kropp | antropologi.info

– Domstolene har ikke peiling på omskjæring

Published on March 24, 2008 by lorenz Posted in kjønn, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I en ny bok kritiserer antropolog Sara Johnsdotter Sveriges første dom mot omskjæring. En somalisk far er blitt dømt til to års fengsel. Dette er et urimelig paradoks siden menn ikke deltar ved omskjæring, sier hun til Svenska Dagbladet:

– Problemet är att domstolarna har tolkat det utifrån ett svenskt perspektiv; en patriarkalisk afrikansk man som förtrycker sin fru och dotter.

– Det vore fullkomligt osannolikt att en man vore med. Det är kvinnliga anhöriga som tar beslutet att en flicka ska omskäras. Tingsrätten dömde på flickans berättelse och det är ett svek även mot flickan. Det hon sa var så motsägelsefullt och det var som om hon ville signalera att det inte stämde.

Sara Johnsdotter har forsket på omskjæring i ti år og var en av vitnene i denne rettssaken.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

SE OGSÅ:

Sara Johnsdotter: – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring: Somaliske kvinner får sjelden hjelp

Is female circumcision violence against women or a feminist act?

–…

– Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Published on March 10, 2008 by lorenz Posted in individ og samfunn, innvandring migrasjon, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Trenden er entydig: Færre og færre jenter i Norden blir omskåret. Få ut denne nyheten! Kunnskap om at kvinnelig omskjæring er på vei ut, er den beste beste beskyttelsen for jentene som fortsatt risikerer omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i Dagbladet:

Om vi tenker oss en familie der en av foreldrene lurer på om datteren bør omskjæres eller ikke – hvilket budskap gjør jenta tryggest: Overskrifter om at massevis av norske jenter fortsatt omskjæres eller kunnskap om at omskjæring i og med migrasjonen overgis av de fleste?

Det går an å være på vakt og ha retningslinjer for hvordan samfunnet skal håndtere mistenkte tilfeller, uten at vi samtidig påstår at massevis av jenter omskjæres. Den beste beskyttelsen for jentene som fortsatt virkelig risikerer omskjæring er at foreldrene deres får vite hvor mange av deres landsmenn som har overgitt tradisjonen.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene? Få, om noen, omskjærer sine døtre etter at de er kommet til Norge

Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”

Circumcision: “Harmful practice claim has been exaggerated”

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Published on February 18, 2008 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, kjønn, kropp, somaliere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Antropolog Aud Talle synes det er nedslående at den positive forandringen som har skjedd innen kvinnelig kjønnslemlestelse ikke blir trukket frem, leser vi i Morgenbladet. Ifølge Talle er det få, om noen, omskjærer sine døtre etter at de er kommet til Norge. Hvorfor?

– Mange har traumatiske minner fra dette. Når de kommer i eksil, blir det ikke nødvendig at døtrene deres skal gjennomgå denne smerten. Samtidig er de blitt mer religiøse, men det er en opplyst religiøsitet der de leser mer i Koranen og har sett at dette ikke inngår som en del av islam.

Hun mener dessuten at tiltakene som er iverksatt i Norge gjennom dialog og kunnskapsoverføring har falt i fruktbar jord.

Antropologen har tidligere kritisert en reportasje i NRK der ti omskjærere i Somalia ble intervjuet. NRK konkluderte med at de hadde omskåret 185 norsk-somaliske jenter i løpet av de siste tre årene. Aud har intervjuet 80 omskjærere og mener NRKs tall er altfor høye:

Vi intervjuet også tre av dem som NRK intervjuet. Ingen har omskåret jenter fra utlandet. Man ser av spørsmålsstillingen til NRK at veldig mange svar er lagt i munnen deres, samtidig som journalisten ikke kjenner samfunnet. Så NRK kan være feilinformert, selv om omskjærerne ikke har løyet bevisst. Det er helt utrolig at myndighetene umiddelbart reagerte med tiltak – uten at informasjonen ble kvalitetssikret. Når barne- og likestillingsministeren nå kommer med en handlingsplan, som ikke er forankret i hva som faktisk skjer, synes jeg det er interessant.

Intervjuet i Morgenbladet er kun tilgjengelig for abonnenter. Se tidligere omtale Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”. Også i Sverige er kvinnelig omskjæring på vei ut.

Samtidig er det interessant å vite at langt fra alle syns at kvinnelig omskjæring er helsefarlig og skadelig. Flere afrikanske kvinneaktivister og forskere ser omskjæring som en feministisk handling

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Published on February 17, 2008 by lorenz Posted in Afrika, fattigdom, kjønn, kropp, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Menn føler seg forpliktet til å legge igjen penger til kvinner de hadde vært sammen med. Noe annet ville være en fornærmelse. I Tanzania er det ikke noe generelt stigma knyttet til å koble sex og penger, slik det er hos “oss”, sier antropolog Turid Misje, som har tilbrakt åtte måneder sammen med bararbeidere i Moshi som del av sitt hovedfag i sosialantropologi.

Til Kilden sier antropologen:

Kvinnene jeg møtte stilte seg helt uforstående til at det skulle være et problem i seg selv. De betrakter det tvert imot som problematisk dersom de ikke får penger av en mann de har sex med, enten det er en kjæreste eller en såkalt one night stand. Ingen penger betyr ingen respekt, da synes han ikke kvinnen er verdt noe.

Hun understreker at sex selvfølgelig ikke handler bare om penger. Kvinnene er også opptatt av egen seksuell nytelse og at de blir forelsket.

De fleste av barkvinnene har sex med gjester som gir dem penger, og mange av dem er i praksis avhengige av penger de får fra mennene, siden bareierne betaler så lite. Likevel ser ikke kvinnene på seg selv som prostituerte:

– Deres identitet er først og fremst knyttet til arbeidet som servitører og renholdere, selv om de kanskje får mer penger fra menn de ligger med enn de får i lønn.

– For mange av kvinnene er jobb i bar den eneste muligheten til å tjene penger, og mange understreket at de bare gjorde det fordi de var nødt. Veldig mange av mine informanter kommer fra den lutfattige landsbygda og har lite utdannelse. Men selv om livet som bararbeider kan være tøft, opplevde nok mange av kvinnene at de hadde vel så mye kontroll over livet sitt i baren som hjemme hos familien. «For et liv jeg ville hatt i landsbyen», kunne de si.

>> les hele saken i Kilden

Oppgaven er dessverre ikke tilgjengelig på nett

SE OGSÅ:

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Når prostituerte kommer selv til orde

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Prostitusjon: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

An anthropologist on sex, love and AIDS in a university campus in South Africa

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Published on January 27, 2008 by lorenz Posted in Asia, Danmark, innvandring migrasjon, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

I det fattige Nordøst-Thailand dukker det opp flere og flere store hus med dyre biler i innkjørselen: Uten penger fra thailandske prostituerte i Danmark og andre land ville ikke Nordøst-Thailand kunne fungere like godt. Mange thailandske prostituerte vet hva de vil og er ingen ofre, påpeker antropolog Sine Plambech i Berlingske Tidene.

Hun sier:

De fleste vil ikke reddes, de har selv en idé om, hvad de skal bruge arbejdet til. For nogle lykkes det at trække sig ud af prostitution, fordi de får købt det hus til deres mor, som de ønskede, for andre forbliver det en drøm.

Plambech hører til en voksende gruppe forskere som forsøker å nyansere prostitusjonsdebatten. Det er feil å si at alle prostituerte er ofre.

“I den offentlige debat burde man give plads til, at en stor del af kvinderne er her med en grad af frivillighed”, mener også antropolog Marie Bang Nielsen. De thailandske kvinnene sender stort sett alle penger hjem til familien. “De ofrer ganske enkelt sig selv for deres børns skyld, hvilket giver mening for dem. Og ikke mindst glæde over at vide, at deres børn får andre muligheder og en anden tilværelse, end de selv har haft”, sier hun.

Men helt frivillig er jo deres yrkesvalg likevel ikke. Mange prostituerte kommer fra trange kår. Prostitusjonen er en av de få (om ikke den eneste) mulighetene de har for å tjene penger.

“Der er ingen penge at tjene i Thailand”, sier thailandske “Amy” (25). “Jeg regner med at tage hjem om et par måneder, men måske kommer jeg til Danmark igen, hvis jeg mangler penge.”

Sine Plambech sier:

»Vi holder os selv fast i ideen om, at hvis bare vi fanger bagmændene, så løser vi problemet. Men de her piger har ikke en palet af muligheder, men kun få valg på én hylde. De tænker: ’Hvis jeg bruger fem år i Europa på noget, jeg ikke kan lide, så har jeg alle pengene, der kan gøre det bedre for mig og min familie’.

Ikke alle klarer å slutte og blir fanget i prostitusjonen. Dette skyldes særlig spillegjeld på kasinoer og fra kortspill. “Mange fra Thailand er glade for at spille, og sammenhængen mellem ludomani og thailandsk prostitution er meget undervurderet”, sier Sine Plambech.

Det fins omkring 2500 utenlandske prostituerte i Danmark, rundt 1.000 er fra Thailand.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

På nett fins det tre tekster av Sine Plambech om dette temaet:

Ikke kun sexslaver: Ægteskaber mellem danske mænd og asiatiske kvinder er omgærdet af myter (Socialantropologi Lunds Universitet)

Lykken er en datter i Danmark: Mens vi i Danmark bekymrer os over ’trafficking’, bygger thailandske landsbyer stadig deres håb på kvinders migration og arbejde i Danmark (Politiken, 10.1.07)

Managing Migration: Risks and Remittances among Migrant Thai Women: I argue that we have to be careful about using the concept of agency uncritically in the field of female migration (uppsatser.se)

SE OGSÅ:

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Thailendere velger selv prostitusjon

– Migrasjon gir kvinner makt

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Når prostituerte kommer selv til orde: Det verste for prostituerte er ikke dårlig oppførsel fra sexkjøperne, men måten samfunnet behandler dem på