(oppdatert 5.11.08 – nå er siden offisielt lansert) Få akademikarar bloggar om forsking meldte nylig På Høyden. Det er også mitt inntrykk. Antallet på bloggende antropologer har faktisk gått ned. Studentene derimot er blitt aktive på nettet. Etter litt over to års dvale har magasinet Antropress gjenoppstått i ny form.
I motsetning til forskernes tidsskrifter, er artiklene i Antropress også forståelig for lesere uten doktorgrad. Den første utgaven har mye spennende lesestoff, dessverre er ikke tekstene på nett enda (bl.a intervjuet med Fredrik Barth og teksten om Thailands sjønomader).
I denne utgaven finner vi bl.a. et intervju med Fredrik Barth, artikler om Film fra Sør, et reisebrev fra Kjersti Eskild Havenstrøm som studerer antropologi i London, Thea Marie Astrup skriver “Ja til antropologi i mediedebatter!” (handler om NRKs omstridte serie Den store reisen).
Thomas Hylland Eriksen skriver om Antropress i gamle dager og Ann-Charlotte ”Lotta” Granbom om sjønomader i Thailand i teksten Turistindustriens brød og et urfolks død og Assad Nasir svarer på spørsmålet Hva er sosialantropologi?
Dessuten er det totre spennende spalter. Maria Christophersen utforsker Oslos uteliv som felt. Hittil har hun vært på Mono, Parkteatretet og på Odeoen på Vestkanten. Hun forklarer:
Tidligere dette året var det en antropolog på AiA (Antropologer i Arbeid) som kommenterte at hele livet kan forstås som feltarbeid. Hele livet, med alle dens sfærer og arenaer, kan forstås som en uutømmelig kilde til antropologiske feltarbeid. Dermed kom tanken om Oslos uteliv som felt.
Kanskje forskjellige utesteder i Oslo kan peke til forskjellige kulturelle grupper med egne innhold som differensierer gruppene fra hverandre?
Den andre spalten befinner seg på en midlertidig side og heter “Utenfor lesesalen”, også skrevet av Maria Christophersen. Hun tester for oss alternativer til lesesalen på Blindern:
Når lesesalen blir for stille eller når den blir redusert til femminutters pauser fra kaffedrikking, da kan det være på tide å bevege seg vekk fra universitetet. Det finnes faktisk nok av innbydende leseplasser i Oslo by!
Kaffebarer er et opplagt alternativ. Det finnes uendelig med variasjon for ulike behov også. Småprat i bakgrunnen, eller brølende musikk. Store flotte lokaler med masse luft, eller lite, fokusert og privat. Kanskje trenger du Internett, eller kanskje det bare blir en distraksjon du helst skulle vært foruten.
I løpet av høsten skal undertegnede ta med seg pensum og bevege seg utenfor lesesalen.
Vilde Fastvold Thorbjørnsens spalte heter Fag fritt fra fantasien. Hun gir oss et innblikk i en antropologistudents sjel i natta før eksamen:
Jeg forsøker å sovne, men etter den omtrent femten timers dagen jeg har lagt inn på Blindern, inklusive de tre til fem koppene kaffe som gikk med underveis, fortoner dette seg som heller urealistisk.
Etter timevis rastløs vending og vriing døser jeg omsider ut i kaldsvettende drømmer der et Schönbergs soundtrack innrammer et psykedelisk kaos av teoretikere, argumentasjonsrekker og empiri, sammenfiltret med et aldeles helskrudd perspektiv på pensum jeg har kvernet meg gjennom de siste dagene. Når jeg våkner, fortoner verden seg på underlig vis så annerledes.
I den første innlegget Weber versus Vildes brødskive blir hun hjemsøt av Bourdieu, Weber og andre skumle skapninger mens hun prøver å spise et tysk Vollkornbrot.
Antropress-forfatterne har ikke egentlig begynt å blogge. Tekstene ser ut til å være skrevet for papir (ingen linker etc), men kanskje endrer det seg etterhvert. De har i hvertfall tatt i bruk den populære bloggløsningen WordPress som gir mange muligheter. “Nettsidene vil få kontinuerlig oppdatering”, skriver redaktør Tom Bratrud og det høres jo lovende ut.
>> Startside Antropress
>> Sniktitt på nye Antropress
SE OGSÅ:
antropologi.se – ny antropologisk møteplass
Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet
Cicilie Fagerlid: “Blogging sharpens the attention”
Marshall Sahlins wants to make the Internet the new medium for pamphleteering
En vitenskaplig innføring i blogging
På vei til en ny digital underklasse?
