search expand

Ny antropologi-blogg! Ny startside i migrasjon! Masterbloggen!

Trenden fortsetter. Det skjer spennende ting på norsk innen antropologi og samfunnsfag på nett!

Polytropical er navnet på en ny blogg av sosialantropologistudent ved NTNU Trondheim, Magnus Michaelsen, som tidligere har studert i India. Flere grundige saker er allerede på nett – om miljø, media, og majoritet-minoritet med et antropologisk perspektiv, bl.a. om paradoksene ved burkaforbudet i Frankrike.

Migrasjon.net er en ny startside (lansert idag) om migrasjonsforskning og migrasjonsrelaterte nyheter, kunnskapsbaser, guider og linkoversikter om temaer som menneskehandel, norsk utvandring samt klima og flukt. Vi finner ikke bare norske lenker, men lenker fra hele verden. Nettstedet blir redigert av migrasjonsviter Brit Lynnebakke som etter hvert også skal legge ut egne tekster. “I en polarisert og tidvis monoton medievirkelighet om innvandring, mener jeg forskningsbasert internasjonal kunnskap er nødvendig for å bringe oss framover”, skriver hun.

Masterbloggen.no er et veldig bra initiativ for å formidle kunnskapen som masterstudentene produserer ved norske universiteter. Bloggen ble lansert på mandag og de har valgt å starte med humaniora og samfunnsvitenskapene:

Hva er masterstudenter anno 2010 opptatt av? Hvilken utvikling gjennomgår fagområdene nå? Gjennom Masterbloggen kan du ta pulsen på hva dagens masterstudenter interesserer seg for, og hva som rører seg innen fagområdene. Humaniora og samfunnsvitenskapene synes å være i fred for kommersielle interesser og føringer, slik at masterstudentene står ganske fritt i valget av forskningsprosjekt.

I bloggen møter vi ferdig uteksaminerte masterstudenter som skriver om sin egen masteroppgave. Sigmund Aas har skrevet det første innlegget. Det handler om hans oppgave Seeds of Democracy? The Role and Work of Non-Governmental Organizations in Promoting Human Rights in Egypt

“Masteroppgaver bør ta mer plass i offentligheten, sier masterbloggens redaktør Anne Aaby i et intervju med Universitas. Jeg er helt enig og har derfor regelmessig skrevet om diverse masteroppgaver.

SE OGSÅ:

For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Antroblogging i Aftenposten!

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Blogger får Universitetets formidlingspris

Trenden fortsetter. Det skjer spennende ting på norsk innen antropologi og samfunnsfag på nett!

Polytropical er navnet på en ny blogg av sosialantropologistudent ved NTNU Trondheim, Magnus Michaelsen, som tidligere har studert i India. Flere grundige saker er allerede på nett…

Read more

En antropolog blant trailersjåfører


Bilde: Monica’s Dad, flickr

(LENKER OPPDATERT 31.3.2020) Stadig færre norske trailersjåfører er på tur ute i Europa. Antropolog Victoria Sæther Miller har vært med på ti turer i Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike, Belgia og Nederland og hjalp også til i laste- og losseprosessen. Resultatet er masteroppgaven “De gamle ringrevene – og de nye. Fortellinger om norske trailersjåfører som kjører langtransport i Europa“.

Jeg har bare tatt en rask titt på innledningen og slutten, men oppgaven virker spennende og godt skrevet. Antropologen portretterer nordmenn som lever et internasjonalt liv og har lite kontakt med det norske samfunnet. Flere av de eldre sjåførene startet som sjømenn på norske handelsskip og reiste rundt i hele verden. De yngre har en annen bakgrunn. Profesjonalisering og intellektualisering av utdanningen har ført til et markant generasjonsskille, med store forkjeller i verdier og livsstil.

Hun skriver om forskjellene mellom yngre og de eldre:

De yngre sjåførene er opptatt av å bruke traileren som en representasjon av seg selv (…) De bruker ofte penger på å pusse opp bilen innvendig og på å konstruere et sted hvor de vil trives med å være. De ser mye film og bruker internett framfor telefon når de kommuniserer med sine venner i Norge. De kommuniserer med andre sjåfører på internettbaserte forumer, hvor de diskuterer ting som opptar dem i sjåførmiljøet.

De eldre sjåførene bruker generelt lite tid og penger på å pusse opp bilene sine. De bryr seg ikke like mye om interiør som de yngre, og foretrekker å sosialisere med sine kollegaer på restaurant. De har tradisjonelt tilbrakt lite tid inne i bilen, og har dermed sitt sosiale liv utenfor bilen.

En del av de eldre sjåførene ender opp med å bli ensomme, blant annet fordi de ikke benytter seg av mulitimedia inne i hytten og på grunn av “måten som kjøre- og hvilereglementet virker sammen med den logistiske effektiviseringen”.

Men generasjonskløften tar oppmerksomheten bort fra det virkelige problemet for de eldre sjåførene og det er ifølge antropologen de strukturelle endringene som foretas av EU, av den norske staten og av firmaenes ledelse:

Sjåførenes hverdag påvirkes av maktstrukturer som kan regulere deres liv, og dermed deres kropper, svært detaljert. De er ikke så frie som de sier at de er. Selv om de jobber alene, krysser landegrenser og kjører lange strekninger hver dag.

Victoria Sæther Miller har gjort feltarbeid i et ekstremt mannsdominert miljø. Det var ikke så lett å få innpass som kvinne. På grunn av “den stadige kritikken, mobbingen og behandlingen som trailersjåfører får i mediene i Norge” har sjåførene dessuten “en reell mistenksomhet mot utenforstående – både mot menn og mot kvinner.

Men jeg kan tenke meg at traileren kan være et godt sted for et feltarbeid. Det er sikkert god tid til lange samtaler. Hun nevner “Fredrik” som hun var med på en 5-dagers tur til Tyskland. “Flere ganger kom vi innpå temaet hva som er viktig med livet. Blant annet snakket vi litt om hvordan det var å vokse opp på et lite sted”, skriver hun. Fredrik er glad over at han kunne komme seg bort fra dette stedet der alle kjenner (og kontrollerer) alle. Han trives bedre blant sine venner i Europa.

Det var interessant å lese om bakgrunnen til de eldre sjåførene:

Alle de eldre sjåførene begynte å arbeide i forholdsvis ung alder, og flere av dem startet som sjømenn på norske handelsskip. De reiste rundt i hele verden, og fikk av og til landlov. Dermed ble de vant til å ha en viss fysisk, og dermed kanskje også mental, avstand til det norske samfunnet. Selv om de arbeidet sammen med norske menn om bord i båtene. Hverdagslivet bestod i liten kontakt med familie og kjente, og de sosiale relasjonene som ble etablert blant sjåførene ble viktige og meningsfylte relasjoner i hverdagen.

På 70 og 80‐ tallet mistet mange jobbene sine til fordel for en outsourcing av arbeidsplassene til arbeidere fra lavkostnadsland. Mange av disse sjømennene kom dermed hjem og skulle finne seg en arbeidsplass i samfunnet på lik linje med de fleste andre folk. Dette betydde som oftest å finne en jobb på den lokale fabrikken. En del av dem oppdaget langtransportyrket, et yrke som hadde en del til felles med det å jobbe på båt. Det var totalt mannsdominert, reisebasert og tok dem med vekk fra det samfunnet hvor de ikke var vant til å være. Dette er ironisk at de eldste ble outsourcet fra sjømannsyrket fordi det samme har skjedd med de norske sjåførene i dag.

Oppgaven handler selvfølgelig også mye om maskulinitet. De eldre sjåførenes forestillinger om hvordan en mann bør være dominierer fortsatt. Men de yngre forholder seg også kritisk til en del praksiser, påpeker hun. Som en respons på storsamfunnets stereotypisering av trailersjåfører, vektlegger mange av de yngre sjåførene å spise sunt og å dusje ofte.

Men de dominerende forestillinger blir et problem når det kommer til hvordan sjåførene skal takle traumatiske opplevelser i forbindelse med ulykker:

Mange sjåfører har vanskeligheter for å snakke om smerten og selvfølelsen i ettertid av alvorlige ulykker, fordi det ikke er akseptert å vise slike følelser blant sjåførene. Min empiri viser at selv om sjåførene ønsker å snakke om det, eller om de ønsker å gråte, kan de ikke gjøre det fordi de risikerer å få kjeft og irettesettelse av de andre gutta. De kan trøste hverandre ved å være i nærheten av hverandre, spise sammen og snakke om trivielle ting. Men gråter de eller viser svake og myke følelser kan de bli kalt kjærring eller homo.

>> last ned oppgaven

Trailersjåførene kunne med fordel vært integrert i sånne bøker som Transnasjonale liv i Norge

SE OGSÅ:

Masteroppgave: “Kvinner er en trussel for mannlige soldater”

Doktoravhandling om diplomatiet Der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående

– Arbeidsinnvandring betyr innovasjon

Thesis: How does EU influence the life of farmers in Finland?

Bilde: Monica's Dad, flickr

(LENKER OPPDATERT 31.3.2020) Stadig færre norske trailersjåfører er på tur ute i Europa. Antropolog Victoria Sæther Miller har vært med på ti turer i Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike, Belgia og Nederland og hjalp også til i laste-…

Read more

Masteroppgave: “Kvinner er en trussel for mannlige soldater”

Masterstudenter i antropologi holder på med mye spennende. Ole Magnus Totland tilbrakte seks måneder i ett av lagene i Telemark Bataljon, og fulgte soldatene under trening hjemme og på oppdrag i Afghanistan. Resultatet er oppgaven Det operative fellesskapet. En sosialantropologisk studie av kropp, kjønn og identitet blant norske soldater i Telemark Bataljon.

Oppgaven ser ut til å være mer spennende enn tittelen skulle tilsi ifølge et intervju på nettstedet KILDEN. Journalist og antropolog Kristin Engh Førde snakket med Ole Magnus Totland om kjønnsrollene i hæren og fant ut at til tross all snakk om likestilling og sånt, så lever de gamle kjønnsrollene i beste velgående. Ja, kvinnene i hærenen oppleves til og med som trussel!

“Jeg vil ikke si at soldatene er kvinnefiendtlige. Men kvinner i tjeneste oppleves som truende for det maskuline fellesskapet”, sier en informant. Det er heller ikke så mange kvinner i Telemark Bataljon. Under Totlands feltarbeid jobbet om lag 500 befal og mannskaper der, 12 av disse var kvinner.

Soldat “Erlend” sier

«Skal en jente ha noe her å gjøre, så kan a liksom ikke være ordentlig jente, hun må være mer guttejente, og hu bør ha den samme humoren som vi har, ellers synes jeg synd på a. Jeg trur du skal leite lenge etter den jenta som har det.»

Telemark Bataljon består utelukkende av vervede profesjonelle soldater, og de som tas opp er sterkere, raskere og mer utholdende enn de fleste.

Totland forteller:

– En gutt med mer gjennomsnittlige evner vil slite med å henge med. «Gutta» ser generelt for seg at de aller fleste jenter ville være for svake.

Militær dyktighet er ikke alt. Det er viktig å passe inn sosialt. Rundt leirbålet dominerer «gutteprat», sier antropologen:

“Det maskuline fellesskapet bekreftes og styrkes i mye av den sosiale omgangen. Den som ikke mestrer eller setter pris på guttepraten vil ha problemer med å være en av gutta. Selv om det militære, det å være en god soldat, helt klart er mer avgjørende enn det sosiale, kan man til en viss grad kompensere svakheter på det ene området med å være sterk på det andre.”

Tilstedeværelsen av kvinnelighet gjør posisjonen mindre verdt. For skulle laget «belemres» med kvinner, ville nok det ødelagt en del for guttas image og selvfølelse, sier Totland.   

For kvinnelige soldater betyr det at de må nedtone sitt kjønn så mye som mulig.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned oppgaven

OPPDATERING: Oppgaven ble førstesideoppslag i dagens Klassekampen, se saken på nett – Må vera «ein av gutta»

SE OGSÅ:

Omtaler våpen som “kvinne du skal passe på”

Giv akt, men bare fra 9 til 16: Hovedopgave om det indre liv i Forsvaret

Ny bok: Hvorfor skyter de?

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

Army-Anthropologists call Afghans “Savages”?

Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Doktoravhandling: Der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående

Masterstudenter i antropologi holder på med mye spennende. Ole Magnus Totland tilbrakte seks måneder i ett av lagene i Telemark Bataljon, og fulgte soldatene under trening hjemme og på oppdrag i Afghanistan. Resultatet er oppgaven Det operative fellesskapet. En…

Read more

Skrev masteroppgave om travle tamilske mødre

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler – også de hinduiske – på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært på åtte måneders feltarbeid blant tamilske mødre og deres familier i Oslo. Mødrene engasjerer seg i kampen for en tamilsk stat. Hun har nettopp levert masteroppgaven “Å skape hjem. Erfaringer og betydninger av tilhørighet i tamilske transnasjonale familier.

Hun har fått mange advarsler om “feltarbeid hjemme” fordi det er ofte vanskelig å få innpass hos folk. Men slik var det ikke. Det gikk bra: Hun ble invitert til å bo hos en tamlsk familie i Oslo. Der bodde hun en gang to måneder i strekk og gikk etterhvert fra å være ”studenten” til å være “adoptivdatter”. En far spøkte og sa at han skulle gjerne hatt en sønn til så kunne han gifte henne bort.

Antropologen lærte seg litt tamilsk, gikk på kurs i tamilsk dans og ble med på mange arrangementer. Hun dro også med to familier på en pilegrimsreise til Lourdes i Frankrike.

>> Intervju på Culcoms hjemmeside

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Online: Thesis about Up-Country Tamil Students

– Migrasjon gir kvinner makt

Ujevnt om transnasjonale liv i Oslo

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler - også de hinduiske - på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært…

Read more

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? En av de første antropologiske studiene om bedehuskulturen i Norge er nettopp blitt publisert.

Edle Lerang Nes har vært på åtte måneders feltarbeid på Finnøy nord for Stavanger, der det er fem bedehus, men ingen pub. Informantene hennes – også de yngre på rundt 20år – har folk vokst opp med bibellesing, bønn før maten og søndagsskole. Her har KrF høyest oppslutning av alle kommunene i Rogaland

Det er en kultur som tidligere holdt et fast grep om samfunnet men er nå blitt en minoritetskultur – i nasjonal sammenheng. På Finnøy står den fortsatt sterkt.

I et intervju med meg for forskningsprogrammet Culcom snakker hun om forholdet mellom troende og ikke-troende, vekkelser og vitnemål, ungdommenes forhold til bedehus og om homofili-debatten etter at Arnfinn Nordbø publiserte boka “Bedre død enn homofil”.

>> les intervjuet “Urgent anthropology på bedehuset”

Oppgaven er også på nett og er faktisk lettlest og forståelig også for folk uten mastergrad

>> last ned oppgaven ““Myke brudd. Endring og kontinuitet i bedehusmiljøet på Finnøy””

Jeg intervjuet henne tidligere engang, se Intervju: På feltarbeid i bedehuset

SE OGSÅ:

Der religionen skiller bygda – masteroppgave om læstadianismen

Bordbønnen erstattes med nye ritualer

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

Forsker på “Norges mest flerkulturelle menighet” – den katolske St.Olav-menigheten i Oslo

Antropolog med ny bok om prester, folkekirken og autoritet

Kristendommen øker mer enn islam

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? En av de første antropologiske studiene om bedehuskulturen i Norge er nettopp blitt publisert.

Edle Lerang Nes har vært på åtte måneders feltarbeid på Finnøy nord for Stavanger, der det er fem bedehus,…

Read more