search expand

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Flere og flere antropologer bruker internett for å holde seg faglig oppdatert, knytte nettverk og for å publisere tekster. Likevel er statusen tilknyttet nettpublisering lav. – Akademikerne må øke internettets status ved å bruke nettet aktivt, sier Thomas Hylland Eriksen. antropologi.info har spurt seks antropologer om hvordan de bruker nettet og hvordan nettet kommer til å påvirke fagets utvikling.

[teaserbreak]

I løpet av det siste årene er det blitt lettere å holde seg faglig oppdatert. Nye antropologiske nettsteder har dukket opp. Mange av dem er private initiativ – offisielle organer som Universitetene eller Norsk antropologisk forening er ikke særlig aktive på den fronten (selv om NAF er blitt litt flinkere) og har lite kunnskap om nettets potensiale.

En gullgruve for mange er den store samlingen av antropologiske tekster på Anthrobase og Thomas Hylland Eriksens nettside. Skandinavias første samlende antropologi-portal – Lars Sønderby’s Gumsagumlao.dk ble startet opp i 2002. Et par nett-tidsskrifter har dukket opp: Anthropology Matters, Ecological and Environmental Anthropology og Anthropology of Food. Et forbilde for andre tradisjonelle tidsskrifter er Pro Ethnologica, utgitt av Estisk Nasjonalmuseum. Det er det første antropologiske tidsskriftet som blir publisert både på papir (for betalende abonnenter) og på nett (gratis for alle).

– Savner ikke papir-tidsskrifter

Flere antropologer engasjerer seg for at tidsskrift-artikler skal legges ut gratis på nett (Open Access). Kerim Friedman har skrevet flere innledende artikler om nettpublisering og har lagt ut doktoravhandlingen sin ut på nett før den ble publisert i papirform.

At nettets betydning for faget vårt kommer til å øke, hersker det enighet om. De fleste spurte antropologer tror at antropologiske tidsskrifter kommer til å bli publisert først og fremst elektronisk i framtida. Thomas Hylland Eriksen håper det i hvertfall:

– Jeg kommer ikke til å savne papir-utgaven. De fleste er ute etter et spesielt tema og leser ikke tidsskrifter fra perm til perm. Elektronisk publisering ville en spare oss for den kjedelige jobben å kopiere og finne fram artikler, sier han.

Å skape et nettverk via blogging

Et fenomen som iår også har innhentet antropologien er blogging. Blogging (= å føre en loggbok) er en enkel måte å lage hjemmesider på som blir oppdatert ofte. Det dreier seg ofte om korte innlegg. Noe av det viktigste med blogging er kommunikasjonen med leserne som blir oppfordret til å kommentere innleggene. På denne måte har det etterhvert oppstått et globalt “antropologisk fellesskap på nettet som deler verdifull kunnskap” som Judd Antin uttrykker seg.

En av de få norske antropologi-bloggere er Brigt Dale fra Tromsø.

– Internett er blitt viktigere og viktigere for meg siden jeg ikke lenger er del av antropologi-miljøet, sier han til antropologi.info. Han jobber utenfor akademia og nettet er en mulighet til å bli kjent andre antropologer og holde seg oppdatert.

– Via bloggen min er jeg blitt tipset om forskningsarbeider på fagområdet mitt som jeg ellers aldri hadde fått hørt om, sier den kanadiske antropologen Tad McIlwright som også har begynt å bruke bloggen i undervisningen.

Kerim Friedman har tidligere iår startet opp Savage Minds – en blogg der flere antropologer bidrar. Den har rask utviklet seg til å bli en av de mest interessante antropologi-sidene på nettet. Savage Minds har også fått oppmerksomhet i amerikanske aviser.

– Nå har jeg endelig et forum der jeg kan diskutere fag. Imidlertid har jeg også møtt flere av bloggerne personlig, sier han.

Nettet utfordrer antropologiske teorier

Men nettet fører ikke bare til dannelsen av nettverk blant antropologer. Brigt Dale mener at nettet kan utfordre sentrale antropologiske teorier. Han tenker spesielt på hvordan ungdom forholder seg til realitetene de har skapt i interaktive verdener på nettet.

– Måten de beveger seg inn og ut av disse verdener og er ganske eksotisk for oss som ikke lenger er 25 år. Nettet påvirker ungdommenes forståelse av egen identitet, det et ganske nytt og skiller seg fra måten vi vanligvis tenker på størrelser som rolle, status og identitet, sier han.

Selv om det har skjedd mye på internettfronten, er antropologene som antropologi.info har snakket med, langt fra fornøyde med fagets engasjement på nettet.

Antropologer henger etter

– En av de største utfordringer er å få antropologer til å gå inn for Open-Access-publisering på samme måten som realfagene har gjort, mener Kerim Friedman. Mens antropologer får opp login-bokser med oppfordringer om å betale 30 Dollar og mer til å lese en tekst, har mange medinisere (og alle andre interesserte) gratis tilgang til faglitteratur. Kommersielle betalingsløsninger er skadelig for vitenskapen, mener mange, fordi vitenskap lever av utveksling av tanker.

Som antropologi.info har vist tidligere, så henger antropologer etter på dette området. Antropologer er på bunnplass i Norge når det gjelder nettpublisering i Universitetsbibliotekenes digitale arkivene. Det er gratis å opprette en egen hjemmeside for alle med brukerkonto på universitetene, men få antropologer benytter seg av muligheten. Og selv om det blir flere og flere bloggere, så er det bare få antropologer som faktisk vet hva en blogg er for noe.

– Det ville være interessant å forske på hvorfor andre disipliner er så mye flinkere i å bruke Open Access og blogging. Er det fordi antropologer er usikre og ikke tør å legge fram arbeidene sine foran et større publikum? Er det kjønnet (mange antropologer er kvinner)? Er antropologer teknofobe, lurer Kerim Friedman på.

Thomas Hylland Eriksen er vel den antropologen som har brukt nettet lengre enn de fleste. Hjemmesiden hans har nå vært oppe i nesten 10 år. En mulighet for å øke internettets status blant antropologer, er at hver av oss bruker nettet mer aktivt og publiserer artikler på nettet, mener han.

Hylland Eriksen har stor sans for være sin egen forlagssjef og redaktør på nettet:

– Det minner meg om på begynnelsen av 1980-tallet da jeg jobbet frivillig i Gateavisa, et anarkistisk magasin. Vi gjorde alt selv – vi skrev artiklene og pakket kopiene for abonnementene våre. Lukten av trykksverten på fingrene fikk meg til å føle at bladet var en organisk del av meg. Noen ganger får jeg samme følelse når jeg eksperimenterer med hjemmesiden min, avslutter han.

>> les alle intervjuene: antropologi.info survey: Six anthropologists on Anthropology and Internet

SE OGSÅ:

Intervjuene har direkte og indirekte utløst en debatt på Savage Minds, se Talking to Blogging Anthropologists, dessuten What Do They Want From Us? og Face-to-Face

Brigt Dale skriver på blogggen sin om at disse debattene er

“an excellent example of how online discussions within the discipline creates opportunities for a broader, more dynamic discourse on the subject. Rather than limiting it to a small subscribing audience (in a magazine or a periodical) or to an opulent clique of seminar paricipants in some high prestige university, it now opens for a discussion where people who actually work online can bring their personal and professional experiences on the matter

>> les hele innlegget

LES MER

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)

Spesial Open Access Anthropology

Flere og flere antropologer bruker internett for å holde seg faglig oppdatert, knytte nettverk og for å publisere tekster. Likevel er statusen tilknyttet nettpublisering lav. - Akademikerne må øke internettets status ved å bruke nettet aktivt, sier Thomas Hylland Eriksen.…

Read more

– Resultatene fra ny forskning bør være gratis og fritt tilgjengelig for alle

forskning.no

Tradisjonelt blir ny forskning offentliggjort i spesialiserte tidsskrifter som finansieres igjennom mer eller mindre steindyre abonnementer. Mange mener imidlertid dette er en praksis som verken er rettferdig eller bra for forskningen. Universiteter og biblioteker med dårlig råd vil rett og slett ikke kunne holde så mange av dem.

Skal studenter og forskere prestere, er de avhengig av tilgang til de nyeste resultatene innen sitt eget fagfelt. Universiteter i u-land, eller fattige institusjoner i vesten, kan risikere å bli hengende etter. – Jeg vet at det sitter folk der ute som ikke får se sine egne artikler på trykk, fordi biblioteket deres ikke har råd til abonnementene, sier AD/HD-forskeren Terje Sagvolden fra Universitetet i Oslo. Han mener flere resultater burde være fritt tilgjengelige. >> les mer

SE OGSÅ:

Open Source Anthropology : Are anthropologists serious about sharing knowledge?

Open Access Anthropology: artikkelsamling om antropologisk kunnskapsdeling på internett

forskning.no

Tradisjonelt blir ny forskning offentliggjort i spesialiserte tidsskrifter som finansieres igjennom mer eller mindre steindyre abonnementer. Mange mener imidlertid dette er en praksis som verken er rettferdig eller bra for forskningen. Universiteter og biblioteker med dårlig råd vil rett og…

Read more

Nettutstilling: Fotografiet i vitenskapens tjeneste

Teknisk Ukeblad skriver om en ny nettutstilling av Norsk Teknisk Museum. Den tar for seg en historisk gjennomgang av temaet “Fotografiet i vitenskapens tjeneste”. Spesielt interessant for oss er delen om fysisk antropologi i Norge – en mørk del av faghistorien vår. Fysisk antropologi er pseudovitenskaplig rasisme.

Museet portretterer Carl Arbo, som var ifølge utstilingsteksten “den fremste fysiske antropologen i Norge på slutten av 1800-tallet”. I 1884 publiserte han avhandlingen ”Nogle Bidrag til Nordmændenes fysiske Anthropologi”. På grunnlag av målinger av hodeformen hos over 20 000 individer hevdet han at det i Norge eksisterte to rasetyper: En type med korte hodeskaller langs kysten og en type med lange skaller i innlandet. >> les mer i nettutstillingen

Del av utstillingen er et >> lysbildeforedrag ”Norske befolkningstyper” i Kristiania Arbeiderakademi, 1890-1906

SE OGSÅ:
S. Rahima Parvin: Fysisk antropologi – en del av vår arv (Antropress, UiO, 4.3.05)

Teknisk Ukeblad skriver om en ny nettutstilling av Norsk Teknisk Museum. Den tar for seg en historisk gjennomgang av temaet "Fotografiet i vitenskapens tjeneste". Spesielt interessant for oss er delen om fysisk antropologi i Norge - en mørk del av…

Read more

Mangler innsikt i nettkulturen:Linker til nettstedet Kilden fungerer ikke lenger

Linkene til nettstedet Kilden, et av de beste nettstedene innenfor samfunnsvitenskapen, fungerer ikke lenger! Grunnen er at Kilden har fått nye nettsider. De ansvarlige som jobbet med siden ser ikke ut til å ha hatt særlig kunnskap om internettkulturen. Ellers hadde de sørget for at (1) linkene ville få de samme adressene som før eller (2) en videresendingsfunksjon hadde blitt installert slik Aftenposten har gjort. Hvert nettsted er del av et nettverk av nettsteder som kommuniserer med hverandre. Det er en grunnleggende del av nettkulturen som dessverre mange webdesignere ikke tar hensyn til.

Som The Guardian’s nettansvarlig Simon Waldman skriver: “Without permanence you slip off the search engines. Without permanence, bold ideas like ‘news as conversation’ fall away, because you’re shutting down the conversation before it has barely started. Without permanence, you might be on the web, but you’re certainly not part of it.” >> les mer

PS: Ikke engang Kildens søkefunksjon virker. Den eneste måten å finne igjen eldre saker på er å gå gjennom nyhetsarkivet manuelt.

Linkene til nettstedet Kilden, et av de beste nettstedene innenfor samfunnsvitenskapen, fungerer ikke lenger! Grunnen er at Kilden har fått nye nettsider. De ansvarlige som jobbet med siden ser ikke ut til å ha hatt særlig kunnskap om internettkulturen. Ellers…

Read more

Blogg som ekstra hukommelse: “Hjelper meg å dokumentere min faglige refleksjon”

forskning.no

– Bloggen hjelper meg å dokumentere min faglige refleksjon og gjør det enkelt å lete frem tanker jeg har hatt tidligere. Den hjelper meg også med å finne frem til andre som arbeider med lignende ting, sier førsteamanuensis Torill Elvira Mortensen ved Høgskulen i Volda. – Det viktige med blogger er ikke den enkelte blogg, men fenomenet. Weblogger uttrykker en fryd over å gå utenom de etablerte media, å publisere hva du vil.

– Med bloggen kunne jeg føle meg som en del av en gruppe og ha faglige samtaler og sosial kontakt. På hver konferanse jeg er, blir jeg kontaktet av folk som har lest bloggen min. Dette er mennesker jeg ellers aldri ville fått kontakt med, sier Mortensen entusiastisk. Bloggen hennes ble nylig kåret til beste i sin klasse i The satin pajama, den første europeiske prisutdelingen for weblogger. >> les mer

>> thinking with my fingers – Torill Mortensens blogg

SE OGSÅ:

More and more academics use blogs

Jill Walker: Alle forskere bør skrive weblogg

Anthropologist Kerim Friedman: Welcome to the Blogsphere: Stop Yelling at the TV and Get Online!

Avgjørende å forstå de nye mediene

forskning.no

- Bloggen hjelper meg å dokumentere min faglige refleksjon og gjør det enkelt å lete frem tanker jeg har hatt tidligere. Den hjelper meg også med å finne frem til andre som arbeider med lignende ting, sier førsteamanuensis Torill Elvira…

Read more