search expand

På leit etter det norske

Martin Skjekkeland, Professor i nordisk språkvitskap HiA

Nokon felles norsk identitet er det nok vanskeleg å finna før 1814. Kva hadde ein bonde på Austlandet felles med ein bonde i Rogaland? Det var ein nasjonal elite av kunstnarar, politikarar og embetsmenn som på 1800-talet tok til å leita etter det ekte norske. Det er staten som skaper nasjonalismen, ikkje omvendt. >> les mer

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Ned med nasjonalismen!
The Nationalism Project – tekster om nasjonalisme

Martin Skjekkeland, Professor i nordisk språkvitskap HiA

Nokon felles norsk identitet er det nok vanskeleg å finna før 1814. Kva hadde ein bonde på Austlandet felles med ein bonde i Rogaland? Det var ein nasjonal elite av kunstnarar, politikarar og embetsmenn…

Read more

Kulturpåverkad färgsymbolik och betydelsen av tabletternas utseende

Lisbeth Sachs, medicinsk antropolog, Läkemedelsvärlden – tidningen om läkemedel

Symboler är saker och ting som står för något utöver det de är. Vi tänker oss ett rött hjärta och genast tänker vi på kärlek. På samma omedelbara och starka sätt kan en kapsel som är orange eller gul få en lankes att reagera gynnsamt vid en förkylning.

Betydelsen av tabletternas utseende har studerats av medicinska antropologer i flera decennier. Under mina egna studier i Sri Lanka på 1980- och 90- talen var en av de starkaste upplevelserna att såväl läkarna som patienterna betraktade färgen som en avgörande faktor i läkemedlens speciella funktion och effekt. Man kan försiktigt undra hur dessa starka effekter av färgsymbolik skulle kunna användas i positivt syfte inom skolmedicinen. >> les mer

SE OGSÅ:
Medisinsk antropolog: Det sjuka äventyret säljer bra

Lisbeth Sachs, medicinsk antropolog, Läkemedelsvärlden – tidningen om läkemedel

Symboler är saker och ting som står för något utöver det de är. Vi tänker oss ett rött hjärta och genast tänker vi på kärlek. På samma omedelbara och starka sätt kan…

Read more

– Klasse minst like viktig som etnisitet

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen å involvere foreldrene? Hvilke lærerholdninger og hvilke barrierer fins?

Men kulturell kompleksitet dreier seg for ham like mye om klasseforskjeller i Gudbrandsdalen som om innvandring fra fjerne land. >> les mer

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen å involvere foreldrene? Hvilke…

Read more

På jakt etter “svart feminisme” i Norge

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Hvordan er forholdet mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske feminister eller innvandrerkvinner? Det er et av de store spørsmålene som Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKK) er opptatt av. Hun har vært en av tre koordinatorer for et internasjonalt forskernettverk Women’s Movement and Internationalization og en av redaktørene av boka “Crossing Borders” som utforsker den globale kvinnebevegelsens diversitet. Nå er hun medlem av forskergruppen bak Kulturell kompleksitet (CULCOM) >> les mer

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Hvordan er forholdet mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske feminister eller innvandrerkvinner? Det er et av de store spørsmålene som Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKK) er opptatt…

Read more

Storverk for Marovo-folket: å samle og sikre lokal folkekunnskap

På Høyden, UiB

I 20 år har antropolog Edvard Hviding arbeidd med Marovo-folket i det sørvestlege Stillehavet. No er eit omfattande oppslagsverk over folkekunnskap om natur og miljø klart. UNESCO er utgivar av boka, som går inn i eit større globalt prosjekt for å samle og sikre lokal folkekunnskap ulike stader i verda.

Det er ikkje eit verk som følgjer standard vitskapeleg sjargong etter vestleg mønster. Klassfiseringane er gjort på Marovo-folket sine premissar. Hviding sine tekstar følgjer lokale talemåtar som har modna gjennom deltakande observasjon over lang tid.

– Det er eit poeng for meg å etablere ein dialog mellom Marovo-folket sin kunnskap og vestleg vitskap, seier han. >> les mer

På Høyden, UiB

I 20 år har antropolog Edvard Hviding arbeidd med Marovo-folket i det sørvestlege Stillehavet. No er eit omfattande oppslagsverk over folkekunnskap om natur og miljø klart. UNESCO er utgivar av boka, som går inn i eit større globalt…

Read more