search expand

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, sier hun i et intervju med meg. Antropologen holder på å analysere to rettsaker om æresdrap og tvangsekteskap. Æresbegrepet er ikke noe eksotisk. Det handler om å ivareta menneskers verdighet, mener hun.

Et sentralt spørsmål for Unni Wikan er: Hvordan kan en hjelpe mennene til å beholde deres verdighet og samtidig trygge kvinner og barn?

– Vi er klare over at vi må må arbeide for å sikre kvinners rettigheter, mens menns situasjon er blitt viet lite oppmerksomhet utover det at de er overgripere eller undertrykkere. (…) Det er jo ikke slik at jeg som forsker har sagt og tenkt at nå skal jeg undersøke mannens situasjon. Jeg er kommet til den innsikt at det må jeg gjøre.

Hun mener forskere bør i større grad ta opp de ubehagelige spørsmål og vise mer mot:

– Forskere har grunn til å være redde. Det koster å ta opp ubehagelige spørsmål. Det kan være beintøft. Men vi forskere risikerer mindre enn de som er medlemmer av enkelte etniske felleskap. Det blir ofte sagt, det er ikke vi, det er de berørte menneskene selv som må ta opp slike saker. Men mange av oss aner ikke hva det koster, hva de må risikere.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Tvangsekteskap: Unni Wikan: “Fellende dom vil vekke Europa”

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Somaliske mænd bliver overflødige

Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, sier hun i et intervju med meg. Antropologen holder på å…

Read more

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Lektor Jon Hustad har skrevet et langt intervju med Fredrik Barth for Forskerforum 2/2006 – medlemsbladet til Forskerforbundet. Intervjuet inneholder en informativ gjennomgang av sentrale temaer i Barths virke som antropolog. Men intervjueren er (for?) sterkt til stede og rir også sine egne kjepphester. Han prøver å få Barth til å “gå med på” visse påstånder som f.eks. at “den norske samfunnsvitenskapen i sterkere grad enn i mange andre land lider av en selvpålagt moralisme”.

Hustad mener dessuten at sosialantropologi er et “et av de største motefagene vi har hatt og fortsatt har” og han er bekymret over at vårt fag “i urovekkende grad trekker til seg de største talentene”.

Hustad misliker at antropologer er mer kritiske til sitt eget samfunn enn til samfunnene på andre kontinenter.

Et utdrag:

(…) Og på det faget lærer vordende antropologer at man skal nærme seg ”de andre” uten moralisme og gjøre sitt beste for å like dem. Ja, liker man folk, forstår man dem mye bedre. Noe som selvsagt må sies å være bra. Men da blir spørsmålet: Gjør det store gross av norske antropologer det Fredrik Barth har lært dem når de vender blikket mot Norge?

Barth svarer:

– Nei, det er nok en del som er moralistiske, som mangler den krysskulturelle relativismen og distansen når de kaster sitt blikk på Norge. Disse har i tillegg en slags radikal oppfatning om at de skal fungere samfunnskritisk.

>> les hele intervjuet (Lenke oppdatert 5.10.2019)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Lektor Jon Hustad har skrevet et langt intervju med Fredrik Barth for Forskerforum 2/2006 - medlemsbladet til Forskerforbundet. Intervjuet inneholder en informativ gjennomgang av sentrale temaer i Barths virke som antropolog. Men intervjueren er (for?) sterkt til stede og…

Read more

– Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør “vår kultur” har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og land. Uppsala-antropologen Gillis Herlitz har holdt et foredrag der han sa mye klokt ifølge Helsingborgs Dagblad:

“Om man vet hur gränslinjer dragits i historien, så vet man också att de kulturella gränserna knappast styrs av nationalitet. Det finns annat som påverkar mycket mer. Glesbygd kontra tätort exempelvis. Eller utbildningsnivå och ålder.”

“Hudfärg, hårfärg och nationalitet är inte relevant. Ungdomskulturerna blir mer och mer likartade över hela världen, och en iranier i en storstad kan mycket väl ha betydligt mer gemensamt med en Malmöbo än en analfabet och landsman i en isolerad by på landet.”

“Det är inte olikheterna som skapar konflikter — det är bristen på att prata, diskutera och att försöka förstå.”

Han gjorde oppmerksom på et pussig fenomen.

— Min generation, vi som var med -68, sa adjö till traditionerna. Nu ropar ungarna efter kontinuitet och anordnar bal i nionde klass. Någon gör reklam för mormors vaniljsås, som är bättre än mammas därför att den är äldre, och alltså mer äkta.

>> les hele saken i Helsingborgs Dagblad

SE OGSÅ:

Gillis Herlitz – Reser runt på arbetsplatser för att tala om social kompetens och kulturmöten

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

Thomas Hylland Eriksen; Fargeblindhet som mål

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør "vår kultur" har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og…

Read more

Arrangerte ekteskap: Å gripe leseren med et komplekst budskap

Hvordan går det an å forfekte en nyansert mellomposisjon og likevel være interessant? Hvordan formidle et komplekst buskap? Det er spørsmål som ikke bare sosiolog Anja Bredal har tenkt mye over. Bredal er aktuell med en ny bok om arrangerte ekteskap. Et av hovedpoengene i doktoravhandlingen “Vi er jo en familie” er at tvang og press er et alvorlig problem for mange unge som inngår et arrangert ekteskap. Men samtidig synes mange andre at det er en god og naturlig måte å gifte seg på.

Media dyrker ytterpunktene og gir sjelden plass til en både-og-argumentasjon.

– Det var flere aviser som ringte etter at jeg hadde levert doktoravhandlingen, men jeg har inntrykk av at journalister sjelden får det de vil når de ringer meg.

Hun har flere ganger opplevd at forskningen sin ble misbrukt, bl.a. for å fremme et lovforslag mot søskenbarnekteskap i Danmark.

I intervjuet med meg går hun også inn for å tenke mer på klasse og sosial ulikhet. Flere kulturforskjeller kunne blitt forklart som klasse- eller klassekulturforskjeller, mener hun.

>> les intervjuet

Hvordan går det an å forfekte en nyansert mellomposisjon og likevel være interessant? Hvordan formidle et komplekst buskap? Det er spørsmål som ikke bare sosiolog Anja Bredal har tenkt mye over. Bredal er aktuell med en ny bok om arrangerte…

Read more

“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap” – RettØst er månedens antropologer

Norsk antropologisk forening har kåret Balder Carstens Hasvoll og Ingunn Vagstein som månedens antropologer. De har for omtrent ett år siden startet opp kulturrådgivningsbedriften Rett Øst. De har spesialisert seg på rådgivning om forretningskultur i Østeuropa:

Hasvoll skriver et interessant innlegg med eksempler på hvordan norske bedrifter kan dumme seg ut i utlandet og hvorfor derfor antropologisk kunnskap kan være nyttig å ha:

Det florerte med eksempler på prosjekter som hadde gått på dunken på grunn av manglende kunnskaper om lokale forhold. Vi havnet også i situasjoner som styrket oss enormt i troen på at vi hadde funnet en nisje.

På en stor investeringskonferanse for Sørøst-Europa i Oslo for eksempel oppførte seg nordmennene arrogante. Et utbredt norsk syn er at det er “Norges lodd og misjon å yte bistand og å lære østeuropeerne markedsøkonomi, demokratiske samarbeidsformer, ansvarlighet og initiativ, etikk og så videre”. Det tok østeuropeerne ille opp.

>> les hele saken

SE OGSÅ TIDLIGERE OMTALE AV RETT ØST:

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Rett Øst kulturrådgiving – enda et antropologisk firma

Norsk antropologisk forening har kåret Balder Carstens Hasvoll og Ingunn Vagstein som månedens antropologer. De har for omtrent ett år siden startet opp kulturrådgivningsbedriften Rett Øst. De har spesialisert seg på rådgivning om forretningskultur i Østeuropa:

Hasvoll skriver et interessant innlegg…

Read more