search expand

Hva har Rondane og Kilimanjaro til felles?

Mange bøker blir aldri omtalt i mediene. ”Rondane Kilimanjaro. Om vennskap som flytter fjell”, skrevet av antropologen Ilona Drival, har vært et av disse ignorerte bøkene. Nå er boka – som kom ut i fjor – blitt anmeldt i Bistandsaktuelt.

Vi får vite at boka er en blanding av feltnotater, anekdoter, fagbok og betraktninger. Antropologen ta for seg forskjeller, likheter, kultur og historie fra to fjellbygder; en i Rondane og en i Kilimanjaro.

Drivdal har på slutten av nittitallet vært på feltarbeid blant småbrukere i Kibosho, Kilimanjaro Region. Etter endt feltarbeid, opprettholdt Drivdal kontakten med grenda, noe som senere førte til samarbeid mellom Kibosho og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag og Stor-Elvdal kommune som også har gitt ut boka. Kontakten har belyst likhetstrekkene mellom småbrukere i Norge og Tanzania i stedet for å fordype seg i forskjellene.  

Anmelder Anne-Lise Langøy (som også er antropolog – og byråkrat i UD) er begeistret.

Mens jeg leste boka, lette jeg automatisk etter begreper som kunne lede meg til en sedvanlig, profesjonell bistandsbyråkratisk tilnærming til stoffet. Dette fant jeg ikke. Drivdals termer og perspektiver er akk så virkelighetsnære, nært grasrota og den felles kaffekoppen så og si. Hun beskriver småskala utviklingsprosjekt som setter mennesket, kultur og næringsgrunnlag sammen i en logisk helhet.

Det slo meg at boka nettopp er verdifull av den grunn – den er en hyllest til de som synes det er verdt å lære andre kulturer å kjenne og være med på å bidra til utvikling i praksis. Den beskriver det typiske sivile samfunns engasjement i utvikling og folk-til-folk samarbeidet. Og til syvende og sist, grenda, husholdet og mennesket er vel den egentlige måleenheten når vi skal finne ut om tusenårsmålene er nådd eller ikke. Boka er av den grunn opplysende og betydningsfull for opinionen i Norge.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

– Jeg vil utfordre våre forestillinger om afrikanere. Vi tror på en måte vi må redde dem. Men de kan mye selv, sa forfatteren ved lanseringen.

SE OGSÅ:

Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

Landbruk: Etiopia viser veien

Thesis: Conservation for Whom? Telling Good Lies in the Development of Central Kalahari

Dissertation: Survival in the Rainforest

Les bygdebøker!

Mange bøker blir aldri omtalt i mediene. ”Rondane Kilimanjaro. Om vennskap som flytter fjell”, skrevet av antropologen Ilona Drival, har vært et av disse ignorerte bøkene. Nå er boka - som kom ut i fjor - blitt anmeldt i…

Read more

Burka = kors?


Swaggering Burqas. Kabul. Foto: Mohamed Somji, flickr

Burkadebatten ser ikke ut til å ta slutt med det første, og i flere land vurderer styresmaktene å forby klesplagget. I et innlegg i Upsala Nya Tidning går antropolog Patrik Sander Göth ganske langt i å forsvare burkaen. Han mener vi kommer ikke særlig langt når vi bare ser burkaen som noe fremmed. Den er et personlig religiøst uttrykk på samme måte som korset rundt halsen blant kristne:

I den svenska sekulariserade kulturen är således det lilla korset som hänger runt halsen det enda som avslöjar en eventuell tillhörighet till den kristna tron. Så om vi likställer det lilla korset runt halsen med burkan med perspektivet att det är ett uttryck för en religiös tillhörighet blir varken det ena eller det andra mer eller mindre förtryckande.

Patrik Sander Göth er en av de mange antropologer som driver for seg selv som frilanskonsulent. Han har reservert seg et passende domenenavn www.kulturantropologen.se.

Der presiserer han at det nettopp er de andre perspektivene som utmerker antropologifaget:

Kulturantropologen utgår inte från det västerländska tänket utan tillämpar relativism och holism och kan därför hitta nya tillvägagångssätt och lösningar. (…) Med hjälp av kulturantropologen kan problemsituationen omvandlas till något mycket spännande och inte alls hotfullt.

SE OGSÅ:

Gabriele Marranci: Burqu’ing freedom: the danger of ‘moral civilizing

Magnus Michaelsen: Burkaen – En samfunnsfiende?

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

Thesis: Hijab empowers women

France asks anthropologist for advice on burqa-ban

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Lila Abu-Lughod: Do Muslim Women Really Need Saving? (pdf)

Swaggering Burqas. Kabul. Foto: Mohamed Somji, flickr

Burkadebatten ser ikke ut til å ta slutt med det første, og i flere land vurderer styresmaktene å forby klesplagget. I et innlegg i Upsala Nya Tidning går antropolog Patrik Sander Göth ganske langt…

Read more

Etnifisering av forskningsresultater? Vårt Land om anti-barnehage foreldre

Antropolog Marie Louise Seeberg har undersøkt hvorfor noen (få) foreldre ikke sender barna sine til barnehagen. Sammen med en del kollegaer intervjuet hun foreldre i Oslo, Østfold, Vest-Agder og Finnmark.

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort barnehage kan deles inn i tre grupper: Samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre og innvandrerforeldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk – og verdikonservative foreldre som er opptatt av at familien er den beste rammen rundt et barn.

Saken ble plukket ut av NTB / forskning.no.

Jeg var litt overrasket over disse “resultatene”. Går det an å omtale disse gruppene så så upresist? Er dette virkelig de mest relevante kategoriene?

Når man tar en titt på selve rapporten, vil man finne en helt annen oppsummering:

  • Vårt materiale indikerer at foreldre som ikke benytter barnehage for sine barn, i hovedsak har god kjennskap til barnehager.
  • Foreldrene er kritiske til at barnehager tilsynelatende er tilrettelagt for arbeidslivets behov, snarere enn for barnas behov for ro og omsorg.
  • Foreldrene var opptatt av at barna skulle være godt forberedt til skolestart og var positive til barnehagens pedagogiske tilbud, men var kritiske til at barnehagens måte å løse denne oppgaven på, var den eneste rette.
  • Foreldrene ønsket selv å overføre grunnleggende kulturell kunnskap, språk og verdier til sine barn før denne oppgaven ble overtatt av barnehage eller skole.

Og ikke minst kan vi lese denne konklusjonen:

Den sterkeste fellesnevneren blant våre informanter er av ideologisk karakter, og går på tvers av klasse, etnisitet og bosted.

Dessuten er det interessant at antropologen ikke bruker betegnelsen “verdikonservativ” om informantene sine.

Jeg minner på en interessant debatt i Morgenbladet for to år siden. Der utfordret Simen Tveitereid – forfatteren av boka Hva skal vi med barn? – norsk barnehagepolitikk. Hvem er barnehager for? Er de til barnas beste? Eller handler norsk barnehagepolitikk først og fremst handler om å tilrettelegge for at våre voksne liv skal gå rundt? Hvorfor denne stilltiende enigheten om barnehagens fortreffelighet?

Seeberg er også forfatteren av boka Når velferdsstaten møter verden

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Antropolog for mindre lek med barna

– Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”

Antropolog Marie Louise Seeberg har undersøkt hvorfor noen (få) foreldre ikke sender barna sine til barnehagen. Sammen med en del kollegaer intervjuet hun foreldre i Oslo, Østfold, Vest-Agder og Finnmark.

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort…

Read more

"Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv"

(LENKER OPPDATERT 2.4.2020) Å eksotisere det (antatt) kjente er alltid en nyttig øvelse. Også den hvite majoritetsbefolkningen holder på med mye rart som er en analyse verdt. I et nytt innlegg tar masterstudent i sosialantropologi Rannveig Svendby for seg norske kvinners “bisarre skikker”.

Vi leser om diverse kroppsritualer på badet, om mystiske masker og om medisinmenn som former “kroppen etter den kulturelle oppskriften på skjønnhet”. Om hvithet som “må eksponeres med måte” at “uheldig bleke kvinner” som derfor benytter seg av et av de mange stekerommene landet over.”

>> les hele saken på Rannveig Svendbys Aftenposten-blogg

SE OGSÅ:

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Moralpoliti et innvandrerproblem?

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid “i eget samfunn”

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

Hvor er antropologene når Bygde-Norge går på jakt?

Fieldwork in Papua New Guinea: Who are the exotic others?

La oss studere normaliteten!

Marianne Gullestad – majoritetsforsker og annerledesantropolog

(LENKER OPPDATERT 2.4.2020) Å eksotisere det (antatt) kjente er alltid en nyttig øvelse. Også den hvite majoritetsbefolkningen holder på med mye rart som er en analyse verdt. I et nytt innlegg tar masterstudent i sosialantropologi Rannveig Svendby for seg norske…

Read more

Der kvinnene går på jakt og menn passer hus og barn

Kjønnroller varierer mye rundt omkring i verden. I Sydsvenskan leser vi om Sørkoreas haenyoer – ”havskvinnor” som ”utmanar tron på mannens överlägsenhet”.

Kvinner, dels i høy alder, dykker 20 meter ned i havet og jager etter havets delikatesser, mens mennene passer hus og barn.

– Å leve som dykkere krever nok en viss styrke, sier Kim Ok Mae, som er 77 år gammel men fortsatt bærer 20kilo skalldyr på ryggen når hun kommer tilbake tilbake til overflaten.

Som de andre kvinnene dykker hun uten surstoff eller spesielt dykkerutstyr.

Kjønnsroller er ofte et resultat av politiske prosesser, slik også her. Allerede for mer enn 400 år siden var det først og fremst kvinner som dykket og jaget. I motsetning til mennene slapp de å betale skatt og levere halvparten av fangsten til kongens hoff. Men litt biologi spiller også inn. ”Med en större andel kroppsfett klarade de också kylan bättre än männen”, skriver avisen.

– Ingen gledet seg over en nyfødt sønn, alle håpet de ville få en en jente, sier antropolog An Mi-jeong fra Koreas maritima universitet. Forskeren er pessimistisk angående havkvinnenes framtid. For de blir eldre og færre.

>> les hele saken i Sydsvenskan

SE OGSÅ:

Where women rule the world and don’t marry

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

Kjønnroller varierer mye rundt omkring i verden. I Sydsvenskan leser vi om Sørkoreas haenyoer - ”havskvinnor” som ”utmanar tron på mannens överlägsenhet”.

Kvinner, dels i høy alder, dykker 20 meter ned i havet og jager etter havets delikatesser, mens mennene passer…

Read more