search expand

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

En av de få bloggende antropologene i Norge er blitt intervjuet på nettstedet Sonitus. Allerede kort tid etter det første innlegget, har Monica Five Aarset fått mange trofaste lesere. Nylig fikk hun på Sonitus en delt første plass for ukas beste bloggpost for Syltelabber, grisehyl, “Demokratene” og annet svineri.

I intervjuet forteller hun at hun heller skriver blogginnlegg enn aviskronikker:

Jeg burde vel brukt mer tid på skrive kronikker og artikler til aviser og tidsskrifter, men det tar mye mer tid og energi enn å blogge. Dessuten gir det å blogge andre erfaringer og responser enn det å skrive i aviser/tidsskrifter – blogging er i større grad en mulighet til å sende tanker, ideer og perspektiver ut i verden – det behøver ikke være ferdig formulerte påstander og teorier, men er mer som et utgangspunkt for diskusjon.
(…)
I bloggbyen det oppstår nye fellesskap og relasjoner som går utenom eller på tvers av andre mer etablerte fellesskap og relasjoner, og er en form for anarkisme som tiltaler meg veldig.

Dessuten håper hun at flere akademikere bidrar til debattene på nett:

Jeg er svært opptatt av akademia ikke skal være et isolert sted. Det er viktig med formidling og kommunikasjon mellom aktører i og utenfor akademia. Og jeg mener at akademikere som alle andre har en forpliktelse til å delta i samfunnsdebatten – og her er blogging en ypperlig kommunikasjonsform. Det er relativt få antropologer som blogger i Norge. Håper og tror det blir flere.

>> les hele intervjuet

I Norge fins det noen få antropologer som blogger, bl.a. tiqui, inanna , Long Litt Woon, Antropyton og Cicilie Fagerlid. Det er noen i Danmark (bl.a. Matter Out Of Place) mens jeg ikke kjenner noen i Sverige.

For en oversikt over antropologiske og antropologi-relaterte blogger se http://antropologi.info/feeds/no/ og http://antropologi.info/feeds/anthropology eller http://antropologi.info/blog/ (min måte å lage en bloggroll på)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates

Blogger får Universitetets formidlingspris

Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Interview with Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

En av de få bloggende antropologene i Norge er blitt intervjuet på nettstedet Sonitus. Allerede kort tid etter det første innlegget, har Monica Five Aarset fått mange trofaste lesere. Nylig fikk hun på Sonitus en delt første plass for ukas…

Read more

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet “Betwixt and Between” der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var det lett å få studentene til å levere bidrag til B&B 2007?

Jobben som redaktør har så langt vært morsom og lærerik. Jeg ser på det som et arbeid det er viktig å videreføre, og det er motivasjonen min for å gjøre dette. Det hjelper at vi er en redaksjon som går godt overens og er ivrige på å også i år få til et faglig godt tidsskrift.

Vi startet opp i høst med 29 bidragsytere og det syntes vi var bra. Nå viser det seg at vi ender opp med 21 artikler til årets Betwixt & Between, det er også et tall vi er fornøyde med. Vi må alltid regne med noe frafall. Den nye reformen gjør at masterstudenter må produsere artikkelen i tillegg til en allerede hektisk hverdag med skriving av masteroppgaven. Vi i årets redaksjon har hatt et ønske om å slippe boken i juni samtidig som uteksamineringen av årets masterkull, og det betyr at fristen for innlevering av artikkel kommer tidligere enn ellers. Dette kan være en årsak til frafallet.

Noen første inntrykk av tekstene som du allerede har fått inn?

Artiklene demonstrerer fagets mangfold og sånt blir det morsom lesing av. Temaene i årets utgave spenner fra metodiske/teoretiske betraktninger til mer empiriske fortellinger om blant annet barnehjem i Indonesia, tribuneopplevelser i Klanen, musikk i Berlin, polygami i Gambia, HIV/Aids problematikk fra Namibia, aikido i Japan osv.

Og dette viser blant annet at studenter i antropologi fortsatt ønsker å reise ut på feltarbeid, selv om den nye studiereformen gjør at studietiden blir knappere. I tillegg syntes jeg arbeidet med artiklene viser at masterstudenter trenger trening i å skrive faglige artikler, dette er noe vi ikke har fått trene på gjennom studietiden.

Dere får ikke opplæring i å skrive – hverken akademiske tekster eller kronikker?

Nei, vi får ingen opplæring i hvordan skrive. Nå skal det sies at jeg tilhører gammel ordning med grunnfag og mellomfag. Det kan være at bachelorprogrammet tar for seg mer generell skrivetrening ved at man får tilbakemeldinger underveis i studieløpet. Men jeg har ikke inntrykk av at det fungerer sånn. Det er mye mer skriftlige innleveringer nå enn før, men alle disse er obligatoriske og blir dermed typiske eksamensbesvarelser.

Vi får ingen trening i å skrive kronikker, artikler, intervjuer etc i løpet av studietiden. Og det syntes jeg er en svakhet med utdannelsen.

Hvorfor er det ingen bidrag fra Bergen i årets Betwixt & Between?

Det er vanskelig for meg å spekulere i hvorfor Bergen ikke er representert i årets utgave, det tror jeg bare er en tilfeldighet. Kanskje vi i redaksjonen burde ta selvkritikk for svak markedsføring. Men samtidig tror jeg denne har vært god nok for vi har stor oppslutning fra blant annet Trondheim der markedsføringen har vært lik som på de andre universitetene.

Kanskje det kunne vært en ide at vi hadde representanter fra alle universitetene i redaksjonene til B&B. Driften av boken foregår i Oslo. Men det kunne nok være en ide å ha en representant fra hvert universitet som markedsførte og fungerte som en kontaktperson for oss som styrer driften fra Oslo. Så det er en tanke vi tar med oss videre til neste års redaksjon.

Hvordan går salget av B&B 2006?

Salget av B&B 2006 går gjennomsnittlig som tidligere år, det vil si at det ikke er spesielt stor etterspørsel. Vi i redaksjonen skulle så klart ønske at boken var mer ettertraktet blant studenter på lavere grad.

Nytt av året er at vi har forsøkt å markedsføre boken utad mot bedrifter og forskningsinstitusjoner der vi vet at det jobber en god del antropologer. Målet med dette var å gi antropologer i arbeid en mulighet til å holde seg oppdatert på ny forskning i faget. Etterspørselen her har heller ikke vært særlig stor.

Har dere vurdert å starte opp et e-journal, å publisere teksten på nett med engang slik at tekstene kan leses av flere? (Nå må en jo vente minst ett år før de blir lagt ut på DUO)

Vi har faktisk ikke vurdert det. Ideen bak sen nettpublisering er vel håpet om at vi skal selge flere bøker. Men vi burde kanskje revurdere dette for å forsøke å nå flere mennesker med tidsskriftet.

Hvorfor er det viktig for deg å selge papirboka?

Jeg vil ikke gi slipp på det å lage en fysisk bok. Det er noe med den følelsen å kunne lene seg tilbake i godstolen med boken og slappe av. Selv er jeg en person som liker å ha bøker i bokhyllen min, også tidsskrifter! Og for oss studenter er det rett og slett morsomt å se artikkelen sin i en bok.

Temaet er omdiskutert, men noen mener fulltekstpublisering på nett er samtidig en god reklame for papirboka. Trenden går uansett mot fulltekstpublisering på nett – et godt eksempel er Anthropology Matters

Sånn som det er nå så er B&B et antropologisk tidsskrift for antropologer og da blir det begrenset interesse omkring boken. Kanskje nettpublisering kan hjelpe oss der og vi må henge oss på trenden med nettpublisering kjappere.

Har dere diskutert mye om slike spørsmål eller er det ikke så særlig stor interesse for nettpublisering?

Vi har ikke i noe stor grad diskutert nettpublisering fremfor bokpublisering. Vi må vel gjøre det nå som du gjør oss bevisste på det.

Hvor får en egentlig tak i boka bortsett fra på instituttene? Ikke i bokhandlene, Narvesen etc – har dere prøvd?

Boken selges på akademika, og på nett på lulu.com. I tillegg har biblioteket til UDI vist interesse. Vi jobber aktivt med andre biblioteker også.

Har dere vurdert å gjøre innholdet i tidsskriftet lettere tilgjengelig for folk utenfor akademia som er interessert i å vite hva antropologer holder på med? Jeg tenker på en mindre streng akademisk og mer leservennlig skrivestil?

Tanken bak B&B er at masterstudenter skal få trening i å publisere en akademisk artikkel og få markedsført forskningstemaet som vi har spesialisert oss i. B&B er et viktig forum for oss masterstudenter og jeg syntes derfor det er essensielt at vi som studenter fortsetter arbeidet og prøver videreutvikle tidsskriftet til å bli mer anerkjent.

Og i den settingen ville det så klart vært en kjempefordel hvis vi klarte å ”selge” oss selv utenfor akademia med et tidsskrift som appellerer til flere. Det ville også vært en god markedsføringsstrategi for å selge antropologien som fagdisiplin og synliggjøre våre prosjekter før vi skal ut i arbeidslivet.

Selv om jeg ser at det er god trening for oss masterstudenter å skrive fagartikler, så kunne absolutt B&B blitt utviklet til å gi oss studenter friheten til å skrive mindre akademiske tekster. Dette handler jo i bunn og grunn om hvordan B&B som tidsskrift skal være.

Tidligere utgaver vil alltid legge listen for hvordan studenter velger å skrive, men vi i årets redaksjon har ikke lagt noen retningslinjer på hvor akademisk man skal skrive. Her står alle bidragsytere fritt.

Det går jo an å skrive både akademisk og leservennlig?

Det går absolutt an å skrive både akademisk og leservennlig, og det tror jeg mange studenter kan og vil. Men det er nok noe med at vi føler at vi må skrive mest mulig faglig for at det skal bli bra. Mange masterstudenter kjenner det akademiske presset rundt skrivingen av masteroppgaven og dette smitter nok over på artikkelskrivingen.

BETWIXT AND BETWEEN PÅ NETT:

Hovedfagsstudentenes årbok 2004

Hovedfagsstudentenes årbok 2001

TIDLIGERE OMTALE AV BETWIXT AND BETWEEN:

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Sosialantropologi-årboka Betwixt & Between 2006 er ute!

Kåring i NAT: Kjersti Lillebø skrev den beste artikkelen i Betwixt & Between 2004

Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 er nå på nettet!

Mer om den nye antropologi årboka 2005

Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Thomas Hylland Eriksen: The Secret of Good Ethnographies – Engaging Anthropology Part III – If anthropologists want to have a larger impact on society, they have to write better

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

2006 – The Year of Open Access Anthropology? More and more anthropologists want to make their research available online

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet "Betwixt and Between" der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var…

Read more

13 nye antropologi-oppgaver på nett!

Antropologer blir flinkere og flinkere til å dele kunnskap på nettet. De siste ukene ble mange nye antropologi-oppgaver lagt ut i Universitetenes digitale arkiver. Bredden i temaener viser fagets mangfold.

Ny masteroppgave ved Universitetet i Tromsø:

Susanne Fomsgaard Madsen: At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær

Opgaven giver et glimt af et moderne Grønland og med en kort beskrivelse af kolonihistorien introduseres læseren overfor nogen af de vigtige faktorer som spiller en rolle i konstruktionen af den kulturelle og sociale person i Grønland. Ved at observere to typer af praksisser, deling af fangst og kaffesamvær er jeg blevet gjort opmærksom på nogen værdier som præger de grønlandske fællesskaber.

Ny doktorgradsavhandling ved NTNU Trondheim:

Petter Grytten Almklov: Kunnskap, kommunikasjon og ekspertise: Et antropologisk studium av en tverrfaglig ekspertgruppe i oljeindustrien

Avhandlingen er basert på et lengre feltarbeid i én avdeling i Statoil. Denne avhandlingen handler om hvordan kunnskap artikuleres, og om hvordan systemer av eksternalisert kunnskap og menneskelig sosial praksis sameksisterer på en høyteknologisk arbeidsplass.

Nye masteroppgaver ved Universitetet i Oslo:

Tonje Jacobsen: Bistandens paradokser. Utviklingshjelp, “universelle” menneskerettigheter og demokratiutdanning i Guatemala

“Jeg søker med denne oppgaven å gjøre en analyse av bistandssamarbeidet mellom en vestlig NGO og en lokal NGO i Guatemala, som trekker linjer til strukturene i det guatemalanske samfunnet og videre drøfter innføringen av ”universelle” menneskerettigheter som et ledd i demokratibygging.”

Frank Magnussen: Royal London Homoeopathic Hospital. A medical anthropological look at complementary medicine in public health care

First, I have wanted to show how alternative medicine (in this case mainly homeopathy and acupuncture) is offered in public health care in Britain. Secondly, I have briefly discussed this from a Norwegian context and looked into the possibilities of CAM in public health care in Norway.

Katrine Ree Holmøy: “All we want is our freedom”. An intersectional approach to Kurdish lives in Istanbul

Within the context of the ongoing conflict between the Kurdish minority and the Turkish state, what I describe and analyse is the everyday lives of differently situated young Kurds in Istanbul. Applying an intersectional perspective, I explore how these symbols of collective identity naturalise the difference of power within the group, while obscuring differences deriving from individual positionings on grids of power connected to other social divisions, such as gender, age, level of education, or economic status.

Kristin Engh Førde: Eget valg eller patriarkalsk tvang? Hijab blant muslimske skolejenter i Oslo

Jentene selv framstiller og forstår hovedsaklig hijaben som et eget initiativ og individuelt valg, og forteller om lite press eller tvang fra omgivelsene. Avgjørelsen om å bruke hijab er imidlertid ikke tatt upåvirket av makt og sosiale relasjoner. Ved hjelp av kognitiv skjemateori viser jeg hijabens kobling til både patriarkalske maktformer og modernitet.

Ingrid Waalen: Tangomiljøet i Buenos Aires: “Konstruksjon av kjønnsroller og identitet blant homofile menn i Argentina”

Homofile dansere har hatt en tendens til å dominere innenfor ballett og moderne dans i nordvestlige land, skriver Hanna (1988:119). Derfor er det iøynefallende at det ikke finnes flere studier av homofile dansere.

Sverre Søyland: The Need for Otherness. Spaces of Tourism in Nepal

In this thesis seek I to find identify and explain relationships between tourists and the places visited, consumption and identity. I show how the there can be said to exist a moral order among tourist. In this order status is best achieved in finding a balance between frequenting places perceived as authentic and off the beaten path, while not appearing to be overly concerned with doing so.

Ole Ivar Storø: Du og jeg og vi to. En kvalitativ og komparativ studie av konkurranse, deltakelse og relasjoner mellom to jentelag i ungdomsfotball

Konkurranse var gøy hvis jentene var sammen og konkurrerte mot andre lag. Hvis konkurransen var mellom jentene for å få mest mulig spilletid ble fotball for flere kjedelig.

Hilde Rambøl: En smugtitt i hverdagen. Konstruksjon av kjønnsrollemønster gjennom maskulin og feminin identitet i Den Dominikanske Republikk

Den dominikanske republikk har gått gjennom en rask moderniseringsprosess som har påvirket kvinnene og menns sosiale posisjoner i samfunnet. Derfor vil jeg skrive om spenningsforholdet mellom ivaretakelse av ”gamle” verdier og tilpasning av ”nye” verdier.

Camilla Frøseth Wedul: Defending nature in Beijing. An analysis of a Chinese environmental organization and their efforts for a greener China

Friends of Nature (FON) is China’s oldest existing environmental NGO and their aim is to establish and disseminate respect and understanding for nature in the Chinese population, especially among the young. I look at FON’s human resources and other capital forms to explain how their projects come about. I also look at the political and legal restrictions within which they must keep and the strategies they employ in dialogue with these.

Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall

I oppgaven analyserer jeg latviske russeres identitetsforvaltning etter Latvias frigjøring i 1991 på et makro- og mikronivå. På makronivået ser jeg på hvilke rammer staten definerer for den russiske identitet, og hvordan disse rammene oppleves av latviske russere på en mikronivå. Jeg ser også på hvordan lativiske russere klassifiseres av den latviske etnisitetsgruppen, og hvilke identiteter russerne selv tilskriver seg i dagens Latvia.

Inger-Lise Schwab: Learning to “walk the talk”. Language socialization in an MBA classroom and the production of marginality

The empirical material is drawn from a Masters of Business Administration classroom in Oslo, Norway. I present what I call ”MBA talk” as a discursive activity that privileges words and individual intentionality while simultaneously providing the basis for group identity.

Jeg har ikke for lenge siden omtalt to andre nye oppgaver, se Doctoral thesis: Towards a transnational Islam og Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

Antropologer blir flinkere og flinkere til å dele kunnskap på nettet. De siste ukene ble mange nye antropologi-oppgaver lagt ut i Universitetenes digitale arkiver. Bredden i temaener viser fagets mangfold.

Ny masteroppgave ved Universitetet i Tromsø:

Susanne Fomsgaard Madsen: At bidrage til…

Read more

Long Litt Woon har begynt å blogge

Sosialantropolog og tidligere likestillingsdirektør Long Litt Woon har opprettet en blogg. Hittil består den stort sett av linker til artikler som hun har skrevet tidligere (og blitt omtalt her) . Men vi finner også et utdrag av en bok (Fellesskap til besvær?) som hun har gitt ut i 1992 der hun forteller hvordan hun “lærte å gå på tur”:

Det tok mange turer før jeg skjønte at for nordmenn er det ikke plassen man kommer fram til, som er målet eller poenget med en tur, men hele turen i seg selv. Men klimaks, eller den ekstatiske dimensjonen, når man ikke før vidda åpner seg etter en slitsom og lang motbakke. Og belønningen for strevet er den gode og varme følelsen av å være sliten. Det hele er som et renselsesrituale hvor tidligere synder mot kroppen blir svettet bort. Det føles godt for både kropp og sjel. Som bonus får man i tillegg god samittighet.

Og en dag jeg var ute og gikk tur, opplevde jeg plutselig alle disse aspektene ved turgåing på én gang. Det kom som en åpenbaring, uventet og lynraskt, og alt ble plutselig klart for meg.

Dessverre tillater hun ikke kommentarer i bloggen.

>> besøk Long Litt Woons blogg

Sosialantropolog og tidligere likestillingsdirektør Long Litt Woon har opprettet en blogg. Hittil består den stort sett av linker til artikler som hun har skrevet tidligere (og blitt omtalt her) . Men vi finner også et utdrag av en bok (Fellesskap…

Read more

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag, som tjener fett på å selge dem tilbake til forskersamfunnet. Stadig flere forskere boikotter nå de store forlagene, og publiserer i tidsskrifter som er gratis tilgjengelige, skriver forskningsmagasinet Apollon.

Samtidig som forskere over hele verden slåss for å publisere i de mest innflytelsesrike tidsskriftene, skrur forlagene prisene i været og utnytter sin markedsmakt.

Som nevnt tidligere, vokser den internasjonale protestbevegelsen mot forlagenes politikk som hindrer spredning av forskningsresultater. Amerikanske antropologer har nylig startet opp en blogg om Open Access Anthropology.

Forsker Jørn Hurum på Naturhistorisk museum i Oslo publiserer bare i tidsskrifter med open access, selv om disse ofte er mindre kjent og har lavere status: – Dette handler om demokratisk tilgang til kunnskap som det offentlige har betalt for, sier han til Apollon.

En annen tilhenger av fri tilgang til forskning (Open access) er Rune Nilsen, professor i internasjonal helse ved UiB. Han mener vi i den elektroniske tidsalderen må tenke helt nytt omkring kunnskapsspredning. Ikke bare forskningsartikler, men også bøker som universitetsansatte skriver, bør legges gratis ut på Internett.

Han forteller at forlagene nå er blitt tvunget til å være litt mer fleksible i forhold til copyright. Tidligere krevde de opphavsrettighetene til det stoffet de publiserte. Han appellerer til forskerne til å tenke seg godt om før en publiserer artikler i kommersielle tidsskrifter. Han etterlyser en holdningsendring og en ”kunnskapsallmenning” hvor alle har gratis adgang:

– I dag vil det i mer enn 95 prosent av tilfellene være mulig for forskeren å publisere resultatene også på sine egne eller institusjonens hjemmesider. Men da må forskeren ofte aktivt kreve å få beholde opphavsrettighetene. Slik åpen publisering øker siteringen med opptil 5–9 ganger i forhold til om man må betale for å laste ned artikkelen. Problemet er å få dette inn i hodene på forskerne og forskningslederne.

De fleste forskerne får sin lønn fra det offentlige. Da er det ingen grunn til at de skal ha royalties fra bøker de skriver som en del av jobben, og at kommersielle forlag i tillegg skal ha enerett på å selge denne kunnskapen.

Fra årsskiftet skal blant annet alle masteroppgaver arkiveres i fulltekst og være gratis tilgjengelige!

>> les hele saken i Apollon

Universitetene har alle opprettet digitale arkiv, her er linkene til arkivene til Universitetet i Oslo (DUO)Universitetet i Bergen (BORA)TrondheimUniversitetet i Tromsø (MUNIN).

OPPDATERING.

Også folkene bak Munin, UiTs åpne forskningsarkiv på nett, kritiserer at de prestisjetunge forskningstidsskriftene utnytter sitt informasjonsmonopol til siste trevl:

– Det er hårreisende at Nature nå foreslår en ny abonnementsavtale for nordiske bibliotek, hvor prisøkningen på abonnementet er på 130 prosent. Det ser nå ut til at ingen bibliotek i Norden kommer til å abonnere på Nature, sier Jan Erik Frantsvåg. Dermed blir forskningsresultatene som publiseres i Nature mindre tilgjengelig for nordiske forskere, for ikke å snakke om forskere i den tredje verden.

– Likevel er insentivene fra norske myndigheter klare: forskere bør publisere i disse monopolistiske, vestlige tidsskriftene hvis deres institusjoner skal få full økonomisk uttelling fra statlige instanser. Og disse tidsskriftene utnytter dette informasjonsmonopolet til siste trevl. Dette er hovedsakelig et amerikansk monopol som er finansiert av våre forskningsinstitusjoner.

Munins representanter oppfordrer dermed til økt publisering av ferske forskningsresultater på forskningsinstitusjonenes egne internettarkiv.

>> les hele saken i Tromsøflaket

– Dette er den eneste muligheten UiTs doktorander fra tredje verden har til å nå ut til sine egne land med forskningen, sier Frantsvåg i en sak i Tromsøflaket om Gilbert Ansoglenang sin mastergradsoppgave om mikrokreditt i Ghana som nylig ble publisert på Munin (som tidligere omtalt på antropologi.info. Oppgaven i urfolksstudier som ble skrevet ved Universitetet i Tromsø, ville aldri blitt tilgjengelig i hans hjemland om dette arkivet ikke eksisterte.

>> les hele saken i Tromsøflaket: For hele verden å se

OPPDATERING 2:

Bryter med Blackwell: Norske universitetsbibliotek sier nei til det de anser for å være urimelige betingelser fra det digitale tidsskriftsforlaget Blackwell Publishing (Tromsøflaket, 8.1.06)

SE OGSÅ:

“Don’t transfer all copyrights to the publisher”

14 nye antropologi-oppgaver på nett!

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Dyre tidsskrifter: På vei til akademisk apartheid?

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

antropologi.info spesial om Open Acces Anthropology

Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag, som tjener fett på å selge dem tilbake til forskersamfunnet. Stadig flere forskere boikotter nå de store forlagene, og publiserer i tidsskrifter som er gratis tilgjengelige, skriver forskningsmagasinet…

Read more