Kultur tradisjon kunnskap | antropologi.info

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Published on May 28, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

En voldelig æreskodeks truer grunnleggende menneskerettigheter i Europa. Denne æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering. Den bunner i tradisjon, ikke religion. Derfor er ikke dialog med muslimer løsenet, skriver Unni Wikan i en kronikk i Aftenposten.

Hun omtaler tre rettssaker der en bror ble til morder:

I saken som nå pågår i København, dro fire menn i vei, med nyinnkjøpt revolver, for angivelig å redde en 18-årig jente ut av klørne på den mannen hun hadde valgt å gifte seg med. (…) Et foto tatt med mobiltelefon av en tilfeldig forbipasserende idet broren skyter sin søster på kloss hold på en togstasjon på lyse dagen, levner tvil om hans vitnesbyrd. Ghazala Khan døde momentant. Hennes ektemann ble hardt kvestet. (…) I Kalmar i april i år ble en 17-åring dømt for å ha helt brennende olje på og hakket i hjel søsterens 20-årige kjæreste, Abbas Rezai.

Mye tyder på at en slik æreskodeks brer seg og intensiveres i deler av Europa, Asia og Nord-Afrika, mener Wikan:

I provinsen Punjab i Pakistan drepes årlig minst 500 mennesker i æresdrap; en tredjedel er menn. Bare i syv prosent av sakene faller det dom, ifølge myndighetene. I India, Tyrkia, Norden og andre land lever en æreskodeks som er menneskefiendtlig i sitt vesen. Den ofrer individet på kollektivets alter. Den rammer både kvinner og menn. Den gjør brødre til overvåkere og endog drapsmenn. Den truer liv og eksistens til den unge mann som måtte våge å bli kjæreste med den gale jenta, og også hans familie. Represalier er utbredt.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn

Et spørsmål om ære – om Unni Wikans bok, “For ærens skyld. Fadime til ettertanke”

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

Hun omtaler tre…

Ikke spøk med flagg, bunader og nasjonalsangen

Published on May 19, 2006 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

17.mai er over og sosialantropolog Long Litt Woon har skrevet et innlegg i Aftenposten om noe som ble diskutert da jeg var ute på nasjonaldagen: Hvilken bunad kan en ha på når f.eks foreldrene er fra Bergen henholdvis Trondheim og en selv bor i Oslo. Enda mer vanskelig blir det med innvandrere fra andre land: Ikke alle syns det er ok at de bærer en norsk bunad. Hun skriver:

Hva man måtte mene om hvorvidt en innvandrer kan bære en norsk bunad, og eventuelt på hvilke betingelser, sier mye om hvor man vil streke opp grensen for norskhet.

Men jobben for bunadspolitiet blir vanskeligere og vanskeligere:

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør ekteskap mellom en etnisk nordmann og en utenlandsk kvinne/mann over 20 prosent av alle ekteskap som inngås i dag. Hver etnisk norsk nordmann har nå ikke bare et søskenbarn på Gjøvik, men også en utenlandsk svigerinne fra Murmansk, Manila eller Bangkok.
(…)
Å være norsk vil i fremtiden være mindre et spørsmål om hvor man kommer i fra, og mer et spørsmål om hvem man vil være – og får lov til å være.

Hun påpeker dessuten på at mange bunader ikke ble produsert i Norge, men i Kina.

>> les hele saken i Aftenposten

Men i Sandefjord ble den indiskfødte Ap-politikeren nektet å bruke indisk festantrekk. Hun måtte stille opp norsk nasjonaldrakt

>> les Ap-politiker nektes å bruke indisk festantrekk

Bunader, hijab og “islamiseringen” av 17.mai

Enda sterkere følelser knyttet nordmenn til flagget. I Femina leser vi:

For vi nordmenn har et slags religiøst forhold til det norske flagget, og behandler det med omtanke og respekt.

– Det er en ting man ikke kødder med, og det er det norske flagget, sier forfatter og professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen.

>> les hele saken i Femina

se også Flagg og identitet: Sterke følelser, mystiske ritualer og tvetydige budskap

Minst like varsomt må en være i forhold til nasjonalsangen. En bemerkning at det kunne være en god ide å oversette “Ja vi elsker” til urdu utløste uventede reaksjoner. Saken begynte med at Vårt Land spurte Majoran Vivekananthan, redaktøren i den flerkulturelle avisa Utrop om hva han syntes om ideen. “Og gjerne hindi og arabisk også. Det bør ikke være noen begrensninger for å synge for Norge”, sa han – og det hørtes jo riktig patriotisk ut.

Så kom reaksjonene. FrP sendte ut en pressemelding (imidlertid fjernet fra nettsiden (men omtalt i Aftenposten):

Innvandringspolitisk talsmann i FrP, Per-Willy Amundsen vil ikke åpne for at innvandrere skal kunne synge “Ja vi elsker” på urdu. Han mener innvandrere heller må lære seg norsk.

Utrop-redaktøren oppsummerer:

Innspillet som sprang ut som en humoristisk og spennende gimmick i en flerkulturell avis, er nå blitt en politisk debatt om inkludering og ekskludering.

Han føler seg minnet om Muhammed-karikaturene:

Det er forbløffende å se hvor sterkt nordmenn blir provosert over et humoristisk innspill om oversettelse av nasjonalsangen. Når en gruppes kjerneverdier og identitet blir utfordret, blir dem det gjelder sterkt provosert. Dette gjelder uansett om det er Muhammed-karikaturer eller Norges nasjonalsang, og her er det ingen unntak. I stedet for å bli provosert over at noen innvandrere setter seg ned for å oversette noen vers i nasjonalsangen, så bør man heller bli fasinert over innvandrernes interesse i det norske.

>> les hele saken på utrop.no

>> radiodebatt på NRK om emnet

Men betyr ikke sammenligningen med karikaturene at lignende følelser blir vekket i begge tilfeller? Og at en derfør bør tre varsom fram?

For en multikulturalisme uten kultur

Published on May 14, 2006 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Professor Anne Phillips ved London School of Economics and Political Science ønsker ingen aldersgrenser for familiegjenforening ved ekteskap. Hun mener slike forslag bygger på en forståelse av at kultur fullstendig styrer folks handlinger. En kultur er, sier hun, ikke en “ting” som kan forklare hvorfor mennesker handler som de gjør, leser vi på nettmagasinet Kilden.

Hun sier:

– Jeg mener multikulturalisme er havnet i miskreditt på grunn av en misforstått og statisk forståelse av kultur. Derfor er det behov for å jobbe med en alternativ multikulturalisme, som ikke bygger på en forståelse av kultur som skaper rasisme og stereotypier. Men som samtidig setter fokus på urettferdighet kulturer imellom og tillater normative vurderinger av kulturelle praksiser.

(…)

Det burde være mulig å tillegge kultur vekt, uten å mene at den dikterer alle handlinger. Og det burde være mulig å erkjenne at noen individer utsettes for kulturelt og religiøst press, uten å konkludere med at alle gjør det. Det har vært mulig å skape rom for en slik nyansert forståelse når det gjelder klasse og kjønn. Da burde det også være mulig å forhold til kultur.

Hun syns ikke en burde snakke om kosmopolitisme istedet “fordi det kosmopolitiske tenderer mot en arrogant form for kulturell imperialisme, der et hierarki av kulturer etableres”. Det kosmopolitiske har fokus på åpenhet for andres oppfatinger. Etter hennes mening er det “vanskelig å tenke seg at man med et slik utgangspunkt unngår å rangere kulturer som mer eller mindre åpne”.

>> les hele saken på Kilden

>> Anne Phillips: Multiculturalism, Universalism and the Claims of Democracy (pdf)

Mange ville være uenige i Philipps påstander om kosmopolitisme. Dle fleste forsker framhver at det er særlig på grasrota vi finner kosmopolitistiske holdninger, se bl.a. Owen Sichone: Poor African migrants no less cosmopolitan than anthropologists og oppsummeringen min Kulturkamper og diskriminering: Hjelper kosmopolitisme?

SE OGSÅ:

– Kvinneundertrykking handler ikke om kulturforskjeller

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Tar et oppgjør med debatten om multikulturalismen – Intervju med Alexa Døving

"Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Published on May 14, 2006 by lorenz Posted in kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hijab-tvang på 17.mai? “Hodeplagg er obligatorisk”, skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så bra og en må være medlem for lese den her noen utdrag, gjengitt med forfatterens tillatelse (Bilde til høyre fra Eirik Newth, kilde: flickr, bildet lenger nede fra Atle Brunvoll, også fra flickr)

Advarsel! Skjult islamisering av Norge er i gang!

Av Muhammad Mohsan Basit

Kjære landsmenn, det er med skrekk og gru at jeg skriver om det jeg har oppdaget. Og jeg anser det som min plikt overfor fedrelandet og grunnloven å dele denne erkjennelsen med dere, mine kjære venner: Det land som våre fedre bygget med sine bare hender og oljesølte lommer, mens mødrene har grett, er kuppet av våre egne medier som kjemper for å islamisere landet – foran øynene våre! Og (nesten) ingen taler imot dette, som de fleste ikke engang vil innse!

I dekke av å treffe nasjonaldagsstemningen, trykker særlig papirmediene artikkel etter artikkel for å få oss til å bruke bunad-plagget. Til og med pålitelige og nasjonslojale VG har blitt med i denne kampen.

Bra med bunad-artikler, tenker du? Akk, om det bare var så uskyldig! Faren er helt åpenbar i en Aftenposten-artikkel der bunaden framstilles som et kult plagg for menn. Og oppi denne verbale voldtekten av det norskeste av det norske, legger avisen inn bilder av kvinner som bærer dette satanske kvinneundertrykkende sløret!

(…)

Også på selveste 17. mai ifjor ble min landsfølelse vanæret, da NRK intervjuet en ”ekspert” på bunader på selveste Karl Johans gate. Det hun fortalte om de tilsynelatende uskyldige “tradisjonene”, var at kvinner ikke skal bruke sminke eller solbriller når de går i bunaden, og i tillegg er ikke bunaden komplett før hodeplagget er på plass. Dette viste denne “eksperten” demonstrativt ved å dekke til de to modellene som hadde stilt opp i bunad. “Nå er dere virkelig fine”, sa journalisten mens modellene forsøkte å bevare det falske smilet.

Jeg er redd vi er under et ekstremt farlig angrep. Disse såkalte “norske” bunadsreglene er blitt gjengitt i VG. Der regel nr 1 er: Hodeplagg er obligatorisk: Dette er en del av alle bunader, både for kvinner og menn. Hodeplagget hører med.

Jeg spør, hvem vet ikke innerst inne at alle kvinner som dekker til sitt hode – om det ikke er med en hatt eller en hjelm på krigens fronter – at disse enten er ofre for tvang eller ikke vet sitt eget beste?

Tidspunktet kan ikke være tilfeldig. Samtidig som Carl I. Hagen trer av, ser vi at den fjerde statsmaktens sanne ansikt tør vise seg. Vi står i gjeld til Herr Hagen som avslørte at norske kvinner kun har båret tørkleet for å beskytte seg mot vær og vind; for sannelig var det norske været hardt i gamle dager; men siden det i vår tid har sluttet å blåse så kraftig er det slutt på bruken av den slags. Med unntak av disse eldre damene man kan støte på, men som sikkert er senildemente alle sammen. La dere ikke forledes til å tro at tørkleet eller sløret eller skautet er en del av vår kulturarv.

Hagen, takk for dine mange år som landets beskytter! Og måtte Dovre unngå fall, også uten deg, i all framtid!!

Artikkelen utløste en lang debatt, hittil er det 72 kommentarer. Muhammad Mohsan Basit presiserer at han ikke har noe imot bunader:

Jeg hater ikke bunader, men det er i stor grad fordi bunaden for meg virker fryktelig unorsk. Faktisk ganske internasjonal. Det er en del indianske tradisjonelle drakter som ligner så mye at de for et utrent øye kunne vært en bygdebunad fra Norge. Og ikke bare blant indianere. Tradisjonelle drakter over store deler av sentral-asia ser ut som bunadene. Derfor er det kult. Nordmenn er asiater de også.

bunad Gudbrandsdalen Jeg kan legge til at spørsmålene og svarene i Dagbladets nettmøte med en Bunads-ekspert er en studie verdt! På nettsiden til Bunadsrådet er det mange norske kvinner med skaut, f.eks. kvinnen til venstre (fra Gudbrandsdalen)!

OPPDATERING:

Teksten ble nå publisert i en post-17.mai-versjon i Dagbladet!

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

17.mai for alle

Haan ji, hume is mulkh se mohabbat hai – For «Ja, vi elsker dette landet» på urdu! (Vårt Land, 15.5.06)

Hijab-tvang på 17.mai? "Hodeplagg er obligatorisk", skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så…

“Lærer oss alternativer til vår måte å leve på”

Published on April 25, 2006 by lorenz Posted in Afrika, bøker, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Lena Thomsson i Gefle Dagblad er begeistret over boka På Barheidas tid – Familjekrönika från Savannen av antropologene Stig Holmqvist og Aud Talle. Den handler om nomader i Tanzania. Antropologene møtte nomadene allerede i 1971. Ifjor har de vært der for tredje gang:

Holmqvist och Talle har bott hos Barabaig, fotograferat och dokumenterat livet i byn, intervjuat medlemmarna av Barheidas familj och andra, böckerna blir fina som dyrbara smycken av elfenben. “På Barheidas tid” är mer av rapportbok än antropologi. Här finns inte det vetenskapliga och förklarande som så lätt blir nedlåtande. Författarna har få åsikter. Perspektivet är ofrånkomligt utifrån men det känns inte som en avigsida.

Anmelderen mener boka er så viktig fordi den viser oss at det fins andre måter å leve på og fordi den utfordrer mange gjengse forestillinger:

Den här boken är viktig att läsa för alla som vill veta hur det också går att organisera samhällen, att vårt sätt med representation och de valda så långt bort att de lika gärna kunde vara verksamma på månen, inte är enda sättet. Barabaigs rättssystem är direkt och handgripligt och demokratiskt.Polygamin är en försörjningsstruktur och inte en manlig sexuell utlevelse. Just detta gör böcker som “På Barheidas” tid oundgängliga. Vi får lära oss nya synsätt, alternativ till vårt sätt att leva, filosofera, att resonera existentiellt.

>> les hele anmeldelsen i Gefle Dagblad

Lena Thomsson i Gefle Dagblad er begeistret over boka På Barheidas tid - Familjekrönika från Savannen av antropologene Stig Holmqvist og Aud Talle. Den handler om nomader i Tanzania. Antropologene møtte nomadene allerede i 1971. Ifjor har de vært der…