search expand

Drømmenes antropologi

Det fins ingenting som ikke kan studeres antropologisk, også drømmer! Foreningen For Studiet af Drømme (FFSD) er blitt etablert i Køpenhavn, leser vi i en pressemelding på pressbox.dk. Organisasjonen blir ledet av antropologen Jette Cabo som faktisk har brukt drømmer som en sentral kilde i hovedfagsoppgaven sin. Tittelen er “Drømmepiger I Dagslys. Et antropologisk studie af magtforhold blandt en gruppe catalanske skolepiger af andulusisk oprindelse belyst udfra drømmenarativer og narrativer om det sociale liv”, leser vi på hjemmesiden til Institut for antropologi i Køpenhavn (nr 266).

Det dreier seg om en “tværfaglig forening, hvor bl.a. søvnforskere, pædagoger, læger, sprogpsykologer, kunstnere, terapeuter, it-specialister og andre med interesse for drømme arbejder sammmen,” sier antropologen.

>> les pressemeldingen og besøk foreningens hjemmeside.

SE OGSÅ:

Et raskt Google-søk viser at antropologiske drømmestudier ikke er noe nytt. Artikkelen Why Study Dreams? A Religious Studies Perspective nevner antropologiske studier, dessuten fins det en omfattende Bibliography of Dream Anthropology og antropolog Barbara Tedlock skriver i teksten The New Anthropology of Dreaming bla. at “anthropologists today are relying on participant observation, in which they interact within natural communicative contexts of dream sharing, representation, and interpretation”.

Det fins ingenting som ikke kan studeres antropologisk, også drømmer! Foreningen For Studiet af Drømme (FFSD) er blitt etablert i Køpenhavn, leser vi i en pressemelding på pressbox.dk. Organisasjonen blir ledet av antropologen Jette Cabo som faktisk har brukt drømmer…

Read more

Tida kjem og går, men korleis?

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold, Tønsberg Blad

I vestleg og engelskspråkleg kultur har vi den oppfatninga at vi står med ryggen mot fortida og med ansiktet mot framtida. I andre kulturar kan det vere omvendt. Språkforskaren Rafael Núñez ved Universitetet i California i San Diego er interessert i korleis vi tenkjer om tid. Han har intervjua indianarar i aymarastammen i Andesfjella i nordre delen av Chile om forfedrane deira og teke forteljingane opp på video. Opptaka viser: Fortida er framfor dem, mens framtida er bak. >> les mer

LES OGSÅ ein kritisk kommentar av antropologen Kerim Friedman som er blitt linket til tidligere: “I can’t understand the fuss being made over the Aymara people living in the Andes who supposedly have a unique spacial conception of time. My guess is that this is simply another example of reporters mangling academic research in order to make the story more exciting.” >> les mer

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold, Tønsberg Blad

I vestleg og engelskspråkleg kultur har vi den oppfatninga at vi står med ryggen mot fortida og med ansiktet mot framtida. I andre kulturar kan det vere omvendt. Språkforskaren Rafael Núñez ved Universitetet i…

Read more

Myten om påske-fjellet

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Klisjeen om den norske påskeferien er bygget opp av elementer som appelsiner, isoporunderlag, termosflasker med kakao eller solbærtoddi, lange skiturer over hvite vidder, kalde utedoer og våte nikkersstrømper over parafinovnen. Ifølge den norske myten befinner store deler av norskingene seg på fjellet i ei ensom og enkel hytte i påsken. Men det er ikke sant. Så hvorfor står ideen om påskefjellet så sterkt? >> les mer

SE OGSÅ:
Hylland-Eriksen – en professor på påskefjellet (Startsiden nesteklikk)
Ukristelige påskeskikker – om boka “Påske. Tradisjoner omkring en høytid” (Ny Tid)
Påsketradisjoner i våre naboland (NRK)
Kvasir’s linksamling om Påske

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Klisjeen om den norske påskeferien er bygget opp av elementer som appelsiner, isoporunderlag, termosflasker med kakao eller solbærtoddi, lange skiturer over hvite vidder, kalde utedoer og våte nikkersstrømper over parafinovnen. Ifølge den norske myten befinner store deler…

Read more

Trendy å være hjemmeværende med barn

Nationen

På Oslos vestkant er det blitt trendy for høyt utdannede kvinner å være hjemme med barn, gjerne mange barn. – Det som før var sedvane på bygda, blir trender når det når de rette miljøene i byen, sier Gunn-Helen Øye, trendanalytiker og sosialantropolog ved Prognosesenteret. Hun har selv observert kvinnene blant annet på kafeen i interiørbutikken Room på Oslos vestkant og tyvlyttet til det de snakker om.

– I byen er det alltid nok å gjøre. De kan svømme, trene, gå på kafe og musikkskole. De har et sosialt liv med mange i samme situasjon. Men ordet husmor tror jeg ikke passer på dem, sier Øye. Å være hjemme med barn i Bygde-Norge, har ikke hatt like høy status, men forsker Mariann Villa ved Senter for bygdeforskning har en magefølelse som tilsier at det er ganske trendy å være hjemmeværende også utenfor storbyene. >> les mer

Nationen

På Oslos vestkant er det blitt trendy for høyt utdannede kvinner å være hjemme med barn, gjerne mange barn. – Det som før var sedvane på bygda, blir trender når det når de rette miljøene i byen, sier Gunn-Helen Øye,…

Read more

Vi sover minst og har mest fritid

Aftenposten

Kos er en viktig norsk verdi. Og kose oss gjør vi når vi har fri. Derfor er fritid så viktig for nordmenn. Kulturforsker og sosialantropolog Runar Døving blir ikke overrasket over at en europeisk undersøkelse viser at nordmenn har mest fritid, sammenlignet med befolkningen i ti andre europeiske land. >> les mer

Aftenposten

Kos er en viktig norsk verdi. Og kose oss gjør vi når vi har fri. Derfor er fritid så viktig for nordmenn. Kulturforsker og sosialantropolog Runar Døving blir ikke overrasket over at en europeisk undersøkelse viser at nordmenn har mest…

Read more