search expand

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

En ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut, melder Sydsvenskan. Avisen snakket bl.a. med den svensk-somaliske psykologen Asha Omar känner. Hun har forsket om svensk-somaliske kvinners holdninger til omskjæring og sier:

De undrar varför vi pratar så mycket om könsstympning i Sverige eftersom de har slutat med det. Även i Somalia har ingreppet börjat ifrågasättas nu när folk där har blivit mer religiösa. Profeten Muhammed omskar inte sina döttrar.

Sosialantropologen Sara Johnsdotter har forsket på omskjæring siden 1999 og har observert at skikken ble gitt opp i forbindelse med migrasjon til Sverige. Ved å framstille omskjæring som et vanlig inngrep i Sverige, kan en sette kvinner i fare, mener hun. En skulle heller løfte fram den positive utviklingen, at det er mulig å slutte med denne praksisen:

Det skulle vara till stöd för dem som tvekar. De behöver veta att andra i gruppen har slutat, eftersom trycket från omgivningen är en av de viktigaste orsakerna till att göra ingreppet.

>> les hele saken i Sydsvenskan

>> Omskæring i Sverige – mediehysteri vs. reel forandring
I dag går de færreste somaliere i Sverige ind for den blodige skik, hævder socialantropologen Sara Johnsdotter fra Lunds universitet (Kvininfo’s webmagasin, 31.3.03)

SE OGSÅ:

Doktorgrad på omskjæring

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Omskjæres i Jesu navn

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

En ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut, melder Sydsvenskan. Avisen snakket bl.a. med den svensk-somaliske psykologen Asha Omar känner. Hun har forsket om svensk-somaliske kvinners holdninger til omskjæring og sier:

De undrar varför…

Read more

Prostitusjon: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

Mina Hauge Nærland skriver i Dagbladet Magasin om prostitusjon på Cuba: “I Havana er sex blitt salgsvare og kjærlighet et knapphetsgode.” Hun siterer antropologen Siv Elin Ånestad som har skrevet hovedoppgaven “Tourism and the Politics of the Body in Cuba. Male and female sexualized strategies”:

Antropologen Siv Elin Ånestad beskriver det kubanske samfunnet som et samfunn preget av «matrifokalitet» – av at kvinnene har hovedansvaret i familien og for barna. Samtidig er skilsmisser og bytte av partner svært vanlig, og abort lett tilgjengelig. Forhold kan være svært ustabile, og kvinnene sitter ofte igjen med eneansvaret for å oppdra barn. I en svært presset økonomisk situasjon kan en turist være løsningen.

– Når kubanerne virker så lett tilgjengelige, er det fordi de bruker det de har, seg selv og kroppen sin, for å skape seg en fremtid. Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde, mener hun.

(…)

– Da fattigdommen begynte å herje som verst måtte de sosialistiske idealene vike mer og mer for individuelle løsninger. Når den enkelte kjemper for å bedre sin situasjon, blir det materielle nytteaspektet ved enhver relasjon avgjørende. Økonomisk utrygghet har ført til tap av tillit i samfunnet, også i de nære relasjonene mellom venner og kjærester. Kjærlighetsforhold går på bekostning av mer pragmatiske allianser, mener hun..

Dagbladet linker til Ånestads tekst Når sex trugar (oppdatert link). Der skriver hun:

I løpet av mitt sju månadar lange feltarbeid i Havanna, snakka dei kubanarane eg blei kjend med mykje om korleis dei moralske normene i samfunnet verkar å ha gått i oppløysing. Teikn som kan peika i denne retninga er at turistprostitusjon, hyppige partnarbytte, utroskap og abort har blitt meir utbreidd i løpet av nittiåra. Viss det Cuba har opplevd dei siste åra kan seiast å vere ein moralsk nedtur, har fattigdom mykje av skylda.

(…)

Mange drøymar om å bli saman med ein utanlandsk turist som har pengar og kan gje dei ein sjanse til å reisa ut av Cuba. Derfor er det ein glidande overgang mellom prostitusjon og det å kontakte turistar for å finna seg utanlandske kjærestar. Men det er ikkje berre turistane som uroar seg over sin kubanske kjærast sine økonomiske interesser; også kubanarar med litt meir pengar enn resten, er opptekne av dette. Fattigdom har gjort at sex blir salsvare, og kjærleik og tillit knappe godar.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Postorderbrudar automatiskt inga offer menar antropologistudent

Thailendere velger selv prostitusjon

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Mina Hauge Nærland skriver i Dagbladet Magasin om prostitusjon på Cuba: "I Havana er sex blitt salgsvare og kjærlighet et knapphetsgode." Hun siterer antropologen Siv Elin Ånestad som har skrevet hovedoppgaven "Tourism and the Politics of the Body in Cuba.…

Read more

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

Unge norske jenter er lei av kroppshysteriet. De drømmer ikke om å se ut som glamourmodeller med nyinnkjøpte attributter, skriver VG og viser til en ny undersøkelse.

Antropolog Gunn-Helen Øye er enig. Vi leser:

– I Sverige er ungdom mer utseendefokusert enn i Norge. Her snakker de unge om å bleke tennene som om de skulle spise et eple, sier trendanalytiker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye til VG. Hun har med undring observert at det er blitt glohett blant norske tenåringer å gå med usexy joggebukse på skolen.

– Det kan virke som om jentene ikke orker all kroppsfokuseringen. Mens mødregenerasjonen sprøyter inn botox i pannen, tar ungdommene et oppgjør med dette skjønnhetsidealet.

>> les hele saken

Unge norske jenter er lei av kroppshysteriet. De drømmer ikke om å se ut som glamourmodeller med nyinnkjøpte attributter, skriver VG og viser til en ny undersøkelse.

Antropolog Gunn-Helen Øye er enig. Vi leser:

- I Sverige er ungdom mer utseendefokusert…

Read more

Keisersnitt eller hjemmefødsel? Doktoravhandling om gravide kvinner

Hvorfor velger noen kvinner keisersnitt, mens andre foretrekker en hjemmefødsel? Antropologen Birgitta Hellmark Lindgren har vært på feltarbeid blant gravide kvinner. Hun kom fram til at likheten mellom kvinnene er større enn hun trodde. Selv om de velger ulike måter å føde på, så er allmenneskelige behov som å kjenne seg trygg utgangspunktet for valget av fødemåten. På fredag 5.mai skal hun disputere med avhandlingen Den gravida kroppen som arena för motstridiga perspektiv på risk, kön och medicinsk teknik ved Uppsala universitet.

I pressemeldingen leser vi:

Birgitta Hellmark Lindgren menar att det är viktigt att tänka bortom den ideologiska debatten om medikaliserat födande i motsats till “naturligt”. Hon fann det omöjligt att dela in kvinnorna enligt en sådan dikotomi. Även hemmafödseln är medikaliserad i den meningen att dessa kvinnor är otroligt pålästa om de medicinska aspekterna av en förlossning.

>> les hele pressemeldingen

Hvorfor velger noen kvinner keisersnitt, mens andre foretrekker en hjemmefødsel? Antropologen Birgitta Hellmark Lindgren har vært på feltarbeid blant gravide kvinner. Hun kom fram til at likheten mellom kvinnene er større enn hun trodde. Selv om de velger ulike måter…

Read more

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

I anledning kvinnedagen en sak om skjønnhetsidealer i Vest- og Sør-Afrika. Nyckeln til Norrköping intervjuet doktorand Aimée “Mimmi” Ekman ved Linköpings universitet. Hun studerer fedme. Som en av de få snakket hun med folk som blir klassifisert som fet. I andre deler av verden blir fedme – i motsetning til Sverige og Norge – ikke sett på som roten til alt ondt.

Hun sier:

Bandmooraraberna i Niger anser att vara fet är ett sätt att vara kvinna, helst ska du vara så fet att du får bristningar. Är du mager är du ju som en man.
(…)
Kvinnoidealet runt Kapstaden (Sydafrika) handlar om mycket stora rumpor, breda höfter och breda lår men inga gigantiska bröst. Och det fanns två sorters fetma, man kan vara ’bra fet’ och man kan vara ’för fet’, det är när din kropp blir ett hinder för det du vill göra.

Interessant: Ingen av kvinnene så en sammenheng mellom fedme og det de spiser: “Nej, det hade med lycka att göra och inte någon av dem ville bli smal.”

Nå holder Aimée Ekman på med å intervjue overvektige svensker.

>> les hele saken i Nyckeln til Norrköping

SE OGSÅ:

Lite vispgrädde i kaffet? Om boka “Fat. The anthropology of an obsession”

Kvinnedags-bloggen

I anledning kvinnedagen en sak om skjønnhetsidealer i Vest- og Sør-Afrika. Nyckeln til Norrköping intervjuet doktorand Aimée "Mimmi" Ekman ved Linköpings universitet. Hun studerer fedme. Som en av de få snakket hun med folk som blir klassifisert som fet.…

Read more