kropp | antropologi.info

– Genteknologien har ført til en kommersialisering av forskningen

Published on June 30, 2008 by lorenz Posted in bøker, forskning(spolitikk) akademia, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Som fiskere i havet på jakt etter en stor fangst, leter biologer i den menneskelige kroppen etter genene som gir den største avkastningen, skriver den islandske antropologen Gisli Pálsson.

I boka Anthropology and the New Genetics kaster han et kritisk blikk på den islandske gendatabasen Decode, leser vi i Dagens Nyheter.

Store forventninger var knyttet til geneteknologien, spesielt når det gjelder utviklingen av medisiner. Men den har heller ført til en kommersialisiering av forskningen:

Gisli Pálsson bok är en intressant studie av den fartblindhet som ofta kommer i kölvattnet av omvälvande kunskapsutveckling, som ju både den nya biologin och informationstekniken genomgått. Det ligger en frestelse i att slippa de gamla sega strukturerna, den tröga vetenskapliga vardagen, brottningen med en förlamande komplexiteten, och i stället kunna agera snabbt för att omvandla den grå vetenskapen till gyllene mynt.

Decode er et eksempel på gensentrismen eller genetiske determinisme som ifølge Gisli Pálssons dominerer den nye biologien:

Det finns också en metaforik och retorik som samverkar med ekonomin om att skapa den ideologi som betraktar genen som den enda nyckeln till kunskapen om livet. Träddiagram och släktträd är exempel på metaforer och retoriska figurer som reproducerar determinismen och föreställningen om enkla samband mellan orsak och verkan.

Ifølge antropologen blir denne utviklingen ikke diskutert på universitetene men innen skjønnlitteraturen. Flere nye romaner tar for seg denne problematikken.

>> les bokanmeldelsen i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Bioteknologi-konferanse: Samfunnsvitere vil kjøle ned ”gen-hypen”

Som fiskere i havet på jakt etter en stor fangst, leter biologer i den menneskelige kroppen etter genene som gir den største avkastningen, skriver den islandske antropologen Gisli Pálsson.

I boka Anthropology and the New Genetics kaster han et kritisk…

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

Published on June 8, 2008 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, kjønn, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Omskjæring er et populært tema, spesielt nå: Norge er i ferd med å få sin første straffesak der et gambisk foreldrepar kan bli straffet for å ha omskåret sine døtre. Nå maner antropolog Sara Johnsdotter til edruelighet, melder Dagbladet. Vi må ikke finne omskårne jenter for enhver pris, mener hun:

– Det er en hårfin balansegang; på den ene side er det ønskelig og bra at kjønnslemlestelse avdekkes, på den annen side må det ikke utarte til en heksejakt der vi skal finne omskårne jenter for enhver pris.

– I iveren etter å avdekke omskjæringstilfeller må vi huske på at tvangsundersøkelser av små jenter, uten foreldrenes samtykke, kan være svært traumatisk. Det beste vil være å samarbeide med foreldrene slik at tvang kan unngås.

– Man kan jo bare omskjæres én gang; en vedvarende mishandling eller omsorgssvikt vil være en mer tungtveiende grunn til å frata foreldrene omsorgsretten.

Hun advarer også mot å bruke hjemlige skandinaviske briller på problemstillingen:

– Fra et skandinavisk ståsted er far tilsynelatende hovedansvarlig, ut fra sin rolle som familieoverhode. Men omskjæring av jenter er nærmest et rent kvinneanliggende. I Somalia får ikke far overhodet delta under seremonien, og det er mor som tar beslutningen.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig har antropolog Heidi Skramstad påpekt at det er vanskelig å bevise hvem som har ansvaret for omskjæringen. “Vi skal huske på at dette styres i lukkede kvinnemiljøer”, sier hun til Aftenposten:

– Det kan se ut som om foreldrene i dette tilfellet har overlatt flere barn til slektninger i Gambia. Da har disse fosterforeldrene i tråd med tradisjonen i landet ansvaret for oppdragelsen av barna.

– Slik skikken er, skal foreldrene ikke bry seg med oppdragelsen, og fosterforeldre er veldig vanlig i Gambia. Ved dette systemet gir foreldrene også fra seg kontroll med for eksempel omskjæring og giftemål.

12. juni skal Skramstad forsvare sin doktorgradavhandling om fertilitet i Gambia. I avhandlingen tar hun også for seg skikken med omskjæring og systemet med fosteransvar for barn.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Sara Johnsdotter: Domstolene har ikke peiling på omskjæring

Sara Johnsdotter: – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Published on April 30, 2008 by lorenz Posted in bøker, familie, kropp, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvordan er det å leve med et fremmed hjerte? Båndene mellom organmottakere og pårørende til organdonorene kan bli sterke og nye ritualer har oppstått, skriver antropolog Lesley Sharp i en ny bok, skriver Svenska Dagbladet.

Egentlig skal de jo ikke vite om hverandre. Donoren skal alltid være anonym. Men som Sharp skriver i boka Bodies, Commodities and Biotechnologies: Death, Mourning and Scientific Desire in the Realm of Human Organ Transfer oppsøker organmottakere og pårørende til organdonorene hverandre for å bearbeide sine minner og tanker. De omtaler hverandre om “min nye familie”. Nye organdonasjonsfamilier har oppstått og nye seremonier for å hedre donoren og “gjenfødselen”.

Boka handler også om handelen med kroppsdeler. Kroppen er i økende grad blitt en vare.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

>> Utdrag av boka

SE OGSÅ:

Organdinasjon: Kulturen skapar nya gränser för liv och död

Anthropology professor working on organs trafficking

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Egentlig skal de…

Forsker på “intersexbarna”

Published on April 27, 2008 by lorenz Posted in kjønn, kropp, medisin og helse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvert år fødes 10-12 norske barn med ubestemmelig kjønn. De fleste blir ved hjelp av kirurgiske inngrep «gjort til» jenter, fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Antropolog Marit Vaula Rasmussen forsker på slike “intersexbarn”, melder Kilden.

Rasmussen er blant annet opptatt av hvordan disse møtes i medisinen og av behandlingsapparatet:

– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne.

“Intersex” er en god illustrasjon på at kjønn ikke gir opplagte kategorier, sier antropologen:

– Medisinens og statens håndtering av intersex viser at kjønn ikke er noe naturgitt som bare kan administreres, det må også formes. Når kjønnet er uklart, går staten inn og gjør en avgrensning ved hjelp av medisinen.

(…)

– Det har forbauset meg hvor lite denne praksisen blir diskutert, tatt i betraktning de vanskelige etiske utfordringene den tross alt fører med seg. Inngrepene kan få enorme konsekvenser for intersexbarnas psykiske helse og framtidige seksualliv.

>> les hele saken i Kilden

Jeg har tidligere skrevet om lignende forskning i Sverige. Cattis Grant skrev en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm om slike intersexbarn. Han skriver at grensen mellom kjønnskorrigering og omskjæring er flytende, se Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene.

Marit Vaula Rasmussen har tidligere skrevet en oppgave om transkjønn og andre kjønn

Eksperimentering med kjønnsidentitet: Vil nordmenn være like tolerante som tyrkere?

Published on March 24, 2008 by lorenz Posted in individ og samfunn, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Nordmenn føler seg gjerne åpne og tolerante. Men mens transvestitter blir pepet ut i Norge, er de stjerner i Tyrkia, skriver antropolog Anne Ellingsen i Bergens Tidende.

I motsetning til Norge der eksperimentering med kjønnsidentitet er noe nytt for folk flest, er transvestisme i Tyrkia del av en lang tradisjon fra sultanenes tid, påpeker hun. Kjønnsskifteoperasjoner på menn er mer vanlige og hyppige i Tyrkia enn i mange andre land.

Ellingsen møtte de første tyrkiske transvestitter mens hun studerte Arabesk – den mest populære musikkstilen i Tyrkia. Tyrkiske transvestittene er nemlig vanligvis utøvere av Arabesk. Hun var overrasket: “Å koble de uvanlig feminine mannsstemmene man hørte overalt med bilder av glamorøse kvinner, falt meg ikke inn”, skriver hun.

>> les hele saken i Bergens Tidende

SE OGSÅ:

Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene – Hvert år fødes det fem til ti barn med ubestemt kjønn i Sverige.

– Lettere å være homofil i muslimske samfunn enn i Europa

Nordmenn føler seg gjerne åpne og tolerante. Men mens transvestitter blir pepet ut i Norge, er de stjerner i Tyrkia, skriver antropolog Anne Ellingsen i Bergens Tidende.

I motsetning til Norge der eksperimentering med kjønnsidentitet er noe nytt for folk…