, men det er to lange skritt tilbake for kvinnefrigjøringen”, skriver hun i sitt første innlegg.

Som NRK fant ut, vil hverken Allers, Hjemmet eller Norsk Ukeblad ha svarte modeller i bladene sine. Abid Q. Raja slo så et slag for “vakre, fargede kvinner”.

Men hvorfor må de være “vakre”, kritiserer Rannveig Svendby:

Det er en misforståelse at det er majoritetsbefolkningen som speiles på forsiden av bladene. Tvert imot er det snakk om en liten gruppe modeller – som er retusjert, sminket, stylet og kledd på. Eventuelt av. Det viktige spørsmålet er derfor ikke når vi skal få se en “smellvakker”, farget kvinne på forsiden av Allers. Det viktige spørsmålet er: Når blir toleransen for kvinners kropper høy nok til at vi får oppleve en uretusjert og helt vanlig utseende kvinne – farget eller ei – på forsiden av et hvilket som helst større blad i Norge?

>> les hele innlegget “Retusjerte kvinner ONLY”

SE OGSÅ:

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Ny blogg: Sosiologiske og antropologiske kjerring(t)råd

For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Blant Aftenpostens bloggere finnes det fra nå av en antropolog - Rannveig Svendby som holder på med en masteroppgave om menn som er utsatt for seksuelle overgrep. Etter flere kronikker i Aftenposten ble hun spurt om hun ville skrive for…

Read more

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Det er en kjent sak at smale og høyhælte sko ødelegger føttene. I jakten på “skjønnhet” kopierer kvinner en praksis som har opphav i mishandling og sexslaveri. Og de gjør det helt frivillig, skriver masterstudent i sosialantropologi Rannveig Svendby i en interessant kronikk i Aftenposten.

Ja, hvorfor gjør de det? Fordi det er en sosial konvensjon, skriver hun – på lignende måte som også omskjæring er det:

Jo, fordi det er verdt det – det ser jo så bra ut, får jeg til svar. Det handler i bunn og grunn om personlig smak, legges det til. Dessuten synes gutta at det er sexy. Og så enkelt er det, eller?
(…)
En sosial konvensjon er innført når folk har glemt skikkens opprinnelse, og den ukritisk blir akseptert som norm. En god illustrasjon i denne sammenhengen er kvinnelige omskjæring i Afrika, og tidligere fotbinding i Kina. Begge er en praksis som startet med kvinnelig slaveri i overklassen, og som senere ble videreført av underklassen. Det kan skje fordi omskjæring og fotbinding knyttes direkte opp mot kvinners ærbarhet, moral og skjønnhet – egenskaper kvinner selv vil assosieres med, mens bakgrunnen er gått i glemmeboken.
(…)
På samme måte som i tilfellet med omskjæring og fotbinding, er det oppstått en kobling som virker logisk i vår kultur – mellom sko på den ene siden, og kvinnelig sexappell og femininitet på den andre. Disse egenskapene har betydning for sosial status blant kvinner, og mange er villig til å betale en høy pris for dem. Bruk av helsefarlige sko er altså blitt en sosial konvensjon. Vi har glemt den faktiske bakgrunnen, men har en idé om at det handler om den svært så variable «skjønnheten».

På lignende måter som noen kjemper mot omskjæring, så kjemper hun mot “helsefarlige sko”: “I lys av dette”, skriver hun, “vil jeg minne om at kvinner i Norge har muligheten til å velge bort en del selvpåført smerte og sykdom.”

Det er spesielt interessant at det er kvinner selv som viderefører tvilsomme skikker, påpeker hun i debatten i kommentarfeltet:

Det er kvinner som har fotbundet sine døtre. Det er kvinner som omskjærer sine døtre. Kvinner velger selv sko som ødelegger føttene. Hvorfor? Kvinner lærer det av sine mødre, søstre, venninner, tanter, og så videre. Dette betyr at veien til forandring ligger hos kvinner selv. Hver enkelt kvinne har muligheten til å unngå smerte, deformasjon og bevegelseshemming. Det er bare å velge bort sko som skader føttene og heller bruke sko som er gode for føttene. Så enkelt og så vanskelig er det.

Kronikken har fått mange kommentarer og i motsetning til mange andre kronikkskribenter, så har hun tatt del i debatten.

Hun har også fått en interessant kommentar fra en medstudent i sosialantropologi:

(…) Mange går med høyhælte sko, mange går aldri med høyhælte sko, mange går med det kun til fest, mange går med det akkurat når det passer dem. Hva sier det deg? At det er frivillig og fullstendig ustigmatisert å velge bort hæler, og videre at det umulig kan være en sosial konvensjon.

Som det tydelig kommer frem av artikkelen til (antropolog Aud) Talle: de sosiale sanksjonene for å bryte en konvensjon som omskjæring eller forbinding kan ikke sammenlignes med det som måtte følge dersom jeg velger sandaler fremfor stiletter en kveld. At det er frivillig, som du gjør til artikkelens hurrapoeng – jeg må si meg enig med Marte, “så edelt” – er noe som ikke bidrar til folkeopplysningen overhodet.
(…)
Ja, det er viktig å ta bevisste valg. Ja, det er viktig å undersøke årsaker til praksiser som kan virke ubegrunnede i dagens samfunn. Men det er ikke dette du gjør i denne kronikken. Du stigmatiserer de som tar andre valg enn deg selv – etnosentrisme, rett og slett. Jeg velger hæler akkurat når det passer meg. Jeg overdriver ikke bruken av det, siden jeg vet at det ikke skal være så sunt, akkurat som jeg ikke overdriver bruken av andre ting jeg liker, som sjokolade, ballett, vin eller antall timer på lesesalen.

Rannveig Svendby svarer bl.a. :

Når det presenteres som en sannhet at det (i Norge i dag) er feminint å vakle rundt på høye sko og utvikle liktorner og skjeve tær, så er i alle fall ikke det noe jeg går med på uten videre. Det må være lov å rette kritiske blikk på handlinger rundt oss uten at det defineres som etnosentrisk av den grunn.

>> les hele kronikken og diskusjonen

Antropologen har tidligere vakt oppsikt med en kronikk om kvinnelige overgripere, se De uhørte fortellingene om sex

(Linker oppdatert 19.2.17)

SE OGSÅ:

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Nye pupper til jul?

Omskjæring: FrP ignorerer antropologen

Antropolog Sara Johnsdotter: Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Det er en kjent sak at smale og høyhælte sko ødelegger føttene. I jakten på "skjønnhet" kopierer kvinner en praksis som har opphav i mishandling og sexslaveri. Og de gjør det helt frivillig, skriver masterstudent i sosialantropologi Rannveig Svendby i…

Read more