search expand

– Vold mot kvinner handler ikke om kjønn eller ære

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene – og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor “rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten som är själva grunden för våldet istället för att låta sig vilseledes av verklighetsfrämmande spekulationer om hederskulturer eller generell könsmaktordning”. 

Han begrunner tesen sin slik (utdrag):

1. Kvinnor drabbas av våld i betydligt mindre utsträckning än män.
Genusteoretiker talar allmänt om ett mansvåld mot kvinnor. Därför anses våldet bero på en maktordning, där männen har en överordnad samhällsposition. Skulle detta stämma skulle våldet i samhället i huvudsak riktats mot kvinnor

2. Ålder är en viktig faktor
Offerundersökningarna visar att utsattheten är störst för de yngsta kvinnorna och männen i åldersgruppen 16-25 år. Under denna ålder (16-25) är samspelet mellan psykologiska, relationsmässiga faktorer och alkoholkonsumtion viktiga aspekter att beakta oavsett kön.

3. Socialt utsatta begår mest våldsbrott och drabbas allra mest av våldet.
Socialt utsatta kvinnor och män är ca 2,5 gånger mer utsatta för våld eller hot om våld än de som har goda levnadsförhållanden. Särskilt stor är skillnaden mellan socialt utsatta och ekonomiskt gynnande grupper när det gäller risken att bli utsatt för våld eller hot i hemmet (9,5 gånger större för fattiga kvinnor och 7,2 för fattiga män).

4. Samhället vinner på att se våldet som ett socialt problem oavsett mot vem det riktas
Det är alltså i huvudsak män som utövar våld mot andra män, kvinnor och för den delen i stor utsträckning också mot barn. Orsakerna till mäns våld mot andra män och mot kvinnor är i stort sett av social natur, även om det sker inom ramen för olika typer av relationer. Detta våld bör därför behandlas som ett, socialt och inte som ett allmänt könsrelaterat problem.

Antropologen har fått flere kommentarer og er flink til å følge dem opp. Han ble også spurt om teorien også gjelder i Saudi-Arabia og om ærestenkning likevel kan spille en rolle. Han svarer at han skriver først og fremst om Sverige, men…

Det finns i Sverige bosatta män som är uppvuxna i t ex Saudiarabien eller något annat muslimskt land. Alla dessa i Sverige bosatta män tänker inte i termer av heder även om man i hemlandet har betingats att tänka på det viset. De som har en viss utbildning och har ett arbete uppvisar ofta samma beteendemönster som svensk medelklass. Medan de som saknar utbildning eller står helt utanför arbetsmaknaden under en lång period tenderar att reproducera betendemönster från hemlandet som saknar funktionalitet i Sverige.

I fall att dessa begår våldshandlingar mot kvinnor är det ofta “heder” som oberopas som motiv. Dock motivet är ingen orsak till våldshandlingen. Det är bara ett språk för att ursäkta sitt handlande. Det är den sociala situationen som är avgörande för våldshandlingen.

I motsvarande situation kan en socialt utsatt svensk man ha svartsjuka eller något annat som motiv till våldshandlingen. Men alla svartsjuka män blir inte våldsamma automatiskt. Utbildningsnivån, den sociala och ekonomiska situationen och den psykologiska tryggheten har en avgörande betydelse för hur man handskas med en känsla som svartsjuka mm.

>> les hele saken på newsmill.se

Hedi Bel Habib har skrevet flere andre tekster som virker interessant som:
Så kan samhället förebygga förekomsten av skolmassaker

Rosengård är politikernas och inte polisens ansvar,

Skolan och samhället behöver skyddas mot såväl vetenskaplig som religiös fanatism
og
Ekonomiskt samarbete mellan Israel och arabstaterna den enda garanten för varaktig fred

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

– Vi vet for lite om voldelige menn

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene - og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor "rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten…

Read more

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

cover

Kvinnene har harde muskler som strutter. De trener hardt. De driver med Bodyfitness. Antropolog Carina Louise Stokka har skrevet den første masteroppgaven om kvinnelige kroppsbyggere i Norge, melder nettstedet Kilden.

Forskeren forteller:

– Det finst mange negative stereotypiar om kvinnelege kroppsbyggjarar. Mange trur at dei byggjer om kroppen sin for å bli som menn. Sjølv var eg nysgjerrig på kva det er som gir kvinner lyst til å byggja kroppen sin i eit maskulint miljø.

Kvinnene vil ikke bli som menn, men er først og fremst optatt av å ha kontroll over sin egen kropp, sier hun:

– For meg minner kvinnenes konkurransar veldig om missekonkurransar. Den kroppen som står på podiet er ein illusjon. Kroppen er påverka og frisert gjennom klede, sminke, brunkrem, olje, smykke og sko.

Kvinnene utfordrer tradisjonelle forestillinger om hva kvinner er, hvordan de skal se ut og hva de skal holde på med:

– På mange vis kan dei samanliknast med dei såkalla metroseksuelle mennene, dei som er opptekne av mat, mote, interiør og sminke. Dette er praksisar som blir knytt til noko feminint. På same måte som den kvinnelege kroppsbyggjaren blir fråteke si femininitet, blir den metroseksuelle mannen fråteke sin maskulinitet. Mange har vanskeleg for å svelga at dei også er mannlege. Tankane til dei fleste er låst fast i at det er to kategoriar, to kjønn. Folk reagerer kraftig på det som bryt med dette tankemønsteret. 

Deltakende observasjon betyr her å trene med informantene:

– Eg følte at eg måtte. Det handlar om at det er lettare å forstå det ein har erfart på eigen kropp. Ettersom eg trena med dei og lærte å eta «rett» fekk eg eit klart inntrykk av korleis kroppen endrar seg når ein driv med kroppsbygging. Eg merka nye musklar som eg aldri hadde sett før. Eg lærte også å sjå på kroppen med eit meir spesialisert blikk. 

>> les hele saken på Kilden

>> last ned oppgaven “Når kropp er livet. Bodyfitness – et avansert kroppsmodifiseringsprosjekt”

SE OGSÅ:

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Eksperimentering med kjønnsidentitet: Vil nordmenn være like tolerante som tyrkere?

cover

Kvinnene har harde muskler som strutter. De trener hardt. De driver med Bodyfitness. Antropolog Carina Louise Stokka har skrevet den første masteroppgaven om kvinnelige kroppsbyggere i Norge, melder nettstedet Kilden.

Forskeren forteller:

– Det finst mange negative stereotypiar om kvinnelege kroppsbyggjarar.…

Read more

Når russiske og indiske surrogatmødre lager norske barn

Stadig flere norske barn er resultat av “reproduksjonsturisme”. Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist en rekke spørsmål rundt kontroversielle tema, sier Inhorn.

Når man for eksempel kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse. Bruk av surrogatmødre kan skape nye bånd mellom kvinner, men det kan skape nye forskjeller, påpeker antropologen.

I de delene av verden som har flest infertile kvinner er det nemlig nesten ingen som har tilgang på det. Heller ikke i USA har ikke alle like god tilgang til behandlingen. Infertile amerikanske par må betale hele behandlingen ut av egen lomme, noe som fører til klasse- og rasebasert ulikhet, leser vi.

>> les hele saken i Kilden

SE OGSÅ:

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Stadig flere norske barn er resultat av "reproduksjonsturisme". Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist…

Read more

Omskjæring: FrP ignorerer antropologen

Ikke lett å være opposisjonell i debatter om f.eks. omskjæring. Antropologen Aud Talle (og andre antropologer) peker gang på gang på at problemet er mindre enn antatt, men FrP “står på sitt”, leser vi i Nettavisen.

Frp-formann Siv Jensen sier til Nettavisen:

Dette er virkeligheten som veldig mange ser, midt i Oslo. Vi ser hva som skjer – og at det ofte er organisert, med det resultatet at kvinner og barn lider. (…)Omskjæring er ukultur, forbudt i Norge.

Siv Jensen har tidligere sagt til TV2 at “vanlige folk i vanlige bygårder i hele Norge (…) ser at barn blir slått, de ser at barn blir omskåret.”

Aud Talle mener Siv Jensens uttalelse er uansvarlig, “det er en slepphendt måte å omgås fakta, det er ingen som ser dette”.

Stigmatisering er ikke veien å gå, den “fører til isolasjon, som igjen ødelegger for lojaliteten til norske lover.” De fleste innvandrere støtter ikke en slik tradisjon.

>> les hele saken i Nettavisen

Aud Talle har tidligere påpekt at ingen ser ut til å være interessert i den positive forandringen som har skjedd på dette feltet. Det er kun få, om noen, omskjærer sine døtre etter at de er kommet til Norge, se Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?. Antropologen har også kritisert NRKs reportasje om omskjæring.

Den svenske antropologen Sara Johnsdotter har tidligere i år advart mot heksejakt. Kunnskapen om at kvinnelig omskjæring er på vei ut, er den beste beste beskyttelsen for jentene som fortsatt risikerer omskjæring, se – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!. Ved å framstille omskjæring som et vanlig inngrep, kan en sette kvinner i fare.

OPPDATERING: Aftenposten har nettopp publisert en kronikk av Thomas Hylland Eriksen om omskjæring. “Gripende enkelthistorier kan fortjene oppmerksomhet. Men de kan ikke danne grunnlag for samfunnsanalyse og politikk”, skriver han. >> les hele kronikken

Ikke lett å være opposisjonell i debatter om f.eks. omskjæring. Antropologen Aud Talle (og andre antropologer) peker gang på gang på at problemet er mindre enn antatt, men FrP "står på sitt", leser vi i Nettavisen.

Frp-formann Siv Jensen sier til…

Read more

Der prostituerte kler seg ut som “eksotiske” minoritetskvinner

Hvor drar kineserne for å kjøpe sex? Til Sør-Kina, til grensen mot Laos og Burma. Her møter de kinesiske kvinner som kler seg ut som om de tilhørte Dai-folket og andre minoritetsgrupper. De spiler aktivt på myten om den sexy minoritetskvinnen, forteller antropolog Sandra Hyde i Svenska Dagbladet.

Antropologen avslører hermed at det ikke er sant at minoritetene er ansvarlig for den store utbredelsen av hiv/aids i grenseområdet.

Forskeren har i flere år bodd i Xishuangbanna og blant annet levd med prostituerte i en frisørsalong. Frisørsalong? Prostitusjon er nemlig offisielt forbudt i Kina. Frisørsalongene tjener som skalkeskul. Hyde ville finne ut hvorfor grenseområdene er så sterkt rammet av hiv/aids.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

>> The Culture of HIV/AIDS in China: An Interview with Sandra Hyde

SE OGSÅ:

Southwest China: Where women rule the world and don’t marry

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Når prostituerte kommer selv til orde

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Anthropologist: “Decriminalize prostitution! It’s part of our culture”

Hvor drar kineserne for å kjøpe sex? Til Sør-Kina, til grensen mot Laos og Burma. Her møter de kinesiske kvinner som kler seg ut som om de tilhørte Dai-folket og andre minoritetsgrupper. De spiler aktivt på myten om den sexy…

Read more