search expand

– Behov for mer antropologisk forskning på risiko og utrygghet

Å sette på seg sikkerhetsbeltet i bilen er noe en gjør helt automatisk – uten å ha tenkt nøye gjennom på forhånd hva som ville skje hvis vi ikke skulle gjøre det. Men hvordan handler vi når vi er nødt til å bryte med våre vaner? Når vi vet at det er kreftframkallende stoffer i maten vi spiser til daglig? For å finne svar på hvordan mennesker håndterer risiko og utrygghet, har Cattis Grant i en antropologiopppgave ved Universitetet i Stockholm analysert debattene under en av de største matvareskandaler i Sverige.

Grants gjennomgang av risikoforskningen viste at antropologien er nesten fraværende. Makroteoretikere som sosiologene Anthony Giddens og Ulrich Beck dominerer. Et google-søk etter antropologisk stoff ga heller ikke mye utbytte:

“En sökning på sökmotorn google på internet på ämnet riskantropologi resulterade endast i en förfrågan om jag inte menade musikantropologi.”

Antropologen var spesielt interessert i spørsmålet hvor forsiktig vi egentlig må være? Hvor går grensen? Hvor mye må vi vite?

“Det krävs att frågan om var gränsen för försiktighet går och att försiktighetsprincipen, som stipulerar att ingen risk för liten, behöver belysas ytterligare i socialantropologisk forskning med utgångspunkt från hur människor konceptualiserar erfarenheter och upplevelser av osäkerhet, snarare än risker, i det moderna samhället.”

>> last ned oppgaven her på antropologi.info (pdf, 127kb)

Å sette på seg sikkerhetsbeltet i bilen er noe en gjør helt automatisk - uten å ha tenkt nøye gjennom på forhånd hva som ville skje hvis vi ikke skulle gjøre det. Men hvordan handler vi når vi er nødt…

Read more

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker overlever på en minimal inntekt. Vennetjenester (noe som noen her ville kalle for korrupsjon) spiller en avgjørende rolle:

Under Sovjetunionen var samfunnet markant inndelt i det som var offentlig og kontrollert av staten på den ene siden, og det som privat og skjult på den andre. Det offentlige rom var preget av mistenksomhet, knapphet, ydmykelse og lange køer overalt, mens det private ga en følelse av gjensidig hjelp, tillit og generøsitet. (…) En butikkansatt ville for eksempel legge de beste kjøttstykkene til side, og selge dem til personer i sitt personlige nettverk. En sparte således sine venner fra å stå i endeløse køer, samtidig som de var sikret bedre kvalitet på varer. Slike vennetjenester ble kalt blat, og ble så omfattende at det hjalp til å holde samfunnet i gang.

Et vanlig antropologisk perspektiv på korrupsjon, sa Tymczuk, tar utgangspunkt i hva aktørene i et samfunn selv anser for å være illegitime og umoralske handlinger. I innlegget gir han mange fascinerende eksempler på den flytende grensen mellom vennskapstjenester og korrupsjon.

>> les hele innlegget (Microsoft Word dokument, 5 sider)

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker…

Read more

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet. Hvorfor? Ellen Marie Forsberg har i sin hovedoppgave i sosialantropologi undersøkt det sosiale aspektet av økonomi: Hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret?

At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge Forsbeg den norske likhetsideologien:

Norsk landbruk i hele det 1900 århundre vært preget av en sterk samvirkeorganisering, hvor ideer om likhet og rettferdighet for alle medlemmer står sentralt. (…) Landbrukets samvirkeorganisasjoner er ivaretakere av likhet som regulerende prinsipp, hvor forskjeller oppfattes som hierarkiske og som noe negativt. Med forskjeller menes her når noen hevder at varen, i dette tilfelle økologisk lettmelk er av bedre kvalitet enn en annen vare, dvs vanlig lettmelk.

(…)

Økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien “økologisk mat” er ulik kategorien “vanlig mat” hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat.

>> last ned hele hovedoppgaven

Forsberg jobber nå med markedføring av økologiske produkter hos Fylkesmannen Oslo og Akershus.

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet.…

Read more

Den nye antropologi-årboka er ute!

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via epost hovedfagsarboka [AT] sai.uio.no og koster 100kr. >> les mer.

Redaktør Johannes Wilm oppfordrer til å skrive i årboka 2006!

SE OGSÅ:
Anmeldelsen av fjorårets årbok

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via…

Read more

Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn

Antropolog Marit Rasmussen mener det kan være nyttig å se kjønn som et kontinuum, heller enn å bruke tokjønns-, eventuelt trekjønnsmodellen. For hovedoppgaven sin har hun reist rundt i Norge og gjort intervjuer med personer som på ulike måter bryter med den tradisjonelle oppfatningen av kjønn: mann-til-kvinne og kvinne-til-mann transseksuelle, og personer som bevisst går inn for å skape et tvetydig kjønnsuttrykk, skriver nettstedet Kilden:

Dette innebærer at man ikke tenker på tvekjønnethet som et tredje kjønn, og heller ikke på kvinner og menn som to atskilte kjønn. Det vil da finnes like mange definisjoner på hva en kvinne er som det finnes personer som definerer seg som kvinner. – I motsetning til modellen som skiller mellom sosialt og biologisk kjønn, tar denne modell hensyn til at kropp og biologi er viktig, men at det samtidig ikke er lett å avgrense. Det er store fysiske forskjeller innenfor kvinneligheten og mannligheten, forskjellene ligger ikke bare mellom mann/kvinne/tvekjønnethet, påpeker forskeren.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven

Antropolog Marit Rasmussen mener det kan være nyttig å se kjønn som et kontinuum, heller enn å bruke tokjønns-, eventuelt trekjønnsmodellen. For hovedoppgaven sin har hun reist rundt i Norge og gjort intervjuer med personer som på ulike måter bryter…

Read more