search expand

Tida kjem og går, men korleis?

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold, Tønsberg Blad

I vestleg og engelskspråkleg kultur har vi den oppfatninga at vi står med ryggen mot fortida og med ansiktet mot framtida. I andre kulturar kan det vere omvendt. Språkforskaren Rafael Núñez ved Universitetet i California i San Diego er interessert i korleis vi tenkjer om tid. Han har intervjua indianarar i aymarastammen i Andesfjella i nordre delen av Chile om forfedrane deira og teke forteljingane opp på video. Opptaka viser: Fortida er framfor dem, mens framtida er bak. >> les mer

LES OGSÅ ein kritisk kommentar av antropologen Kerim Friedman som er blitt linket til tidligere: “I can’t understand the fuss being made over the Aymara people living in the Andes who supposedly have a unique spacial conception of time. My guess is that this is simply another example of reporters mangling academic research in order to make the story more exciting.” >> les mer

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold, Tønsberg Blad

I vestleg og engelskspråkleg kultur har vi den oppfatninga at vi står med ryggen mot fortida og med ansiktet mot framtida. I andre kulturar kan det vere omvendt. Språkforskaren Rafael Núñez ved Universitetet i…

Read more

Lite vispgrädde i kaffet? Om boka “Fat. The anthropology of an obsession”

Ulrika Kärnborg, Dagens Nyheter

Nej, ingenting skapar sådan ambivalens hos människan som fett, antingen det handlar om själva substansen (olivoljan, den droppande baconskivan), fett som personlig egenskap (fetma) eller som symbol (i latinamerikansk mytologi är fett synonymt med den vita hudfärgen, bland peruanska indianer berättas det om en vit demon som suger fettet ur kroppen på den inhemska befolkningen som därigenom försvagas).

I vår värld är det moraliskt högtstående att hålla sig smal och avstå från fett. I andra kulturer kan det vara höjden av skönhet att vara tjock. I antologien “Fat” berättar antropologen, Rebecca Popenoe, om sitt fältarbete bland tjocka skönheter i Nigeria, ett land där fetma anses lika sexuellt attraktivt som det hos oss är att vara mager som en stör. >> les mer

SE OGSÅ:

Anmeldelse av boka “Fat” i The Canadian Review of Sociology and Anthropology
Anmeldelse i Slate: Why even feminists are obsessed with fat

Ulrika Kärnborg, Dagens Nyheter

Nej, ingenting skapar sådan ambivalens hos människan som fett, antingen det handlar om själva substansen (olivoljan, den droppande baconskivan), fett som personlig egenskap (fetma) eller som symbol (i latinamerikansk mytologi är fett synonymt med den vita hudfärgen,…

Read more

– For barna er det helt naturlig at man har forskjellig kultur og hudfarge

Astrid Vadset-Schöffel, Varden

Min sønn ble 9 år og feiret bursdag sammen med venner. I denne bursdagen var de til sammen 8 gutter. I denne gruppen var det tydeligvis helt naturlig å ha forskjellig hudfarge. Sammensetningen var slik: 1 gutt med tysk pappa og norsk mamma, 1 gutt med nederlandske foreldre,1 gutt med somaliske foreldre,1 gutt med mamma fra Uruguay og norsk pappa, 1 gutt med pappa fra Gambia og norsk mamma, 3 gutter med norske foreldre (men alle med en eller begge foreldre fra andre steder i Norge!)

Slik vokser barna opp i dag. Det er helt naturlig at man har forskjellig kultur og hudfarge, de omgåes hverandre daglig og er gode venner, de går inn og ut i hverandres hjem, er vant til å spise mat som smaker litt annerledes enn hjemme, vant til å høre andre språk og lukte andre lukter. Som min 9-åring sa da vi planlagte bursdagen: husk at vi ikke kan ha hamburgere med svinekjøtt, da mamma. For ham er det ikke noe problem at noen ikke spiser svinekjøtt. Det er bare et faktum og da retter han seg etter det. >> les mer

SE OGSÅ:

– De som vokser opp nå får en helt annen tankegang. De har bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Iran og Norge, men tenker ikke på forskjellene (Aftenposten, 4.12.02)

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles (28.10.04)

Astrid Vadset-Schöffel, Varden

Min sønn ble 9 år og feiret bursdag sammen med venner. I denne bursdagen var de til sammen 8 gutter. I denne gruppen var det tydeligvis helt naturlig å ha forskjellig hudfarge. Sammensetningen var slik: 1 gutt med…

Read more

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

Kilden, Forskningsrådet

Forestillinger om at tredje verdens kvinner er undertrykket av kultur og tradisjoner bygger på en forståelse av kultur som stillestående og uforanderlig, mener Uma Narayan, professor i filosofi. Hun plukker fra hverandre og viser fram hva som ligger bak kulturer og tradisjoner. Slik viser hun hvordan de er satt sammen, konstruert og i bevegelse. Nylig besøkte Narayan Oslo.

– Begrepet vestlig kultur brukes første gang omkring 1600. Kolonimaktene omtalte seg selv som del av en vestlig kultur som skulle bringe sivilisasjon til usiviliserte deler av verden. Vestlig kultur ble satt opp mot det man mente var kolonienes kultur. Frihet og likhet ble framholdt som kjennetegn ved vestlig kultur, til tross for at slaver, kolonialiserte og kvinner ble nektet politiske og sivile rettigheter, påpeker Narayan.

– Det fantes ingen indisk kultur før den britiske kolonialiseringen, fordi det ikke fantes noe India. >> les mer

INFO OM Uma Narayans bok “Dislocating Cultures. Identities, Traditions and Third world feminism”:
>>anmeldelsen av Azfar Hussain, Washington State University
>>anmeldelsen av Nausikaa Schirilla , Polylog

Kilden, Forskningsrådet

Forestillinger om at tredje verdens kvinner er undertrykket av kultur og tradisjoner bygger på en forståelse av kultur som stillestående og uforanderlig, mener Uma Narayan, professor i filosofi. Hun plukker fra hverandre og viser fram hva som ligger bak…

Read more

Forskjeller viskes ut dersom man tar høyde for sosial bakgrunn

Aftenposten

Forsker Jon Lauglo mener beskrivelsene av innvandrerelever er preget av elendighet og problemer. Men sannheten er at de er ivrigere på skolen enn ungdommer flest. I likhet med kollega Berit Lødding ved NIFU STEP mener han forskjellene i skoleprestasjoner mellom innvandrerungdom og etniske nordmenn viskes ut dersom man tar høyde for sosial bakgrunn. >> les mer

Aftenposten

Forsker Jon Lauglo mener beskrivelsene av innvandrerelever er preget av elendighet og problemer. Men sannheten er at de er ivrigere på skolen enn ungdommer flest. I likhet med kollega Berit Lødding ved NIFU STEP mener han forskjellene i skoleprestasjoner mellom…

Read more