search expand

Antropolog Bård Kårtveit: Godt forhold mellom kristne og muslimske palestinere

Dagen

– De som hevder at kristne flytter på grunn av frykt for islamsk fundamentalisme, har ikke mye kontakt med palestinske miljøer. De reiser som økonomiske flyktninger, men den økonomiske situasjonen er forverret på grunn av den politiske situasjonen. Kristne flykter på grunn av Israels okkupasjon, sa sosialantropolog Bård Kårtveit.

I forbindelse med sin masteroppgave i sosialantropologi gjennomførte han et syv måneders feltarbeid på Vestbredden, områdene Bibelen omtaler som Judea og Samaria. Forskeren hevdet at relasjonene stort sett er gode mellom kristne og muslimer i de omstridte områdene vest for Jordan-elven.

– Forholdet mellom kristne og muslimske palestinere har stort sett vært preget av samhold og solidaritet. Blant annet har man noen steder samlet inn penger til å bygge både kirke og moske. >> les mer (link oppdatert med kopi)

SE OGSÅ:

Les hele masteroppgaven: In the US I’m an Arab terrorist, here I’m an American punk! En studie av palestinsk returemigrasjon og identitetshåndtering på Vestbredden. Av Bård Helge Kårtveit (pdf, 1,0MB )

Bård Kårtveit: Å studere under okkupasjon (Studvest, 6.2.02)

Hege Toje og Bård Kårtveit: Martyrkultus i vekst (Bergens Tidende, 10.6.03 – link oppdatert)

Bård Kårtveit: Palestinian State-formation: Prospects and Challenges. Report from a Symposium at Chr. Michelsen Institute, Bergen, Norway 24-25 May 2004

De kristne forlater Betlehem: Bård Kårtveit er i Betlehem for å studere en gruppe som blir stadig mindre og kanskje snart er helt borte, nemlig de kristne (På Høyden, 20.11.06)

Dagen

– De som hevder at kristne flytter på grunn av frykt for islamsk fundamentalisme, har ikke mye kontakt med palestinske miljøer. De reiser som økonomiske flyktninger, men den økonomiske situasjonen er forverret på grunn av den politiske situasjonen. Kristne flykter…

Read more

Feltarbeid blant hekser og gudinner

Kilden, Forskningsrådet

Moderne hekser i Italia tar avstand fra den katolske kirka som bindeledd mellom menneske og guddom. De har valgt en religion hvor kvinner er like viktige som menn, og hvor individet har direkte kontakt med guddommen. Det forteller sosialantropolog Kjersti Hilden Smørvik. Smørvik har gjort feltarbeid blant italienske menn og kvinner som er utøvere av religionen wicca. Utøvere av wicca kaller seg ofte hekser. Wicca-utøverne møter fordommer i det italienske samfunnet, og mange holder sin religion hemmelig, til og med for sin nærmeste familie. De fleste lærer om wicca gjennom bøker og Internett. >> les mer

SE OGSÅ:
Wicca-relaterte linker på Wikipedia
Wicca.no – norsk wicca-side

Kilden, Forskningsrådet

Moderne hekser i Italia tar avstand fra den katolske kirka som bindeledd mellom menneske og guddom. De har valgt en religion hvor kvinner er like viktige som menn, og hvor individet har direkte kontakt med guddommen. Det forteller sosialantropolog…

Read more

Feltarbeid blant lesber i Spania

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både på det spanske og norske homolivet. Resultatet var hovedfagsoppgaven La Papaya Verde – en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, ved Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.

– Her i Norge lever du som lesbisk enten åpent eller skjult. Men blant de lesbiske informantene mine i Barcelona var det mange som ikke tok noe oppgjør med familien. De levde på mange måter i en lesbisk ghetto, der de kunne være åpne til daglig, mens de stort sett skjulte sitt lesbiske liv for familie og arbeidsgivere, sier Bothner.

Seksuell identitet var det som knyttet dem sammen, på tvers av etnisk tilhørighet og sosial klasse. – Flere av dem var seksuelle “flyktninger” fra Latin-Amerika og hadde i voksen alder valgt å flytte til Spania for å leve mer åpent der. Mange av disse var der illegalt. De hadde kommet på turistvisum eller som studenter, og så blitt værende. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både…

Read more

Kvinner i Eritrea og Etiopia: Stilltiende, men ikke passiv

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Thera Mjaaland vil gjerne utfordre våre bilder fra de katastroferammede områdene i Eritrea og Etiopia. Kvinnene her er ikke kun ofre for krig, sult og et patriarkalsk system. Ser vi dem slik, underkjenner vi deres faktiske handlinger, erfaringer og kunnskap. Gjennom en årrekke har Thera Mjaaland reist i Eritrea og Etiopia som fotograf. Nå har hun også skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi hvor hun fokuserer på kvinneliv i Tigray-regionen i Nord-Etiopia. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Sosialantropolog Thera Mjaaland vil gjerne utfordre våre bilder fra de katastroferammede områdene i Eritrea og Etiopia. Kvinnene her er ikke kun ofre for krig, sult og et patriarkalsk system. Ser vi dem slik, underkjenner vi deres faktiske handlinger, erfaringer…

Read more

Intervju med Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

antropologi.info

Hva kan antropologien bidra i studiet av politiske prosesser? – Antropologiske perspektiver kan synliggjøre faktorer som tradisjonelt ikke har fått mye fokus. Det mener Niels Schia som har vært på feltarbeid i UDs FN-seksjon og har fulgt den norske delegasjonen til Sikkerhetsrådet i New York.

Schia har spesielt interessert seg for de urformelle strukturene, samtalene i korridorene og lukkete møter. – Min påstand er at man ikke kan forstå hvordan FNs Sikkerhetsråd fungerer uten at man studerer forholdet mellom de uformelle og formelle prosessene, sier han i et epost-intervju med antropologi.info >> les mer

antropologi.info

Hva kan antropologien bidra i studiet av politiske prosesser? - Antropologiske perspektiver kan synliggjøre faktorer som tradisjonelt ikke har fått mye fokus. Det mener Niels Schia som har vært på feltarbeid i UDs FN-seksjon og har fulgt den norske delegasjonen…

Read more