search expand

Studerer norske studenter i Polen

Flere og flere antropologistudenter forsker på nordmenn. Mens Sandra Janzsó utforsker Oslos organiserte sjekkemiljø, holder Magnus Skjelstad på med en masteroppgave om norske medisinstudenter i Krakow.

I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, leser vi i Universitas. Det virker som om de norske studentene først og fremst henger rundt med andre nordmenn. “Denne intense samhandlingen”, leser vi, “har ført til at polakker ofte oppfatter studentene som turister”.

>> les hele saken i Universitas

Det er mange norske medisinstudenter i Polen og flere og flere studenter velger Øst-Europa

SE OGSÅ:

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Studerte norske ghettoer i Dubai

Flere og flere antropologistudenter forsker på nordmenn. Mens Sandra Janzsó utforsker Oslos organiserte sjekkemiljø, holder Magnus Skjelstad på med en masteroppgave om norske medisinstudenter i Krakow.

I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, leser vi i Universitas. Det…

Read more

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

cover

Kvinnene har harde muskler som strutter. De trener hardt. De driver med Bodyfitness. Antropolog Carina Louise Stokka har skrevet den første masteroppgaven om kvinnelige kroppsbyggere i Norge, melder nettstedet Kilden.

Forskeren forteller:

– Det finst mange negative stereotypiar om kvinnelege kroppsbyggjarar. Mange trur at dei byggjer om kroppen sin for å bli som menn. Sjølv var eg nysgjerrig på kva det er som gir kvinner lyst til å byggja kroppen sin i eit maskulint miljø.

Kvinnene vil ikke bli som menn, men er først og fremst optatt av å ha kontroll over sin egen kropp, sier hun:

– For meg minner kvinnenes konkurransar veldig om missekonkurransar. Den kroppen som står på podiet er ein illusjon. Kroppen er påverka og frisert gjennom klede, sminke, brunkrem, olje, smykke og sko.

Kvinnene utfordrer tradisjonelle forestillinger om hva kvinner er, hvordan de skal se ut og hva de skal holde på med:

– På mange vis kan dei samanliknast med dei såkalla metroseksuelle mennene, dei som er opptekne av mat, mote, interiør og sminke. Dette er praksisar som blir knytt til noko feminint. På same måte som den kvinnelege kroppsbyggjaren blir fråteke si femininitet, blir den metroseksuelle mannen fråteke sin maskulinitet. Mange har vanskeleg for å svelga at dei også er mannlege. Tankane til dei fleste er låst fast i at det er to kategoriar, to kjønn. Folk reagerer kraftig på det som bryt med dette tankemønsteret. 

Deltakende observasjon betyr her å trene med informantene:

– Eg følte at eg måtte. Det handlar om at det er lettare å forstå det ein har erfart på eigen kropp. Ettersom eg trena med dei og lærte å eta «rett» fekk eg eit klart inntrykk av korleis kroppen endrar seg når ein driv med kroppsbygging. Eg merka nye musklar som eg aldri hadde sett før. Eg lærte også å sjå på kroppen med eit meir spesialisert blikk. 

>> les hele saken på Kilden

>> last ned oppgaven “Når kropp er livet. Bodyfitness – et avansert kroppsmodifiseringsprosjekt”

SE OGSÅ:

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Eksperimentering med kjønnsidentitet: Vil nordmenn være like tolerante som tyrkere?

cover

Kvinnene har harde muskler som strutter. De trener hardt. De driver med Bodyfitness. Antropolog Carina Louise Stokka har skrevet den første masteroppgaven om kvinnelige kroppsbyggere i Norge, melder nettstedet Kilden.

Forskeren forteller:

– Det finst mange negative stereotypiar om kvinnelege kroppsbyggjarar.…

Read more

– Arabiske friskoler er et fristed for barna

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt “speciale”, leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en arabisk friskole i København er hun blitt klar over at folkeskolen ikke nødvendigvis er det beste alternativet for etniske minoritetselever i det danske utdanningssystemet.

Antropologen fant ut at den arabiske friskolen er et fristed for barna: Her slipper de å bli sett på som annerledes:

Mange af børnene har erfaringer med mobning i folkeskolen, og næsten alle har oplevet, at der konstant bliver stillet spørgsmål ved deres identitet. Friskolerne bliver derfor et fristed for mange af børnene, fordi de her kan få lov til bare at være børn i stedet for etnisk eller religiøst anderledes”

På friskolen får det enkelte barn flere muligheder for at udfolde sin identitet, fordi etnicitet bliver mindre afgørende for børnenes position, end den gør i den danske folkeskole, hvor børnene først og fremmest kategoriseres som minoriteter.

Der bliver lagt meget vægt på danskhed i folkeskolen, men det fokus gør, at mange af de her børn bliver låst fast i nogle forudfattede positioner, som kan være meget svære at komme ud af.

Noe som kanskje er overraskende er at mange foreldre helst ville sendt barna til folkeskolen – hvis barna kunne lære arabisk:

Mange af børnene og deres forældre ville hellere vælge folkeskolen, hvis der var mulighed for at lære arabisk. Derfor kan det godt undre, at man har afskaffet modersmålsundervisningen. Undersøgelser viser jo, at modersmålet er udgangspunkt for al anden læring. Nogle af børnene taler både dårligt dansk og dårligt arabisk, og det er et stort problem, hvis børnene hverken kan få forklaret et matematikstykke på dansk eller arabisk, så de kan forstå det.

>> les hele saken i Information

Flere andre antropologer har forsket på muslimske friskoler, bl.a. Annette Ihle, se – Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen og Åsa Aretun, se Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet. Å si noe positivt om islam er blitt farlig i disse dager. Åsa Aretun trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt "speciale", leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en…

Read more

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som ved hjelp av troen skulle gjøres til “levedyktige nordmenn”.

Denne myten om det samiske samfunnet var grunnlaget for fornorskningspolitikken. Myten ga fornorskningen “mening” og en forklaring på hvorfor og hvordan samene skulle fornorskes, skriver hun.

Funnene hennes er også interessant for innvandringsdebatten. Religiøs nasjonalisme er på frammarsj når vi ser på FrP og debatten om kristne verdier. Religionsviter Torkel Brekke betegner FrPs retorikk som uttrykk for en type “etnisk-religiøs nasjonalisme”.

– Analysen min bekrefter at konservative bibeltolkninger ofte er de mest motstandsdyktige i historien, sier Persen i et intervju med meg.

Kulturhistorikeren fant også materiale som minnet om hijabdebatten:

– For eksempel måtte jeg med engang tenke på hijabdebatten da jeg fant ut at eldre samiske kvinner helt bevisst dekket til hodet med den røde kvinneluen (ládju). Det var en måte å vise motstand på. Misjonærene hadde jo tidligere forbudt kvinneluene, fordi de trodde at djevelen bodde i samekvinnenes hornluer.

I oppgaven siterer hun kirkehistoriker Dag Thorkildsen som mener at nasjonalreligiøsitet er et undervurdert studiefelt i nasjonalismeforskningen

Hun fortalte også om spennende funn i Nasjonalbibliotekets nettarkiv om nordområdene. En spennende nettside som jeg forhåpentligvis kan skrive mer om senere.

Oppgaven vil bli publisert i slutten av oktober.

>> les intervjuet med Bente Persen

>> last ned oppgaven: “At bringe dem fram til mands modenhet” : en studie av fornorskningen av samene i Porsanger, 1880-1980

SE OGSÅ:

Er folketroens troll demoniseringer av samene?

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som…

Read more

Kikket legemiddelindustrien i kortene

(Lenker oppdatert 21.9.2020) De fleste antropologer studerer heller uteliggere, ungdommer eller flyktningkvinner enn mektige menn i dress. Silje Hansen Kjenseth derimot har valgt å studere makten. Hun har vært på feltarbeid i legemiddelindustrien.

Masteroppgaven Legemiddelindustrien i Norge: kapitalister eller idealister? En studie av et legemiddelfirmas opplevelse av egen situasjon er nettopp blitt publisert.

Legemiddelindustrien er mektig og omstridt. En av de mest hårreisende sakene gjelder legemiddelindustriens bestrebelser for å forhindre at fattige land får tilgang til billig AIDS-medisin.

Men oppgaven kommer ikke med avsløringer, den stiller ikke legemiddelindustrien til veggs. Den handler mer om å få fram de ansattes “point of view”. Det er (i hvertfall etter en første rask lesing) en ganske snill oppgave som viser at makta ikke nødvendigvis trenger å være redd for antropologer. Resultatet av slike oppgaver blir gjerne at tingene ikke er så svart-hvit som vi gjerne tror.

De “slemme kapitalistene” er ikke så slemme likevel. Også i legemiddelindustrien er det mange reflekterte mennesker og saken har alltid mange sider. “På grunnlag av mine informanters opplevelse kan jeg ikke kategorisere legemiddelindustrien i Norge som verken kapitalister eller idealister”, skriver antropologen.

Noe av det mest interessante ved oppgaven er kanskje at hun i det hele tatt slapp inn og ble godt tatt imot. Masterstudenten fikk en 50%-stilling, kontorplass og 100kr i timen. Hun trengte ikke engang å anonymisere firmaet Schering-Plough der hun var på feltarbeid hos. Samtidig er jeg ikke sikker på om det er ok å bli betalt av informantene sine – spesielt i dette tilfellet.

Jeg er alltid overrasket over at antropologer ser seg nødt til å skrive noen ord om “feltarbeid i eget samfunn”. Det er nettopp slik som Silje Hansen Kjenseth skriver: Ens “egne” samfunn kan framstå som ganske eksotisk og fremmed:

Mitt feltarbeid kan på en måte ses som gjort i eget samfunn, men på en annen måte overhodet ikke. Jeg oppfattet ikke meg selv som en del av legemiddelindustrien da jeg gikk inn i feltarbeidet mitt. På tross av at jeg lever i samme land som mine informanter, var dette en totalt ukjent verden for meg.

På tross av at feltarbeidet mitt har foregått i eget samfunn, har jeg møtt på store språklige utfordringer. Dette i form av det jeg vil kalle faglige uttrykk innen forretningsverdenen og ”legeprat”. Med min ikke-medisinske bakgrunn og manglende evne til å forstå forkortelser og spesielle uttrykk innen forretningsverdenen, har samtalene jeg har deltatt i til tider krevd mye av meg.

>> last ned oppgaven fra UiOs digitale bibliotek

SE OGSÅ:

På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

– Antropologi må være maktkritikk

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

– Lite forskning på elitene

Medicine as power: “Creates new categories of sick people”

“Ethnographic perspectives needed in discussion on public health care system”

(Lenker oppdatert 21.9.2020) De fleste antropologer studerer heller uteliggere, ungdommer eller flyktningkvinner enn mektige menn i dress. Silje Hansen Kjenseth derimot har valgt å studere makten. Hun har vært på feltarbeid i legemiddelindustrien.

Masteroppgaven Legemiddelindustrien i Norge: kapitalister eller idealister?…

Read more