search expand

Hekseri påvirker afrikanske valg

Aftenposten

Svart magi kan ikke avvises som “bare overtro” i Afrika. For mange lar frykt for hekseri påvirke sine valg. Også de politiske. – Trusler om hekseri kan få stor betydning for stemmegivning. Frykten for hekseri er sterk hos mange afrikanere, den påvirker deres liv, påpeker antropolog og seniorforsker Kjetil Tronvoll som arbeider ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Han mener man må ha med hekseridimensjonen for å få en full forståelse av politiske prosesser i mange afrikanske land.

– Hekseri blir ofte brukt som forklaring på hvorfor det nye og moderne ikke fungerer. Hekseri er en del av hverdagslivet og kan best forstås som et sosialpolitisk fenomen som gir føringer på normforståelse og sosial kontroll. I tillegg brukes hekseri som et forklaringsrammeverk. Derfor tror både analfabeter og høyt utdannede mennesker på hekseri, påpeker Tronvoll. >> les mer

SE OGSÅ:

Hekseri er et klassisk antropologisk tema. Et nyere perspektiv bruker Klavs Sedlenieks som sammenligner hekseri med bestikkelser: “To a certain degree corruption for the contemporary Latvians is what witchcraft is for Azande described by Evans-Pritchard”, skriver han. “It is a concept, a mechanism and method for understanding, explaining, dealing with and also controlling the changing world.” >> les mer i teksten “Corruption as witchcraft for Latvia during the transition”

Aftenposten

Svart magi kan ikke avvises som "bare overtro" i Afrika. For mange lar frykt for hekseri påvirke sine valg. Også de politiske. - Trusler om hekseri kan få stor betydning for stemmegivning. Frykten for hekseri er sterk hos mange afrikanere,…

Read more

Å skape et verdenssenter for minoritetskultur

Ballade.no

Sametinget og Finnmark Fylkeskommune har bedt Musikk i Finnmark og Hermetikken Næringshage om å utrede innholdet i og grunnlaget for å skape et verdenssenter for minoritetskultur i Indre-Finnmark. Mari Boine vil spille under neste ukes store idédugnad for prosjektet, som også samler deltagere som Khalid Salimi, Einar Solbu og Anders Somby fra Samisk Kunstnerråd.

Universitet i Oslo er det fremste når det gjelder forskning på “Kulturell kompleksitet i det nye Norge”, under ledelse av den kjente sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen. Doktorgradsstipendiat Sharam Alghasi, en av hans nærmeste medarbeidere, deler sine erfaringer med seminar-deltakerne. >> les mer

Ballade.no

Sametinget og Finnmark Fylkeskommune har bedt Musikk i Finnmark og Hermetikken Næringshage om å utrede innholdet i og grunnlaget for å skape et verdenssenter for minoritetskultur i Indre-Finnmark. Mari Boine vil spille under neste ukes store idédugnad for prosjektet, som…

Read more

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

Aftenposten

Mange minoritetsbarn behandles som mindre intelligente selv om de ikke egentlig har lærevansker. Det kommer frem i professor Joron Pihls bok “Etnisk mangfold i skolen”. Der viser Pihl, som arbeider med flerkulturelle utdanningsstudier ved Høgskolen i Oslo, at PP-tjenesten gjør systematiske feil som fører til at minoritetelever er overrepresentert i Oslo-statistikken over elever som får segregert spesialundervisning.

– Det som er rart, er at myndighetene ikke har lært. Det er velkjent at samiske barn ble påført vansker og unødige smerter i skolegangen da skolen forsøkte å assimilere dem. Det er et stort misforhold mellom en énkulturell og ettspråklig skolepolitikk og den flerkulturelle klassevirkeligheten i osloskolen, sier Pihl. >> les mer

SE OGSÅ:
Joron Pihl: IQ-testing av minoritetselever (Dagbladet, 31.10.02)
Stigmatiserer minoritetsbarn (forskning.no, 22.4.05)

Aftenposten

Mange minoritetsbarn behandles som mindre intelligente selv om de ikke egentlig har lærevansker. Det kommer frem i professor Joron Pihls bok "Etnisk mangfold i skolen". Der viser Pihl, som arbeider med flerkulturelle utdanningsstudier ved Høgskolen i Oslo, at PP-tjenesten gjør…

Read more

Nytt universitet fokuserer på urfolkskunnskap

UnderDusken, NTNU Trondheim

På Atlanterhavskysten av Nicaragua lever tre urfolkssamfunn og tre andre etniske grupperinger. Alle har hvert sitt språk, men har til nå vært tvungne til å bruke spansk i skolen. Dette fører til at urbefolkningens barn blir hengende etter allerede fra første skoleår. URACCAN-universitetet i Bluefields, Nicaragua ble grunnlagt for å bidra til å fjerne utdanningsskillet. Prosjektet blir støttet av SAIH. De har et samarbeid med Universitetet i Tromsø, der to gutter fra URACCAN nå tar mastergrad i landbruk og fiske.

– Vår misjon er å blåse nytt liv i tradisjonell kunnskap som de innfødte har båret på i århundrer.Vi gir utdanning i helse, landbruk, fiskeri, sosiologi, administrasjon og bærekraftig utvikling. Alt er fokusert på kunnskap fra urbefolkningen, sier Angie Martínez Peralta som jobber i kvinnesenteret ved URACCAN-universitetet. >> les mer

SE OGSÅ:
Samarbeid URACCAN – Universitetet i Tromsø (Senter for samiske studier)

UnderDusken, NTNU Trondheim

På Atlanterhavskysten av Nicaragua lever tre urfolkssamfunn og tre andre etniske grupperinger. Alle har hvert sitt språk, men har til nå vært tvungne til å bruke spansk i skolen. Dette fører til at urbefolkningens barn blir hengende etter…

Read more

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)

Fredrik Barth er en bauta innenfor sosialantropologi, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en mannsalder har han bodd i og blitt kjent med småsamfunn over hele verden. Utveier spurte hvordan han har sett disse forandre seg i takt med den økonomiske globaliseringen.

– Det jeg synes er trist, er at jeg hadde en naiv forhåpning om at den tredje verden skulle få mer autonomi, at vanlige mennesker skulle få styre sine liv. Men slik ble det ikke. Føringene er så overveldende, at alt må lønne seg, gi bedre avkastning og avkastningen skal måles utelukkende i en forretningsmessig ramme. Det betyr at det blir dype og grunnleggende forandringer i folks livsmønstre som de ikke velger, men som fremtrer som om de er nødvendige og uavvennlige. Det fører til at vårt samfunn, og små samfunn rundt omkring ikke har styring over seg selv.

– Vi blir lett beruset av vår egen kunnskap innenfor vår egen kulturelle ramme. Om folk i større grad kan leve med en antropologisk snert sånn at de nærmer seg andre ting i ydmykhet, ta det innover seg og få det omgjort til egenerfaring, så utvider det deres horisont og deres eget livsrom, sier Fredrik Barth. >> les mer

SE OGSÅ:
Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende
Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)

Fredrik Barth er en bauta innenfor sosialantropologi, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en mannsalder har han bodd i og blitt kjent med småsamfunn over hele verden. Utveier spurte hvordan han har sett disse forandre…

Read more