Kultur tradisjon kunnskap | antropologi.info

Kjønnsroller eller religion: “Biologien styrer alt”

Published on September 28, 2007 by lorenz Posted in bøker, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Biologismen er på frammarsj. Den gir nemlig enkle svar. En slipper å bry seg om komplekse forklaringer som kanskje også har med historie, politikk, økonomi og annet å gjøre. Et av de nyeste eksemplene er boka Det virkelige menneske. Sjælens og kulturens naturhistori, skrevet av sosialantropologen (!) Dennis Nørmark og idehistorikeren Lars Andreassen. Boka har fått terningkast fem i Jyllands-Posten:

Titlen hidrører fra det erklærede mål at vise, at det er muligt at finde naturlige forklaringer på alt, hvad der har med mennesket at gøre. At menneskets fantastiske egenskaber er opstået ud fra de samme regler og love, som gælder for alt andet i universet – vi stammer fra samme ursuppe – og at f.eks. også religion har et neurologisk grundlag og en rent kognitiv funktion.

(…)
Helten i naturhistorien er Charles Darwin (1809-1882) og hans evolutionsteori: Alle arter opstår ved naturlig selektion, hvor de heldigst stillede livsformer sejrer over andre i kampen for tilværelsen. (…)

Bogen myldrer med tankevækkende udsagn: Religionen er et biprodukt af den måde, vores hjerner orienterer sig på i verden. Hjernen er mænds påfuglefjer på linje med god økonomi og fast arbejde – derfor opfattes innovative og kunstneriske mænd som attraktive.

Biologien giver en del af forklaringen på en væsentlig forskel i mænds og kvinders kreative produktion. Kønsrollerne er ikke først og fremmest dannet af vores kultur, men af biologi. Naturhistorien har gjort mænd til blærerøve. Generøsitet, samarbejde og kreativitet er ikke i sig selv godt, men set fra et evolutionært synspunkt er færdighederne gode, fordi de øger overlevelseschancerne.

Om modstand over for indvandrergrupper: Kulturgrupper har de bedste chancer for at overleve, hvis de udvikler en vis grad af intolerance over for afvigende adfærd, og sproglig forskellighed er et temmelig sikkert tegn på afvigelse også på andre områder.

>> les anmeldelsen i Jyllands-Posten

Høres ganske hårreisende ut. Det er ikke vanskelig å være enig i forfatternes kritikk av motstanden blant samfunnsviterne å ta innover seg biologiens betydning, men hvorfor må en erstatte kulturalisme (kun vekt på kultur) med biologisme (kun vekt på biologi)? Hvorfor ikke Ja takk, begge deler?

Dennis Nørmark har tidligere vakt oppsikt med at det ikke finnes motkultur og at aktivister på venstresiden er psykopater.

SE OGSÅ:

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Thomas Hylland Eriksen: Darwinismen – er debatten slutt?

Hanno Sandvik: Hvor sosial er darwinismen?

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

Published on September 14, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, Forsvaret og militær, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Blant de ansatte i Forsvarets etterretningstjeneste fins også antropologer, forteller oberstløytnant Petter Lindqvist til VG. Vi får også vite at E-tjenesten har rekruttert nordmenn med bakgrunn fra Afghanistan, Pakistan og Iran og sendt dem ut som etterretningsagenter til Afghanistan. E-tjenesten etterspør nemlig språkkunnskap og kulturkunnskap. Det kommer frem i boken “Norges hemmelige kriger” skrevet av VG-journalist Tom Bakkeli. >> les hele saken i VG

Nå får vi ikke vite detaljene om antropologenes arbeidsfelt. Men i USA og England jobber flere og flere antropologer for militæret og etterretningsorganisasjoner. Denne militariseringen av antropologien er et av fagets mest omdiskuterte temaene, se bl.a. her:

Forskere som spioner? Etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. I militære fagtidsskrifter brukes uttrykk som “kulturbasert krig“

The dangerous militarisation of anthropology

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

“Tribal Iraq Society” – Anthropologists engaged for US war in Iraq

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

Etter 30års urfolksforskning: UiOs forskningspris til antropolog Signe Howell

Published on August 28, 2007 by lorenz Posted in Asia, Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

De lever innerst i Malaysias jungel, i et fredelig og likestilt samfunn. Signe Howell har forska på Chewong-folket i 30 år. Nå fikk antropologen, som i det siste undersøkte adopsjon og slektskap i Norge, UiOs forskningspris, melder Uniforum.

Priskomiteen anser det 30 år lange studiet av Chewong-folket som Howells viktigste forskingsarbeid. Det er både originalt og en viktig referanse i antropologifaget, understrekar komiteen.

Howell har mye spennende å fortelle. Hun har vært mye rundt omkring i verden og på den måten blitt kjent med mange ulike måter å leve på. Om Chewong-folket sier hun:

– Det mest karakteristiske trekket ved dette folket er at dei totalt manglar aggresjon. Uansett kva som skjer, løyser dei det utan vald. (…) Når eit heilt samfunn lever i fredeleg samhandling utan å ty til vald, så vil det seia at ein må tenkja grundig gjennom forståinga vår av menneskenaturen. Menneska er sosiale i sitt vesen, men måten dei uttrykkjer den sosiale veremåten på, varierer enormt. Gjennom langvarige studiar av eit framandt samfunn kan antropologar hjelpa til med forståing av det kulturelle mangfaldet.

Howell har også vært på feltarbeid til Liofolket i fjella på øya Flores i Indonesia:

– Dei er heilt annleis enn Chewong-folket, og dei har eit svært innfløkt slektskapssystem og eit hierarki med prestane på toppen. I teorien er dei katolikkar, men dei får velsigning til å halda på med dei gamle gravferdsskikkane sine og rituala som står i nær samanheng med landbruket. Og dei bur i eldgamle hus i landsbyar som dei aldri flyttar frå. Dei fleste snakkar også indonesisk, eit språk som eg kunne frå før. For meg var det ein total kontrast til feltstudiet hos Chewong-folket, sidan eg kunne koma i kontakt med dei med ein gong. Ingen dagar var like hos dei, sidan dei alltid hadde ein eller annan seremoni.

I det siste forska hun på utenlandsadopsjon og slektskap i Norge (hun har selv ei datter som var adoptert fra Nepal).

Hun er fortsatt opptatt av Chewaong-folkene i Malaysia. Neste år drar hun tilbake til jungelen for å se på deres situasjon som minoritet. Hun forteller:

– Det er først og fremst malayane som trugar eksistensen deira. Dei ser på dei som eit usivilisert folkeslag utan religion, akkurat som nordmenn såg på samar tidlegare. Som andre urfolk i Malaysia er Chewong-folket truga av nedhogging av skog og tvangsflytting, men dei har vore langt heldigare enn dei fleste.

Howell er en sann forsker. På spørsmålet om hva hun skal bruke prispengene (250 000 kr) på, svarer hun:

– Eg vil gjerne bruka dei til noko morosamt og interessant. Kanskje til ein internasjonal konferanse om framtida til antropologifaget.

>> les hele intervjuet i Uniforum (Lenke oppdatert 26.9.2019)

>> les “To Be Angry Is Not To Be Human, But To Be Fearful Is”: Chewong Concepts of Human Nature.” av Signe Howell (In Societies at Peace: Anthropological Perspectives 1989)

TIDLIGERE OM SIGNE HOWELL:

– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Gammeldags antropologi ved Universitetet i Oslo? Signe Howell kaster ut Thomas Hylland Eriksen

SE OGSÅ:

Malaysia: Penan people threatened by demand for “green” bio-fuels

Den økologiske indianer?

Where women rule the world and don’t marry

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

Priskomiteen anser det…

Likestilling og grådighet: “Endrede strukturer vil føre til annen adferd”

Published on August 8, 2007 by lorenz Posted in arbeid(sliv), individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, ledelse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Finansministeren synes inntektsnivået til stjernemeglerne er “rene galskapen”, samtidig mener “rødstrømper” at rikmannsfruenes “likestillingsregressive” valg er et tilbakeslag: Det er liten grunn til å moralisere over andres valg: “Folk oppfører seg slik de gjør fordi både struktur og kultur legger til rette for det”, skriver antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.

Hvis politikerne synes at meglerne velger å innrette seg skattemessig på måter som er moralsk tvilsomme og at fruene velger kjønnsroller som er forkastelige, bør de sette søkelyset på de rammebetingelsene som bidrar til at slike valg tas:

Istedenfor å moralisere, bør ansvarlige myndigheter heller gjøre noe med regelverket. Finansminister Kristin Halvorsen bør utrede hvordan lurifakshullene i skattereformen kan tettes slik at vanlige folks tillit til skattesystemet ikke uthules. På samme måte bør produktivitetsorienterte arbeidsgivere finne ut hvordan de best kan forebygge misbruk av fleksitid når vi nå har mangel på arbeidskraft i Norge.

Hvis “alle” gjør én ting, kommer man fort på defensiven hvis man gjør det motsatte av det de fleste gjør. Forsvarstaler gir oss med andre ord et godt tips om at vi er på sporet av et kulturtrekk. For eksempel har vi nylig kunnet lese i Dagens Næringsliv om hvor krevende det er å være hjemmeværende, sett fra rikmannsfruehold. Slike uttalelser om hjemmetilværelsens arbeidskrav skyldes blant annet den protestantiske arbeidsetikken som fortsatt lever i beste velgående: Det er gjennom (lønnet) arbeid at vi er noe.

>> les hele saken i Aftenposten

Jeg kan tenke meg at et slikt kulturelt og strukturelt perspektiv ville også vært nyttig for å analysere Opsjonsskandalen i Hydro

Finansministeren synes inntektsnivået til stjernemeglerne er "rene galskapen", samtidig mener "rødstrømper" at rikmannsfruenes "likestillingsregressive" valg er et tilbakeslag: Det er liten grunn til å moralisere over andres valg: "Folk oppfører seg slik de gjør fordi både struktur og kultur legger…

Selvmord en gammel tradisjon på Grønland?

Published on July 14, 2007 by lorenz Posted in Arktis, individ og samfunn, inuitter, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Mer enn halvparten av de 15-17årige på Grønlands østkyst har prøvd å ta sitt eget liv. Ifjør tok 40 menn og 18 kvinner selvmord. Grønland har fortsatt verdens høyeste selvmordstall (i forhold til innbyggertallet). – Selvmord er både en gammel tradisjon og en rettighet i arktiske strøk, sier antropolog Rane Willerslev til Kristeligt Dagblad.

Antropologen forsker på “selvmordsadfærd” i Arktis. Og overalt er mønsteret det samme: Det er stortsett unge menn mellom 16 og 30 år som tar sitt eget liv (eller prøver det). Han mener det feil å tro at selvmordene utelukkende kan forklares med ikke-fungerende familiemønstre, alkoholmisbruk og seksuelt misbruk som følge av “kulturtap”. Litteraturen viser at selvmord også fant sted på 1800-tallet, sier han.

Vi leser:

Han peger på, at selvmord anses for en fundamental rettighed i de arktiske egne, og at reinkarnationstankegangen mange steder fortsat trives. Man har således en forestilling om, at selvmordet er en offergave til ånderne selv i de folkeslag, der er kristne. Her er selvmord blot mere tabuiseret end i de befolkningsgrupper, der fortsat har en naturreligion.

Men uanset hvilken gruppe, der er tale om, bliver ungdomsselvmordene betragtet som asociale. Det vil sige, at det er en uacceptabel handling, at en ung mand, der lige er blevet forladt af kæresten, går ud og hænger sig uden at informere nogen.

Fra gammel tid var selvmord en løsning blant gamle som følte seg som belastning for fellesskapet, leser vi.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Saken er en del av en større artikkelserie som heter Grønlands børn: Kristeligt Dagblads journalist Karin Dahl Hansen har besøkt byen Tasiilaq i Ammasalik kommune i Østgrønland der barn “lever under forhold, der er svære at fatte”. Journalisten har en egen blogg om Grønlands børn.

SE OGSÅ:

Selvmord blant urfolk: Hva fremmer menneskenes sikkerhet i arktiske strøk?

Shanghai: Study says 1 in 4 youths thinks about taking own life

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Inuit language thrives in Greenland

International Polar Year opened – Anthropologists involved

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt