search expand

Tvilsom “mangfoldsmobilisering” i Sverige?

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et “Mångkulturår”. Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens Sverige. Dette skal gjelde både produksjoner, ansettelser og publikumssammensetning.

Men som så ofte, så hjelper det lite at tanken bak er god, når begrepene en opererer med er upresisise. For: Hva er mångkultur?

Sosialantropolog ved Malmö Högskola Aje Carlbom sier til Morgenbladet:

– Hvem representerer hvem? Skal tre nordmenn som er innvandrere representere afrikanere? Svenske myndigheter verner om det gammeldagse synet på kultur hvor man forsterker det som er annerledes hos minoritetene, samtidig som man ser dem som en homogen gruppe.

Anne-Britt Gran, kulturforsker ved BI i Oslo sier:

– Man har en tendens til å antropologisere innvandrerkunstnere og i verste fall betrakte dem som amatører. Kunstlivet er kanskje det aller siste stedet hvor minoriteter vil bli integrert, fordi man tviholder på en vestlige kanon og vestlige kvalitetskriterier.

Likevel mener hun at Sverige er på rett vei:

– På tross av kritikken forsøker de å gjøre noe. Jeg vil oppfordre Trond Giske til å sette i gang liknende tiltak.

>> les hele saken i Morgenbladet

>> Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et "Mångkulturår". Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens…

Read more

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

I Sverige har myndighetene åpnet Mångkulturåret 2006. Det er lett å gjøre narr av slike initiativ ovenifra. Noe mer politisk korrekt er det vanskelig å finne. “Ett politiskt korrekt slag i luften”, skriver Gunnar Bergdahl, mens flere andre kommentatorer lurer på hva det egentlig er som markeres: Hva er mångkultur? Hva er flerkulturelt? Journalister ringer rundt og spør, henter også inn råd fra antropologer.

Stefan Nolervik i Östersunds-Posten har skrevet en herlig tekst med tittelen Samer och invandrare är mångkultur – svenskar och Zlatan är svensk kultur:

I dag när alla pratar om mångkultur och när dessutom självaste regeringen har utlyst ett speciellt mångkulturår har jag börjat grubbla. I går vaknade jag mitt i natten, kallsvettig och febrig reste jag mig upp i sängen och skrek rakt ut: VAD ÄR MÅNGKULTUR?

Han ringer rundt og spør om råd. Svarene han får gjør ham enda mer forvirret

(…) Men den mest allmänna omfattningen av mångkultur är att man tar in de nya svenskarnas kulturer.

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur?

(…)

Mångkultur är också att man tar till sig nya kulturyttringar, och att man tar in invandrare. I dag är det ju svenskt att äta pizza till exempel.

Så det är mångkultur?

– Ja, mångkultur blir svensk kultur efter ett tag.

Hur lång tid tar det?

– Ja, det kan ju variera. Tittar vi på en sådan kulturutövare som Zlatan så kan man bli svensk fort. Det finns också en sorts kändisfaktor i det där.

Ju folkligare desto snabbare går man från att vara mångkultur till svensk kultur?

Vanskelig blir det når det gjelder samene:

Samer är alltså för sig. Och en del av mångkulturen, en del av Sverige, men inte svensk kultur. Jag blir inte riktigt klok på resonemanget, borde inte samer som bor i Sverige tillhöra den svenska kulturen?

På sydsamsikt kulturcentrum, Gaaltije, har de naturligtvis svaret på frågan.

– Människor från olika kulturer som lever tillsammans och umgås, när människor och deras kulturer blandas, det är mångkultur. Det är inget konstigt med det. Så är det i Liberia och Ryssland och i Jämtland.

Hmm, människor från olika kulturer… så när jag, som är uppväxt i Krokomskultur, och min hustru, med rötter i Offerdal, umgås hemma så är det mångkultur. Men om jag är ensam för mig själv så är det svensk kultur? Spännande.

>> les hele saken i Östersunds-Posten

Annika Hagström i Helsingborg Dagblad har skrevet en interessant artikkel og blant annet spurt antropologen Kristina Gustafsson. Hun forklarer:

–Mångkulturalismen var starkast i Sverige i mitten på 90-talet, när vi till exempel kunde gå kurser i att hantera kulturkrockar. Drömmen om att skapa det mångkulturella samhället är uppenbarligen inte borta hos statsmakten, men i forskarvärlden är många idag kritiska till att tala om mångkultur. Begreppet “kultur” får oss att tro att vi kan förstå hur människor är, men det binder fast oss vid statiska definitioner som vi etnologer är skeptiska till. Det kan också leda till idéer om ett separatistiskt samhälle: att vi tillhör olika kulturer som inte kan mötas eller leva tillsammans. Idag driver till exempel Sverigedemokraterna idén att det finns en kulturell renhet som bör bevaras.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Mångkulturårets offisielle hjemmeside

Tvilsom “mangfoldsmobilisering” i Sverige?

Sverige: I Mångkulturåret kutter regjeringen støtten til etnografiske musser

Per Wirtén: Byt mångkultur mot de bredare perspektiven i det kosmopolitiska!

Sveriges nasjonaldag og den nye svenskheten

– Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Også nordmenn er flerkulturelle

I Sverige har myndighetene åpnet Mångkulturåret 2006. Det er lett å gjøre narr av slike initiativ ovenifra. Noe mer politisk korrekt er det vanskelig å finne. "Ett politiskt korrekt slag i luften", skriver Gunnar Bergdahl, mens flere andre kommentatorer lurer…

Read more

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og sosialantropolog Erling Hoff Leirvik er på feltarbeidet blant fotballspillere i Rosenborg for en doktotravhandling om samhandling og improvisasjon i organisasjonsfilosofi, leser vi i forskningsmagasinet Gemini

Både på fotballbanen og i organisasjonskulturen i RBK finner Hoff mange paralleller mellom musikkspill og fotballspill.

– Improvisasjonsaspektet er likt ved at aktørene går inn i en setting hvor alt er åpent; ingen vet resultatet av en fotballkamp eller en konsert på forhånd. Men aktørene kjenner strukturen, medspillerene og hverandres roller, og de spiller ut sine kreative evner innenfor gitte rammer. Det kreves en kunnskaps- og erfaringsbasis så gjennomarbeidet at aktørene kan ta kjappe, intuitive avgjørelser underveis i prosessen. Det er i disse rommene mellom ervervet kognitiv kompetanse, åpenhet til medspillernes innspill og tillit til egne og andres muligheter, at de skapende kreftene får gode vekstvillkår.

Internasjonalt foregår det utstrakt forskning rundt temaet, særlig i USA. Der hentes improvisasjonskunnsskap inn i næringslivet, for å gjøre bedriftene bedre i stand til å takle nye utfordringer.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Doktorgradsavhandling om improvisasjon hos fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og…

Read more

Hvorfor klapper vi?

Vi klapper og klapper…men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

“Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For eksempel var det tidligere vanlig å trampe under applausen i Norge. Det har jeg aldri opplevd utenlands.”

Sosialantropolog Odd Are Berkåk som har musikk som spesialfelt, innrømmer:

“Det har jeg aldri tenkt på før. Jeg har ikke peiling, men vi har vel lært det. I hvert fall er det veldig sannsynlig. I andre kulturer gjør de andre ting. På feltarbeid i Afrika har jeg for eksempel observert at kvinnene istedenfor å klappe, klikker med tennene.”

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om applaus

Vi klapper og klapper...men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

"Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For…

Read more

Når antropologer lager en utstilling for Nobels Fredsenter

På hjemmesiden til Norsk antropologisk forening skriver Sondre Sommerfelt om ”Triptych of Hope”, åpningsutstillingen på Fredssenteret i Oslo som ble lagd av antropologer sammen med en designer, en datafrik, en arkitekt og en blikkenslager:

Det er mange guru’er men Levi-Strauss er vår Siddhartha Gautama. Det å presentere tema i dikotomier er en pedagogisk rettesnor for både installasjonen på vestbanen og for vår kommunikasjon generelt. Vi er og blir strukturalister besatt av konstruktivisme. Ikke så rart at vi lager store konstruksjoner. Det betyr ikke at vi ikke ser essensialisme som essensielt. Siste sylinder av installasjonen på Vestbanen er en måte å forene disse motstridene teoriene i praksis. Ved å prøve å ”lande” en kakofoni av konflikter og galskap i et hav av kåte sommerfugler hyller vi et felleskap som er frigjort fra tid og sted.

>> les hele saken

På hjemmesiden til Norsk antropologisk forening skriver Sondre Sommerfelt om ”Triptych of Hope”, åpningsutstillingen på Fredssenteret i Oslo som ble lagd av antropologer sammen med en designer, en datafrik, en arkitekt og en blikkenslager:

Det er mange guru’er men…

Read more