search expand

På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

oppgave-cover

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere.

Antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen har reist Norge rundt på fotballkamper og hengt på puber til langt på natt for å studere det sterke fellesskapet blant supporterne i Klanen. Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Dataene er samlet inn fra fotballsesongen 2006.

Hun skriver:

Ideen til denne oppgaven begynte etter mitt første besøk på en fotballkamp med Vålerenga for noen år tilbake. Interessen for fotballsupportere ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan Klanen beveget seg på tribunen. Jeg ble mer fascinert av supporterne enn det som foregikk på banen.

Det som hovedsakelig fanget oppmerksomheten min, var måten alle supporterne samstemte både syngingen og bevegelsene på. Alle visste hvilke bevegelser som skulle gjøres når og hvilke sanger som skulle synges når. I tillegg hadde alle samme kroppsspråk og reaksjoner i forhold til spillet på banen. Dette kunne da ikke være tilfeldig? Det var slike observasjoner som pirret min antropologiske nysgjerrighet og gjorde at jeg hadde lyst til å se på hva som ligger bak denne aktive deltagelsen.

Med dette som bakgrunn for oppgaven, vil jeg nå legge frem avhandlingens sentrale problemstilling: Jeg skal undersøke hvordan fotballsupportere tilegner seg fellesskapet gjennom kroppslig erfaring og tilstedeværelse på tribunen?

klanen-logo

Antropologen viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen:

Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.

Supporterkulturen, skriver hun, kan bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet der kollektiv smerteopplevelse er sentral:

Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970).

Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.

vif logo

Elisabeth Skoglund Johnsen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt “tradisjonelle” småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.

>> last ned oppgaven “Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere” (pdf, 1.4 MB )

OPPDATERING (7.12.07): Oppgaven kom nettopp ut som bok, se Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Fotball er blitt et viktig tema i antropologien i det siste, se tidligere omtale:

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

Play as research method – new Anthropology Matters is out

oppgave-cover

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. …

Read more

Hvordan klarer unge og voksne med medfødt hjertefeil seg?

Flere barn, unge og vokse lever i dag med en behandlet medfødt hjertefeil. Hvordan ser livene deres ut? Hvordan klarer de seg? I et masterprosjekt i “sundhedsantropologi” har Lene Hyldgaard Pedersen undersøkt pasientenes oppfattelse av sykdommen og dens betydning for deres sosiale liv. I Ugeskrift for læger viser hun hvordan en kan bruke antropologisk kunnskap i medisinske spørsmål

>> les: En antropologisk undersøgelse om sygdomsopfattelser hos unge og voksne med alvorlig medfødt hjertefejl

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Forsker på hiv-smittedes levekår i Danmark

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Flere barn, unge og vokse lever i dag med en behandlet medfødt hjertefeil. Hvordan ser livene deres ut? Hvordan klarer de seg? I et masterprosjekt i "sundhedsantropologi" har Lene Hyldgaard Pedersen undersøkt pasientenes oppfattelse av sykdommen og dens betydning…

Read more

Når prostituerte kommer selv til orde

Det verste for prostituerte er ikke dårlig oppførsel fra sexkjøperne, men måten samfunnet behandler dem på. Dette mener feminist og antropolog Petra Östergren som er ute med en ny bok ”Porr, horor och feminister” som har skapt mye debatt i Sverige, melder Östgöta Correspondenten.

I denne boka kommer sexselgerne selv til orde – noe som er langt sjeldnere kost i Sverige enn i Norge, sa Östergren til Klassekampen.

I Östgöta Correspondenten leser vi:

En av de drygt tjugo prostituerade kvinnor, eller sexsäljare, som hon intervjuar i boken, Sanna 25 år, berättar att hon fått nog av ”feminister med fittor av guld”.

Efter en trasig uppväxt beskriver hon prostitutionen, den bekräftelse hon fick när hon sålde sex till gamla gubbar, som sin väg framåt i livet. I dag har hon slutat, hon har ett förhållande. Dessförinnan var henne största rädsla aldrig att bli slagen eller illa åtgången av sina gubbtorskar, det var att omgivningen skulle få veta.

– Jag har inte hört någon annan svensk studie som kommit fram till att det de prostituerade upplever som allra värst är hur samhället behandlar dem. Och det säger även de som slutat, de som inte mått bra av att sälja sex, säger Petra Östergren, som finner stöd i en kanadensisk undersökning.

– Medierna pratar om de prostituerade som icke-mänskliga varelser, som man får göra vad man vill med, vilket påverkar samhällssynen och hur torskarna behandlar dem.

Men avisas anmelder Erika Josefsson lurer på: Hvor representative er disse kvinnene som ble intervjuet?

>> les hele saken i Östgöta Correspondenten

Petra Östergren forklarer i Dagens Nyheter:

Jag menar att det bland annat är genom sexsäljares egna analyser och erfarenheter som det går att förstå prostitutionen och prostitutionsmotståndet. Jag anser också att det i en maktanalys är fundamentalt att fråga sig vilka röster som hörs och vilka som tystas. Vad säger det att senast sexsäljare själva kom till tals på DN:s kultursidor var 1977? Och att det då uppstod ett makalöst rabalder?

>> les hele saken i Dagens Nyheter

MER OM DEBATTEN

“Hycklande om prostitution” (Dagens Nyheter, 10.11.06)

Men låt fler kvinnor komma till tals (Svenska Dagbladet, 27.11.06)

Provocerande studie om prostitution (Hallandsposten, 28.11.06)

Petra Östergrens hjemmeside med flere tekster

SE OGSÅ:

Prostitusjon: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Thailendere velger selv prostitusjon

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Det verste for prostituerte er ikke dårlig oppførsel fra sexkjøperne, men måten samfunnet behandler dem på. Dette mener feminist og antropolog Petra Östergren som er ute med en ny bok ”Porr, horor och feminister” som har skapt mye debatt i…

Read more

Doktorgrad på omskjæring: Somaliske kvinner får sjelden hjelp

1. desember skal antropologen Ragnhild Elise Brinchmann Johansen forsvare sin doktorgraden om forholdet mellom norsk helsevesen og omskårede somaliere som skal føde, melder Dagsavisen. Antropologen har bl.a. de somaliske kvinnene sjelden får den hjelpen de ønsker. Hun mener omskjæring må komme inn som tema i utdanningen av jordmødre, sykepleiere og gynekologer.

>> les saken i Dagsavisen

SE OGSÅ:

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring

R. Elise B. Johansen: Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

R. Elise B. Johansen: Female Genital Mutilation Female Genital Mutilation. An overview and research methods (pdf)

1. desember skal antropologen Ragnhild Elise Brinchmann Johansen forsvare sin doktorgraden om forholdet mellom norsk helsevesen og omskårede somaliere som skal føde, melder Dagsavisen. Antropologen har bl.a. de somaliske kvinnene sjelden får den hjelpen de ønsker. Hun mener omskjæring…

Read more

Nye pupper til jul?

Vil vi ha et samfunn hvor det er vanlig at mor får nye bryster i julepresang, undres antropologiprofessor Anne Karen Bjelland. I et intervju med KILDEN kritiserer hun markedsføringen av kosmetisk kirurgi som “setter likhetstegn mellom det vakre, det sunne og det ”normale”.

I nr. 1-2 av Tidskrift for kjønnsforskning (ikke på nett, kun på gammeldags papir) legger hun fram forskningsresultater fra en undersøkelse om kvinner som har lagt seg under kniven. Antropologen har også sett på hvordan kosmetisk kirurgi og odontologi inngår i TV-programmer, pasientlitteratur etc.

– Fra å være tabubelagt og skjult i Norge, har nå den kosmetiske virksomheten flyttet ut fra skjermete operasjonsbenker og tannlegestoler til den offentlige arena, mener hun. I en lokalavis kunne man lese under overskriften ”Pupper på salg” at en ”puppe-klinikk” annonserer med ”kampanjepris” på brystproteser. Og en annen klinikker tilbyr gavekort på større bryster til jul, forteller antropologen.

Hun sier:

– Vi kan ikke tvile på at noen får større selvtillit, et ”bedre liv” og blir lykkeligere mennesker gjennom et forbedret smil. (…) Men dette endrer ikke at den kosmetiske helsismens forståelse av at det er bare de ”pene” og de ”normale” som er de sunne og vellykkede. Utfordringen ligger i hvordan man kan få til en samfunnsdebatt om kosmetisk kirurgi og odontologi, uten å ta fra de som har utført inngrep verdighet.

>> les hele saken på KILDEN

SE OGSÅ:

Gavekort på kosmetisk operasjoner? – Å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

“Ett fåfängt arbete – en socialantropologisk studie av fotomodeller”

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Vil vi ha et samfunn hvor det er vanlig at mor får nye bryster i julepresang, undres antropologiprofessor Anne Karen Bjelland. I et intervju med KILDEN kritiserer hun markedsføringen av kosmetisk kirurgi som "setter likhetstegn mellom det vakre, det sunne…

Read more