master-/ hovedoppgaver | antropologi.info

På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

Published on August 23, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, idrett, individ og samfunn, kropp, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere.

Antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen har reist Norge rundt på fotballkamper og hengt på puber til langt på natt for å studere det sterke fellesskapet blant supporterne i Klanen. Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Dataene er samlet inn fra fotballsesongen 2006.

Hun skriver:

Ideen til denne oppgaven begynte etter mitt første besøk på en fotballkamp med Vålerenga for noen år tilbake. Interessen for fotballsupportere ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan Klanen beveget seg på tribunen. Jeg ble mer fascinert av supporterne enn det som foregikk på banen.

Det som hovedsakelig fanget oppmerksomheten min, var måten alle supporterne samstemte både syngingen og bevegelsene på. Alle visste hvilke bevegelser som skulle gjøres når og hvilke sanger som skulle synges når. I tillegg hadde alle samme kroppsspråk og reaksjoner i forhold til spillet på banen. Dette kunne da ikke være tilfeldig? Det var slike observasjoner som pirret min antropologiske nysgjerrighet og gjorde at jeg hadde lyst til å se på hva som ligger bak denne aktive deltagelsen.

Med dette som bakgrunn for oppgaven, vil jeg nå legge frem avhandlingens sentrale problemstilling: Jeg skal undersøke hvordan fotballsupportere tilegner seg fellesskapet gjennom kroppslig erfaring og tilstedeværelse på tribunen?

Antropologen viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen:

Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.

Supporterkulturen, skriver hun, kan bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet der kollektiv smerteopplevelse er sentral:

Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970).

Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.

Elisabeth Skoglund Johnsen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt “tradisjonelle” småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.

>> last ned oppgaven “Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere” (pdf, 1.4 MB )

OPPDATERING (7.12.07): Oppgaven kom nettopp ut som bok, se Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Fotball er blitt et viktig tema i antropologien i det siste, se tidligere omtale:

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

Play as research method – new Anthropology Matters is out

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. …

Hijab: – Angrip selve undertrykkelsen, ikke symbolene!

Published on August 16, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, islam, kjønn, master-/ hovedoppgaver, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Nettstedet Kilden intervjuer antropologen Kristin Engh Førde som har skrevet en masteroppgave om unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener at man i den offentlige debatten om hijab ofte tillegger selve sløret for stor betydning:

Hijab berører maktspørsmål, men ofte på andre måter enn vi tror. Det viktige er jentenes rett til å gjøre egne valg, og bestemme over eget liv. Hvis hijaben gjør det enklere å forfølge en egen karriere enn det ville vært uten, så er det et argument for å tillate bruk av hijab på skoler og arbeidsplasser. Det kan gjøre jobb og karriere til en mulighet for flere. Hvis målet er å utvide kvinners handlingsrom, tror jeg egne penger er veldig mye viktigere enn klær og symboler.

Men det er ikke dermed sagt at ikke tvang og overgrep forekommer blant jentene som bruker hijab, understreker antropologen. “Men for disse er hijaben gjerne ett av de mindre problemene. Mitt råd er å angripe selve undertrykkelsen, ikke symbolene”, sier hun.

Kristin Engh Førde fant ut at motivene for å bruke hijab er mangfoldige. Men de er alle knyttet til femininitet, og som regel til respektabilitet – til det å være ei skikkelig jente.

>> les hele saken i KILDEN

>> last ned hele oppgaven

OPPDATERING: Oppgaven fikk plutselig omtale i flere aviser:

Muslimske kvinder trætte af medlidenhed: Medlidenhed er lige så uvelkommen som kritik, viser norsk undersøgelse om muslimske kvinders brug af tørklæder (Kristeligt Dagblad, 28.8.07)

Lei av medlidenhet: Jenter med hijab føler at folk ser på dem som objekter (Vårt Land, 3.9.07)

SE OGSÅ:

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Å leve med hijab – to nye studier

Kristne om hijab, sex og homofili

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam – antropologi.info-intervju med Christine M. Jacobsen

Unge muslimske kvinner – Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim

Hijab berører maktspørsmål, men ofte på…

Drar på feltarbeid i Gated Communities i Sør-Afrika

Published on August 3, 2007 by lorenz Posted in byforskning, individ og samfunn, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Nanette Andersen skal om en drøy måned dra til Sør-Afrika for å studere “forestilt fare” i Gated Communities i Sør-Afrika. Gated communities er avgrensende boområder med murer og vakter. På bloggen i Nyhedsavisen presenterer hun prosjektet for sitt “speciale”:

Hvad skal jeg så undersøge? Jo jeg skal undersøge “forestillet fare”- og altså håndteringen af fare i Cape Towns Gated Communities. Et Gated community er et bofællesskab som er baseret på fysisk sikkerhed, dvs. at der er vagter, mure og andre teknologiske sikkerhedsløsninger i området.

Jeg vil undersøge:

– Hvilke forestillinger har beboerne om fare?

– Hvordan opstår og påvirkes forestillet fare gennem sociale relationer?

– Hvad betyder det for folk, at bo i et gated community i forhold til deres følelse af sikkerhed?

– Hvordan navigerer beboerne mellem omgivelserne udenfor og inde bag murene i dagligdagen?

Dvs. at jeg både skal arbejde med den psykologiske kognition, samt adfærd, påvirkninger og sammenhængene mellem disse.

Som de fleste antropologer har hun allerede et personlig forhold til regionen hun skal dra til: Hun har tidligere vært sørafrikansk gift og har reist landet rundt med sin ryggsekk.

Hun har tenkt å blogge mer fra Cape Town.

>> les hele saken i Nyhedsavisen

SE OGSÅ:

Ethnographic Research: Gated Communities Don’t Lead to Security

Thomas Hylland Eriksen: “Jakten på trygghet gjør oss utrygge”

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Nanette Andersen skal om en drøy måned dra til Sør-Afrika for å studere "forestilt fare" i Gated Communities i Sør-Afrika. Gated communities er avgrensende boområder med murer og vakter. På bloggen i Nyhedsavisen presenterer hun prosjektet for sitt "speciale":

Hvad skal…

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Published on August 3, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Prinsesse Märtha Louise vil starte en ny alternativ skole, for blant annet lære folk å komme i kontakt med engler. Mens PR-rådgiver Hans Geelmuyden mener at slike utspill skaper en avstand til kongefamilien, betegner antropolog Aina Engtrø Solem prinsessens tro på noe overnaturlig – på spøkelser, engler og hjelpere som svært utbredt. Ifølge Solem er Märtha Louise slett ikke ekstrem, leser vi i Adressavisa.

Antropologen skrev sin hovedoppgave ved NTNU om healere i Trondheims-området og sier:

– Gjennom arbeidet mitt kom jeg borti en svensk healer som hadde flere tilhengere i Trondheim. Hun hevdet at hun kunne helbrede ved hjelp av energier hun hadde fått fra overjordiske vesener. En amerikansk guru snakket om pleiadefolk og om muligheten til å endre en persons DNA.

– Når jeg leser nettsiden til Märtha Louise, fremstår hun som relativt nøktern. Hun er jo en kristen prinsesse, og snakker om engler. Det er veldig vanlig i alternative miljøer, og det er noe folk kan svelge.

>> les hele saken i Adressa

Til Aftenposten sier sosialantropolog Tian Sørhaug at utspillet har sammenheng med Harry Potter-hysteriet. Han tror mange vil se prinsessens nyreligion som en videreføring av en naturlig kulturell strømning.

SE OGSÅ:

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

For mer forskning på “det esoteriske”

New book: Divination and Healing: Potent Vision

Hansen, Kenneth (2006): A better life in a better world. The search for community and well-being among spiritualists in contemporary London

Det lukkede rommet rundt arbeiderklassen: Oppgave om arbeiderklasseidentitet (del I)

Published on June 18, 2007 by lorenz Posted in Europa, fattigdom, individ og samfunn, klasse, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hva og hvem er arbeiderklassen er i dagens samfunn? Hvilken betydning og hvilke verdier ligger i begrepet? Hva er det så igjen av arbeiderklassen når de klassiske industriarbeidsplassene forsvinner? Antropolog Gjertrud Lian har skrevet en spennende hovedoppgave, basert på et ganske omfattende feltarbeid i en arbeiderklassebydel på østkanten i Newcastle.

Mange informanter er arbeidsledige og ser seg som fattige. Området er preget av lav sosial moblitet: Engang arbeiderklasse, alltid arbeiderklasse. Dette skyldes både den rådende økonomiske politikken og deler av “arbeiderklassekulturen”. Utdanning, for eksempel, distanserer informantene seg fra:

Det å jobbe seg opp verdsettes høyt. Videre uttrykker ’hardt arbeid’, ’fysisk arbeid’ eller å få ’gjort et godt dagsverk’ grunnverdier i arbeiderklassen. Selv om utdannelse, i alle fall i teorien, har blitt tilgjengelig, synes det å ’jobbe seg opp’ fortsatt å være høyest verdsatt. Dette er tydelig i diskusjoner om utdannelse versus det å gå i lære.

Svært mange gir uttrykk for at det ikke er bedre å ta høyere utdanning enn å jobbe seg opp. Folk understreker sitt poeng med å vise til at det har holdt for de fleste av dem å ta fagutdanning. Man trekker frem seg selv og sine naboer, venner og familie for å illustrere. Man trenger ikke utdannelse for å ha et anstendig liv, blir jeg forklart. Dette er et tydelig tegn på at man anerkjenner arbeiderklassens kjerneverdier og dermed også til sine egne valg.

Informantene har liten kontakt med middelklassen. Man holder seg til dem man definerer som like en selv, skriver hun:

Det er også en klar idé om hvem som er ’de andre’. De andre oppleves som radikalt forskjellig fra en selv, ofte som noen man ikke trakter etter å likne, og noen man mener man ikke har noe til felles med. Denne klare delingen mellom oss og de andre er med på å skape et lukket rom rundt arbeiderklassen, et rom som vi skal se kommer til uttrykk både sosialt og fysisk, og som er selve kjennetegnet på denne innovervendtheten.

Disse trekkene, som sammen utgjør innovervendthet, forsterkes ytterligere av makrostrukturelle trekk. Det er stor arbeidsledighet på østkanten og mange folk er trygdet. Folk opplever at de er avhengige av støtten de får fra myndighetene. Dette gir, som vi skal se, en sterk opplevelse av fattigdom. Kapitaltilgang styrer også muligheter til å forflytte seg mellom sosiale og fysiske rom, som dermed oppleves som ikke bare kulturelt, men også økonomisk, lukket.

Antropologen mener:

Ved å distansere seg fra utdanning, slik vi har sett at man gjør, fratar man seg selv en konkret mulighet for sosial mobilitet. Det samme gjør seg gjeldende når man danner bilder av middelklassen som kalde og materialistiske. Ved å bygge opp, erkjenne og støtte verdier i egen kultur (blant annet hardt fysisk arbeid som læringsinstitusjon og rå og direkte humor), ved å gi seg selv kreditt på den måten, reduserer man sin egen mulighet til å ta i bruk andre ressurser. Man styrker sitt eget selvbilde ved å distansere seg fra mulig bruk av andres ressurser.

Det er forresten ingen etniske minoriteter blant informantene. Selv om nesten alle butikker på hjørnet drives av folk med minoritetsbakgrunn bor de fleste innvandrere på den andre siden av byen. For mange var antropologen den eneste utlendingen de kjente.

>> last ned oppgaven

(Part II om oppgaven følger)

SE OGSÅ:

For mer fabrikkantropologi

Nyrike er annerledes

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!