search expand

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Den jevne antropologiske monografi har rundt 200 lesere. Antropologen Michael Wesch har derimot mer enn 7000 followers på Twitter og YouTube-videoene sine er biltt sett mange millioner ganger, påpeker Eivind Eggen i den nyeste utgaven av Antropress, tidsskriftet til antropologistudentene i Oslo.

Hvorfor publisere kun på papir når man kan nå flere mennesker på nett? Dette spørsmålet stilles av flere og flere antropologer internasjonalt. Nå også i Norge. “Jeg oppfordrer og utfordrer herved alle det måtte gjelde om å (som det så fint ble sagt) “be present in the social media”, skriver Eggen.

Han nevner flere eksempler på vellykket kunnskapsformidling på nett. Men til tross for at vitendeling og publisering aldri har vært så enkelt som nå, fortsetter de fleste antropologer å publisere i vanskelig tilgjengelige papirtidsskrifter. Dette gjør tilgangen til antropologisk kunnskap unødvendig vanskelig.

Eivind Eggen nevner et godt eksempel. Engang prøvde han å få tak i en artikkel av Christian Krohn-Hansen fra samme institutt som han selv. Det var langt mer komplisert enn å google:

I min søken etter en tilfeldig artikkel av Christian Krohn-Hansen måtte jeg kalle inn alle mine bibliotekarkunnskaper (noe som innebære å ringe en bekjent som er bibliotekar). Ja, den er publisert i Norsk antropologisk tidsskrift og jeg kan kjøpe den fra en database, men for en fattig student er 50 kroner for noen skarve sider ganske drøyt. Jeg kan låne utgivelsen på biblioteket eller lese den på internett når jeg er på Blindern, men ikke alle har denne muligheten.

Jeg vil ikke kritisere Krohn-Hansen her eller noen av dere andre, men trekke oppmerksomheten mot antropologer som har tatt saken i egne hender. Danah Boyd har på bloggen sin publisert alle artiklene hun har skrevet, og som nevnt blogger Michael Wesch og hans studenter om sin forskning.

>> les hele saken i Antropress

Antropologi på nett er også et tema i den nyeste utgaven av Kula Kula, tidsskriftet til antropologistudentene i Bergen. Karstein Noremark forklarer fordelene med å gjøre akademisk kunnskap gratis tilgjengelig på nett. Og i den nyeste utgaven av den lukkete papirpublikasjonen Norsk antropologisk tidsskrift argumenterer Frode Storaas for mer multimedia-antropologi på nett.

Snart arrangerer American Anthropological Association (AAA) sin årskonferanse. Den kommer sannsynligvis til å bli en av den mest omtalte antropologikonferansene noensinne. Vanligvis er konferanser en intern sak. Lite av det som blir sagt blir videreformidlet til offentligheten.

Les derimot dette innlegget på AAA sin blogg:

If you plan on blogging or tweeting the upcoming AAA annual meeting in Philadelphia, please email Brian Estes (bestes AT aaanet DOT org) with your name (optional) and a link to your site or twitter feed. In the interest of providing the most comprehensive meeting coverage possible–particularly for those who are unable to attend–we would be happy to link to your content, including session write-ups, event photos and more. Twitterers can use hashtag #AAA09 when posting meeting related content.

SE OGSÅ:

Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Conference Podcasting: Anthropologists thrilled to have their speeches recorded

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Blogger får Universitetets formidlingspris

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Den jevne antropologiske monografi har rundt 200 lesere. Antropologen Michael Wesch har derimot mer enn 7000 followers på Twitter og YouTube-videoene sine er biltt sett mange millioner ganger, påpeker Eivind Eggen i den nyeste utgaven av Antropress, tidsskriftet til antropologistudentene…

Read more

Antropologen og havet, fri kunnskap, antropologi og media : Ny Kula Kula utgave

Antropologistudentene i Bergen har nettopp gitt ut et nytt nummer av Kula Kula. Det er blitt veldig bra. Godt og profesjonelt skrevet, relevant også for ikke-studenter og folk utenfor Bergen:

Det fins flere saker i pdf-utgaven

Antropologistudentene i Bergen har nettopp gitt ut et nytt nummer av Kula Kula. Det er blitt veldig bra. Godt og profesjonelt skrevet, relevant også for ikke-studenter og folk utenfor Bergen:

Eilin H. Torgersen for eksempel har…

Read more

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Antropologiske nisjekanaler på TV? Multimedia-nettsider med filmsnutter, utstillinger, lydklipp og populære tekster? Publisering av papers som inneholder bilder, film og lyd?

I Norsk Antropologisk Tidsskrift viser Frode Storaas hvordan vi kan formidle antropologisk kunnskap på nett. Ironisk nok ble teksten publisert i et lukket tidsskrift og forlaget nekter å gjøre den tilgjengelig for allmenheten (se nederst).

“Faget vårt eignar seg spesielt godt til å utnytta dei moglegheitene Internett gir til mangfaldig og spennande formidling av antropologisk innsikt gjennom potensialet som ligg i bruken av multimodale tekstar” skriver han. Med “multimodale tekster” mener han multimedia-presentasjoner: Tekst som ikke bare består av skrift, men også inkluderer medieuttrykk som bilder, film og lyd.

Internett gir langt bedre muligheter til å formidle antropologisk kunnskap enn papir-tidsskrifter og bøker. Vi har ofte fokusert på formidling på nett rettet mot folk utenfor akademia. Men Storaas viser at nettet også beriker den akademiske diskursen.

For tekst alene egner seg dårlig til å formidle det som forskere opplever ute i felten. Det er mye som forsvinner i den akademiske skriveprosessen. Selv om antropologer opplever mye spennende på feltarbeid, er tekstene er ofte kjedelige. Trass i at empirien er så sentral for antropologer, skriver Storaas, er de empiriske skildringene grunne:

Den akademiske språkbruken eignar seg ikkje så godt til å formidla på ein dekkjande og god måte dei møta og dei erfaringane vi har med oss frå feltarbeid. Det finnes ein del døme på at antropologar har tydd til novelle- og romanforma for å få skildra ein meir røyndomsfull og erfaringsnær empiri. Men slik skriving blir forkasta som useriøs antropologi av dei fleste kollegaene på universitetsinstitutta. På universitetet kjenner antropologane seg tryggare når dei kjem seg opp på eit generelt nivå, har fått abstrahert bort menneska som er utgangspunktet for argumenta og i staden for å slåss med empirien, heller slåss med terminologien.

Fordelen med nettet er at det er multimedialt:

Dei ulike teksttypane kan brukast saman, utfylla kvarandre og få sagt og vist heilskapen i våre antropologiske prosjekt gjennom teoretiske utgreiingar direkte kopla (linka på Internettspråket) til det empiriske mangfaldet. (…)

Tek vi empirien meir på alvor, kan vi kanskje få til fyldigare presentasjonar med såkalla multimodale tekstpresentasjonar. Med digitalt samansette tekstar kommunisert over Internett (eller via Power Point i undervisingsrommet) kan vi få godt, fyldig og nyansert fram det substansielle og kopla det direkte til resonnerande tekstar. Slik kan vi få formidla spennande og innsiktsfullt om mellommenneskelege forhold, om samfunn og kultur.

Nettet løser også problemet med den nåværende mediesituasjonen i Norge, mener han. Innsiktsfull informasjon om samfunn og kultur rundt omkring i verden er ikke lett å finne:

I dag er TV så kommersielt styrt at skal ein få presentert på norsk TV noko anna om andre samfunn i verda, må fokus vera på ein nordmann eller ein norsk familie i eksotiske omgjevnader, om det då ikkje er ei terrorhandling eller anna katastrofe som når skjermane som nyhende. (…)

Nyhende er det eksepsjonelle, det uvanlege. Sidan det er den einaste informasjonen vi får om verda eit stykke frå oss, blir konklusjonen hos folk flest at det i Midt Austen og Asia er Taliban og Al Qaida som rår og at det i Afrika berre er ille. «I dag får vi berre vita korleis folk døyr i Afrika, ikkje korleis dei lever», er eit sukk frå Henning Mankell (sitert i Bergens Tidende i april 2009).

På nettet kan vi “ha styringa sjølve”:

Her kan vi få presentert samfunn og kulturuttrykk frå ulike kantar av verda gjennom filmar, bilete og lydopptak saman med skriftlege tekstar som kan setta det visuelle inn i vidare rammer. For å nå vidt ut kan materiale bli organisert slik at meir populærvitskaplege presentasjonar kan ligga øvst, med linkar til meir omfattande relatert forskingsmateriale. (…)

Antropologi er for lengst på gata som term. Vi kan gi det meir innhald, slik at kulturarbeidaren i kommunen, læraren på barneskulen eller på vidaregåande, og ikkje minst journalistane, kan finna kunnskap til dømes om korleis folk som blir ramma av ein katastrofe levde før dei blei lagt i grus.

Han presenterer flere forslag for nye “www-arenaer”:

Øvst kan vi ha dei mest publikumsvenlege sidene, som eit etnografisk museum på nett, med innsiktsfull antropologisk kunnskap presentert med filmar, program, filmsnuttar, korte populære artiklar, intervju med antropologar osv. På eit anna nivå kan vi legga ut meir omfattande materiale eller ha linkar til slikt, for spesielt interesserte.

Internett er, og vil i økende grad bli, distributør og vegviser for antropologisk kunnskap, fortsetter han:

Det er på nettet studentane først leitar etter referansane sine. Antropologiske Internett-sider med filmklipp og anna spennande materiale vil kunna fungera glimrande som teasers for bøker og tidskrift og andre kjelder for antropologisk kunnskap. No når kravet er at vi skal selja faget vårt til studentmassen, vil det vera trist om dei som søkjer antropologisk kunnskap eller informasjon om antropologi, berre får skrift aleine opp på skjermen.

Frode Storaas har jobbet mye med film, se bl.a. Lagde film om hemmelig vagina-ritual og Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Ikke tilgjengelig på nett

Frode Storaas tekst er som sagt ikke fritt tilgjengelig på nett (kun mot betaling). Selv om Frode Storaas har gitt meg tillatelsen til å republisere teksten på antropologi.info, kan jeg ikke legge den ut her. For det er Universitetsforlaget som sitter på rettighetene. Som Vidar Røeggen skrev i en epost til meg, er en republisering ikke mulig før et halvt år etter at teksten ble publisert i Norsk antropologisk Tidsskrift, altså i april 2010.

Men Storaas har lov til å legge ut en tidligere versjon av teksten sin (versjonen han sendte artikkelen til tidsskriftet før språkvask, korrektur, bearbeiding etc) på sin egen hjemmeside (som han dessverre som de fleste antropologer ikke har) eller i digitale arkiv som BORA.

Flere og flere forskere og bibliotekarer verden rundt jobber med å gjøre akademisk kunnskap fritt tilgjengelig. De mener at offentlig finansiert forskning bør være gratis tilgjengelig. Jeg spurte Norsk antropologisk tidsskrift hva de mener om denne Open Access bevegelsen:

Og her er svaret jeg fikk fra Norsk antropologisk tidsskrift:

Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) er ett av ca 14-15 tidsskrifter som inngår i en portefølje av norske fagtidsskrifter som i vesentlig grad finansieres og utkommer ved hjelp av en treårig rammeavtale som Universitetsforlaget har inngått med Forskningsrådet. Rammeavtalen er nettopp fornyet og NAT og Norsk antropolgisk forening, har en god del å takke eksistensen av denne avtalen for. For øyeblikket er temaet open access og elektronisk publisering noe som Forskningsrådet drøfter, og kanskje vi snart vil se en policyendring her. Men enn så lenge må også NAT følge de retningslinjer og policier som ligger i den aktuelle rammeavtalen. Vi håper du har forståelse for dette.

Denne uka er det forresten Open Access Week.

Egentlig er det overraskende at Storaas må skrive en slike tekst i 2009. Diverse antropologer har jobbet med kunnskapsformidling på nett siden 90-tallet. Og internasjonalt har det dukket et opp en stor mengde nye spennende initiativer på nett. Flere hundre antropologer har begynt å blogge de siste årene. Men nå er det utvilsomt blitt lettere og billigere å jobbe med multimedia-presentasjoner.

Problemet er at mange antropologer har et heller konservativt forhold til ny teknologi. Dette gjelder spesielt instituttene ved Universitetene og organisasjoner som Norsk antropologisk forening. Den nåværende forskningspolitikken meritterer publisering i eksklusive lukkete tidsskrifter.

OPPDATERING: Antropologistudent Dai Cooper har begistret folk verden rundt med sin Anthropology Song på YouTube. Sannsynligvis er det ingen som har forklart bedre hva antropologi handler om. Jeg intervjuet henne, se Interview: Meet Dai Cooper from The Anthropology Song!

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

The Anthropology Song!

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Anthropological Films online

Blogger får Universitetets formidlingspris

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Multimedia Music Ethnography of Yodelling and Alphorn Blowing

African Voices – a Multimedia Online-Exhibition

How to save Tibetan folk songs? Put them online!

Anthropological activism in Pakistan with lullabies

Is it time to boycott SAGE?

Tidsskrifter: Universitetsforlaget femdobler prisene

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Antropologiske nisjekanaler på TV? Multimedia-nettsider med filmsnutter, utstillinger, lydklipp og populære tekster? Publisering av papers som inneholder bilder, film og lyd?

I Norsk Antropologisk Tidsskrift viser Frode Storaas hvordan vi kan formidle antropologisk kunnskap på nett. Ironisk nok ble teksten…

Read more

Migrasjonsforskning til folket?

Få andre temaer har større behov for faglige innspill enn migrasjon. Hvorfor altså har de ansvarlige bak migrasjonsforskning.no lagt en så trist nettside?

Nettstedet som ble lansert forrige uke skal synliggjøre norsk forskning om migrasjon både for folk innenfor og utenfor akademia. Men en blir ikke mye klokere etter å ha klikket seg gjennom siden.

Nettet gir uendelig mange muligheter til presentasjon, formidling og kommunikasjon, men migrasjonsforskning.no ligner heller på de trauste institutt-hjemmesidene som for en stor del ikke har videreutviklet seg siden 90-tallet.

Hva skal vi for eksempel med denne lange listen med publikasjoner nesten uten linker? Det er noen få publikasjoner som har en link til en fulltekstversjon. Men de allerfleste artikler er publisert i tidsskrifter som ikke er tilgjengelig for folk uten konto ved et universitet. Linken “Mer informasjon” fører som regel til en loginbox som her) der man blir oppfordret til å betale 30 Dollar for å kunne lese teksten. Mange tekster som er fritt tilgjengelige (som blant annet masteroppgaver som er blitt publisert i bibliotekenes digitale arkiver) mangler derimot.

Men linker til fulltekstpublikasjoner er heller ikke nok. Innholdet må formidles: Hva for eksempel med intervjuer med forskere? Eller et nyhetsklipp om “migrasjonsforskning i media”? En kunne invitere forskere til å blogge slik forskning.no har begynt å gjøre for en stund siden. Hva med bilder og videoklipp? Det er heller ikke noen linker til andre relevante nettsteder. Det er mye spennende stoff på nett!

Innholdet er dessuten ufullstendig – for eksempel når det gjelder fagmiljøer. Har Universitetet i Tromsø ikke mer å by på enn det som står der? Og hva slags informasjonsverdi har linken “Les mer om UiT på deres hjemmesider” – en link som fører oss til forsiden av UiTs hjemmeside? Samme gjelder Universitetet i Oslo. Er det bare Arena – Center for European Studies som forsker på migrasjon? Hva med antropologien, sosiologien, historie etc?

Men nettsiden er ny, hvem vet hva slags planer webredaktøren sitter inne med. Det første inntrykket er ihvertfall langt fra overbevisende.

Kanskje en titt på Gideon Burtons blogg inspirerer, bl.a teksten The Open Scholar eller Scholarly Communications Must Transform?

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Marianne Gullestad and How to be a public intellectual

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett: Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag

Blogger får Universitetets formidlingspris

Få andre temaer har større behov for faglige innspill enn migrasjon. Hvorfor altså har de ansvarlige bak migrasjonsforskning.no lagt en så trist nettside?

Nettstedet som ble lansert forrige uke skal synliggjøre norsk forskning om migrasjon både for folk innenfor og…

Read more

Bli med i nytt globalt antropologinettverk!

For en drøy uke ble det startet opp, nå er allerede 639 antropologer fra hele verden med i Open Anthropology Cooperative – og en nordisk gruppe finnes det også allerede.

Open Anthropology Cooperative (OAC) skal være et sted for å diskutere, finne likesinnede, holde virtuelle seminarer, stille spørsmål, publisere tekster og mye mer. Det er et slags facebook for antropologer, en web 2.0 versjon av våre tradisjonelle nasjonalt orientert antropologiforeninger.

Mye har skjedd allerede, det er utrolig mye aktivitet, 56 grupper om alt fra Anthropology of Japan, Photoethnography, Feminist Anthropology, Ph.D Support Group og diverse språkspesifikke grupper er blitt dannet. I forumet blir organiseringen av den første seminarserien diskutert, det fins blogginnlegg om Altermodern Anthropology eller internett og antropologi, en kalender er også på plass, mer enn 200 bilder og to videoer er blitt lastet opp.

Nettverket, som ble opprettet av Keith Hart etter en twitter-diskusjon, er åpent for alle (navn!), både professorer, studenter og andre antropologiinteresserte.

>> Open Anthropology Cooperative

Oppdatering: Se også kommentar om OAC på bloggen “antropologisk praksis”

SE OGSÅ:

The Open Anthropology Cooperative – A Worldwide Anthro-Community in the Making

How can we create a more plural anthropological community?

World Anthropologies Network – Working towards a global community of anthropologists

For en drøy uke ble det startet opp, nå er allerede 639 antropologer fra hele verden med i Open Anthropology Cooperative - og en nordisk gruppe finnes det også allerede.

Open Anthropology Cooperative (OAC) skal være et sted for å…

Read more